Mandag offentliggjorde Kulturrådet hvilke kunstprosjekter som skal få kunstnerskapsstøtte i millionklassen de neste årene.
I år var det rekordmange som hadde søkt om kunstnerskapsstøtte, ja faktisk hele 39 i tallet. Men Kulturrådet falt til slutt ned på seks av dem og la med det 33 av søknadene til side.
Dette er de som har får årlig kunstnerskapsstøtte fra 2023 til 2026:
- Fiksdal Dans Stiftelse får 13,4 millioner kroner
- Daniel Mariblanca og 71 bodies får 11 millioner kroner
- De Utvalgte får 13 millioner kroner
- Elle Sofe Company får 11 millioner kroner
- Stiftelsen Vinge/Müller får 14,2 millioner kroner
- Mia Habib Productions får 12,6 millioner kroner
Støtten til de seks scenekunstkompaniene, til den nette sum av 75,2 millioner kroner i alt, skal «løfte frem både etablerte og nye kunstnerskap, og sikre både sjangermangfold og geografisk spredning».
Nytt sløseri-krøll i Kulturrådet: Mange forstår ikke dette enkle prinsippet
– Umulig å ettergå
En som har tatt del i den til tider betente og stormfulle debatten vedrørende Kulturrådets kunstnerskapsstøtte er Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen. Han la mandag ut et innlegg på Facebook der han deler sine tanker om Kulturrådets beslutning.
Søberg reagerer blant annet på måten disse seks kandidatene har blitt plukket ut.
– Noe som gjør det umulig å ettergå prioriteringene er at skattepenger blir fordelt basert på «kunstnerisk skjønn», og bare det. Når staten kan styre basert på så vage kriterier kan saksbehandlerne i praksis putte hva de vil inn i dette skjønnet - alt fra en oppriktig vurdering av kunstnerisk håndverk, til politiske overbevisninger og i verste fall personlig motstand mot søkerne, sier Søberg til Nettavisen.
Det kan lønne seg å lyve: Harde påstander i NRK-dokumentar
Mener naken-sjokkeffekten er brukt opp
Han sier at han synes hver av de som får støtte er dyktige på hver sin måte, men at en merkelig fellesnevner hos flere er at dette også overlapper med Kulturrådet sine egne politiske kampsaker. Søberg nevner økologi, kompleks forståelse av kropp og rom for marginaliserte ikke-binære.
– Et annet gjennomgående tema er fokuset på kunstnernes egen kropp. Det er sikkert mye man kan si om sin egen navle, men det vil i liten grad treffe et publikum. Sjokk-effekten av at en kunstner tar av seg trusa er brukt opp. Da blir det fort gjort å sitte igjen med navlebeskuelse på små teaterscener, igjen og igjen, sier han.
Søberg sier han ikke synes det er et problem at noen er nakne på scenen, men at det heller ikke er et verdifullt poeng som staten trenger å bruke titalls millioner skattekroner på å finansiere.
– Nakenhet finner vi gratis på internett, er jeg blitt fortalt, sier Sløseriombudsmannen.
Dette er kuttene som du ikke vil høre Vedum skryte av
Kontroversielle Traavik mister støtte
En av de som måtte innse at søknaden sin havnet i avslagsbunken, var Morten Traavik og hans Traavik.info. Hans kritikk av kulturrådets prioriteringer og vurderinger har tidligere skapt mye rabalder.
Traavik satte i 2021 opp det kontroversielle teaterstykket Sløserikommisjonen. Oppsetningen kom i kjølvannet av kontroversene rundt Sløseriombudsmannen, Are Søberg, som i enkelte kretser i kultur-Norge ble beskyldt for å sjikanere og hetse navngitte kunstnere. Søberg selv bidro selv i Sløserikommisjonen-prosjektet og samarbeidet med Traavik om dette.
Traavik har ifølge ham selv fått støtte de siste 20 årene, men nå har Kulturrådet skrudd igjen støttekrana for hans teaterkompani Traavik.info. Overfor Subjekt og Aftenposten raser kunstneren.
– Dette får ødeleggende konsekvenser. Vi må skru kranen igjen helt, sier Traavik til Aftenposten.
Bitter strid i kunstfeltet: – Blar opp en kvart million til den som kan bevise dette
Stusser over Kulturrådets beslutning
Sløseriombudsmannen stusser også over at Traavik ikke får forlenget støtten fra Kulturrådet.
– Det overordnede målet til Kulturrådet er blant annet å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig, og å sørge for at Norge har et mangfoldig kunst- og kulturliv. Ingen av de andre kompaniene kommer i nærheten av å fylle disse målene så godt som Traavik.info, sier Søberg.
Han synes også det er interessant at også kompaniet Susie Wang ikke ble prioritert, da disse har et sterkt kunstnerisk omdømme, samtidig som de har begeistret mange med utsolgte forestillinger på nasjonalmuseet den siste tiden. Søberg tror de disse to søknadene ble lagt til side på grunn av at de var apolitiske.
– De viste verken tissen eller rumpa på scenen, og de skrev i siste søknad at de planla forestillinger med «populærkulturelle og gjenkjennelige sjangergrep». Alle tre punktene er antagelig store feilgrep om man vil søke statsstøtte, sier Søberg.
– Gjør oppriktige vurderinger
Til Nettavisen sier utvalgsleder hos Kulturrådet, Peder Horgen, at det er et poeng at staten ikke skal styre kunsten og legge tydelige føringer for hva som skal få støtte.
– Nettopp derfor har vi et system på armlengdes avstand fra politikerne som består av et bredt panel av fagfolk, som hele tiden skiftes ut. Jeg mener Norge kan være både fornøyde og stolte over at statlige kulturkroner fordeles gjennom dette systemet, som heter Kulturrådet, sier Horgen til Nettavisen.
Han poengterer at det ligger flere kriterier til grunn annet enn det kunstfaglige skjønnet, som gjennomføringsevne, budsjettering, formidlingsplaner.
– Jeg kan forsikre om at utvalgsmedlemmene gjør oppriktige vurderinger med den dypeste ansvarsfølelse, sier utvalgslederen.
Horgen kjenner seg ikke igjen i kritikken om at kandidatene som er valgt ut også deler politiske kampsaker med medlemmer i Kulturrådet. Han mener kunstnerskapene representerer ulike retninger og perspektiver – som igjen skaper mangfold.
– Det er feil
På kritikken fra Søberg om at kunstnerne som mottar støtte fra kulturrådet har et overdrevet fokus på egen kropp, sier utvalgslederen at det faller helt naturlig å bruke kroppen i kunsten.
– Det ligger i scenekunstens natur å bruke kroppen i kunstformidlingen. Når det unntaksvis er nakne kropper på scenen kan det ganske sikkert provosere flere enn Søberg, ikke desto mindre er det nok et poeng bak det. Uansett ville det vært et ufritt regime hvis staten skulle regulert støtten etter hvor mye eller lite klær det er i forestillingene, sier Horgen.
Avslutningsvis sier utvalgslederen at poenget om at kunsten skal gjøres tilgjengelig for flest mulig er viktig, og at det trekker opp når en søknad scorer høyt på dette.
– Det er feil at tildelingene ikke bidrar til å nå Kulturrådets overordnede målsetning, som korrekt gjengitt er «å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig».