RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Går til angrep på SV:

Røe Isaksen: - Flere fattige familier er en direkte konsekvens av økende innvandring


Torbjørn Røe Isaksen mener SV ikke tar hensyn til at økt innvandring er en hovedårsak til økt barnefattigdom.
Torbjørn Røe Isaksen mener SV ikke tar hensyn til at økt innvandring er en hovedårsak til økt barnefattigdom.
Sist oppdatert:
Høyre-topp til frontalangrep på SV.

- SV velger konsekvent å ikke omtale innvandring som en hovedårsak til økningen i familier med vedvarende lavinntekt. Det passer ikke inn i deres virkelighetsbilde, hvor skattelettelser skal være syndebukken.

Det sier næringsminister Torbjørn Røe Isaken (Høyre) til Nettavisen.

Han er oppgitt etter å ha lest SVs alternative statsbudsjett, der partiet blant annet anklager regjeringen for å sette velferdsstaten i fare med sine skattekutt, samt å gi regjeringen skylden for økte ulikheter som spesielt fører til barnefattigdom.

Les også: Ingebrigt Steen Jensen om asyl og innvandring: - Dette er ikke Norge, hva skjer?

«Stadig flere barn vokser opp i fattige familier i Norge. I dag gjelder dette over 100 000 barn. Dette er en av de verste konsekvensene av de økende forskjellene. Å vokse opp i fattigdom i Norge handler om ikke å ha mulighet til å delta på lik linje med andre barn. Risikoen for å falle utenfor er større for barn fra lavinntektsfamilier. Et av de mest treffsikre tiltakene for å få barnefamilier ut av fattigdom, er økt barnetrygd», skriver SV under et bilde av fire hvite barn.

I 2015 ble det for første gang registrert at over 10 prosent av barn levde i familier med såkalt «vedvarende lav inntekt».

Les også: Alle partier i opposisjon vil øke skattene - MDG «redder kloden» med over 30 milliarder avgiftsøkning

- Direkte konsekvens av innvandring

SV angriper i sitt budsjett regjeringen blant annet ved å omtale forskjellige skatter som årsak til større ulikhet. Men når de foreslår å øke antall kvoteflyktninger til 5000, problematiserer de ikke sammenhengen mellom innvandring og fattigdom.

Les også: Jon Helgheim (Frp): - Vi roter bort så sinnssykt mye penger på innvandring

Dette får Røe Isaksen til å reagere. 

- Flere fattige familier er en direkte konsekvens av økende innvandring fra land hvor mange ikke har formell utdannelse. Blant flyktninger vet vi at kun 51,4 prosent har grunnskoleutdannelse. Da må vi ikke la oss overraske over at det tar tid før flyktninger kommer i arbeid, og at de følgelig har en anstrengt økonomisk situasjon, sier han.

Han viser til Brochmann 2-utvalgets beskrivelse av denne sammenhengen:

«Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.»

SSB-tallene viser at nær all økning av fattige barn de siste ti årene har skjedd i familier med innvandringsbakgrunn - og at familiene fra land som Somalia, Syria, Irak og Afghanistan troner soleklart øverst på statistikken.

Les også: UDI-sjef Frode Forfang: - Vi sier folk har rett til å søke asyl, men vi mener det egentlig ikke


Les også: Sylo Taraku: - En mer regulert flyktningpolitikk er en mer human politikk

Færre oppgir å ha materielle mangler

Han mener likevel ikke at disse tallene forteller hele sannheten:

- Spør man familiene selv, vil trolig mange oppleve at de har fått det vesentlig bedre i sin livssituasjon etter at de kom til Norge. Andelen som oppgir at de har materielle mangler i SSBs levekårsundersøkelse er 4,9 prosent. I 2004 var tallet 9 prosent.

- Det er en omfattende satsing på offentlige tjenester mot denne gruppen, for eksempel gratis kjernetid i barnehagen, fritidsaktiviteter og øvrige tjenester slik som skole, helse og eldreomsorg. Disse tjenestene regnes ikke inn i ulikhets- og fattigdomsstatistikk, påpeker han.

Les også: Somaliere er de mest fornøyde innvandrerne i Norge

- SV gjør velferdsstaten mindre bærekraftig

Røe Isaken peker på at Brochman-utvalget var klar på at lønnet arbeid var den eneste veien ut av lavinntektssituasjonen.

- Vi gjennomfører nå en inkluderingsdugnad, slik at flere innvandrere kommer i arbeid. Vi reformerer introduksjonsprogrammet, med vektlegging nettopp på kvalifisering til arbeid. Og vi styrker arbeidslinjen, blant annet gjennom aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. SV satser mest på å forsterke stønadslinjen. Det gir ikke en varig vei ut av fattigdom, og bidrar til å gjøre velferdsstaten mindre bærekraftig, konkluderer han.

SV: - Frekt å skylde på innvandringen

Kari Elisabeth Kaski mener Røe Isaksens angrep er malplassert.

- Det som er viktig er å gjøre noe for de over 100 000 barna som vokser opp i fattige familier, uavhengig av hvor foreldrene deres kommer fra, sier Kaski.

Kari Elisabeth Kaski

- Tallet på barn i fattige familier har under denne regjeringen også økt i familier som ikke har innvandrerbakgrunn. Ulikheten øker i Norge, det tror jeg mange nordmenn merker. Det er frekt av regjeringen å skylde på innvandringen, når de selv forsterker ulikheten gjennom sin usosiale politikk.

På direkte spørsmål om hun ser en motsetning i ønskene om flere flyktninger og å redusere barnefattigdommen, snakker Kaski rundt spørsmålet.

- Mitt poeng er at barnefattigdommen i Norge øker uavhengig av innvandring. Det samme gjør forskjellene. Det er ikke grunnlag for å si at økende forskjeller i Norge skyldes innvandring alene. Derfor mener jeg det blir for enkelt når regjeringen skyver innvandring foran seg i stedet for å føre en politikk som reduserer ulikheten og barnefattigdommen i Norge. Tvert i mot fører regjeringens politikk til økte forskjeller.

[Etter publisering er ordet "alene" lagt til i sitatet overfor]

- Vi er enige i at det er viktig å få foreldre i arbeid om færre barn skal måtte vokse opp i fattige familier, og derfor har vi blant annet satt av penger til 1000 flere tiltaksplasser enn regjeringen og styrker jobbsjansen for å få innvandrerkvinner i arbeid. Faktisk har regjeringen begrenset tiltak for nettopp den gruppen som Røe Isaksen etterlyser, gjennom at de stengte kvinner som har mottatt sosialhjelp ut fra Jobbsjansen.

- Samtidig må vi sikre familiene nok å leve av, og for ikke å skape fattigdomsfeller som holder folk utenfor arbeidslivet, slik behovsprøvde støtteordninger gjør. Det siste er det regjeringen har satset på og det kan føre til at flere kvinner holdes utenfor arbeidslivet.

- I tillegg foreslår vi å styrker kommuneøkonomien og bostøtta. Bostøtta vil gå direkte til de fattige familiene, og kommuneøkonomien gjør at kommunene kan innføre flere tiltak for disse familiene, styrke sosialhjelp og gi rom for å ikke avkorte sosialhjelpen mot barnetrygden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere