Det siste døgnet har flere personer blitt navngitt i sosiale medier som den siktede drapsmann i Kongsberg. Denne uthengingen gjorde at politiet i Kongsberg valgte å gå ut med mer informasjon om den virkelige gjerningspersonen: En 37 år gammel dansk statsborger som har bodd flere år i Kongsberg. Han er islamsk konvertitt.

Les også: Drapene i Norge går verden rundt: - Blodig drap med pil og bue

Spredninger av bilder har vært såpass ekstreme at politiet valgte å gå ut med en oppfordringer under pressekonferansen kl. 10 torsdag.

- En oppfordring. Det spres nå nye bilder og filmer med ganske dramatisk innhold på sosiale medier. Vær så snill og slutt med det, sa sa politimester Ole Bredrup Sæverud på pressekonferansen.

Les også: Her er terrorist Espen Andersen Bråthens advarsel

Han minnet om at barn er på sosiale medier og kan bli eksponert for dette innholdet.

I tillegg har altså flere personers navn og bilder blidt spredt av utenlanske kontoer på blant annet Twitter.

Tysk politi: «Fake news»

Alle nett-trollene som spredte feilinformasjon på Twitter, skapte også sterke reaksjoner.

- Her er det et kraftig behov for å tilbakevise uriktige påstander. Dette gamle bildet viser en mindre kjent tysk YouTuber som absolutt ikke har noe å gjøre med dagens hendelser, skriver en av personene på Twitter, som legger ved foto av en av de falsk Twitter-postene.

Tysk politi sendte torsdag formiddag ut en melding om at dette var «fake news». Flere av Twitter-meldingene henviste til idenitifisering som hadde skjedd i norske medier, noe som var rent oppspinn.

- Ulovlig ærekrenkelse

- Hvis noen retter en drapsanklage mot navngitte personer i offentligheten, så er det helt klart en ulovlig ærekrenkelse, sier fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk til Nettavisen.

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, påpeker overfor Nettavisen at ærekrenkelser er ulovlig men ikke direkte straffbare. Det reguleres av Skadeserstatningsloven § 3-6a og ikke Straffeloven.

- Å identifisere noen som overhodet ikke har noe med saken å gjøre, som gjerningsmann bak en slik handling, er i utgangspunktet ærekrenkende og medfører erstatningsansvar overfor den personen, sier Wessel-Aas.

Aas Olsen påpeker at det er lov å ærekrenke andre personer, og at de færreste ærekrenkelser medfører erstatningsansvar. Hva som medfører erstatningsansvar, er en skjønnsmessig vurdering. At en fotballspiller gjorde en elendig jobb under landskampen eller at en politiker er en dust, er krenkelser som ikke havner i domstolen.

Les også: Kurt så mannen angripe: - Grusomt å høre ofrene skrike

Det gjorde derimot ærekrenkelsen av forfatter Sumaya Jirde Ali (23). Høyesterett straffet en 71 år gammel kvinne med 25.000 kroner i bot for sjikane. Kvinnen hadde skrevet «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug».

Les egen Nettavisen-kommentar om dommen: Jo, det finnes faktisk visse grenser

- Å påstå at noen har gått rundt i Kongsberg og skutt noen med pil og bue, er etter mitt skjønn en enda hardere påstand, sier Aas Olsen.

Han sier at loven ikke skiller mellom vanlige medier og sosiale medier, og at påstander fremsatt av privatpersoner på for eksempel Facebook eller Twitter, er like ulovlige som påstander fremsatt i vanlige medier.