Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer på nye tall fra FHI: Denne innvandrergruppen blir 17 ganger oftere innlagt med korona

FHI sier nye tall om forskjellene i smitte i «liten grad» kan forklares med bosted og yrke.

I nye tall fra Folkehelseinstituttet har de undersøkt over- og underrepresentasjon blant ulike grupper i samfunnet både når det gjelder smitte og sykehusinnleggelser.

Tallene viser at overrepresentasjonen er skyhøy for enkelte innvandrergrupper. Forklaringen som flere politikere, forskere og andre har pekt på, har vært at innvandrere ofte jobber i serviceyrker hvor det er mye kontakt med andre mennesker. Det har også vært forklart med trangboddhet, spesielt på Oslo Øst.

Les mer: Raymond Johansen vil ha tilbake kontrollen: - Det går en grense

FHI: Dette forklarer i liten grad

Men tallene viser at overrepresentasjonen gjelder over hele landet. Faktisk er overrepresentasjonen for enkelte innvandrergrupper enda høyre i resten av landet, enn i Oslo.

Pakistanske innvandrere som bor i Oslo, er opp mot 12 ganger oftere innlagt på sykehus for koronavirus. De er også fire ganger så ofte smittet.

Men ser man landet i sin helhet er det nært 17 ganger så ofte innvandrere fra Pakistan må legges inn, og de blir smittet åtte ganger så ofte som andre.

I en rapport fra FHI har de forsøkt å korrigere for ulike variabler, ved å sammenligne ulike grupper som er i samme situasjon, for eksempel bosted og yrke.

«Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i bekreftet smitte, innleggelser, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer med fødeland Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan ligger høyt både for andel som er innlagt, og andel av de testede som er positive. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn, bostedskommune og yrke», skriver FHI.

Les også: Tegnell: - Det er ingen tegn til at det roer seg ned

Det er også enkelte innvandrergrupper som ligger under snittet for nordmenn. Dette gjelder folk fra Kroatia, Chile, Brasil, Danmark, India, Tyskland, Sør-Korea, Romania, USA, Storbritannia og Kina.

Mens de største innvandrergruppene i Norge, som personer fra Polen og Somalia, er drastisk overrepresentert.

En annen faktor som kommer tydelig frem i tallene er at overrepresentasjonen er høyest når det gjelder innleggelser. Noe som tyder på at en del innvandrere blir i større grad syke av viruset.

Les mer: Før Norge stengte ned i mars 2020 var en vaksine klar: Derfor fikk vi den ikke

– Følger ikke reglene

Tidligere har enkelte Frp-politikere gått til angrep på regjeringen for å ikke få ned smitten blant innvandrere. Helseminister Bent Høie (H) har svart med at slike utspill bare bidra til stigmatisering. Samtidig har regjeringen forbedret informasjonen for innvandrere med koronainformasjon på ulike språk.

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim mener tallene viser at forklaringene med trangboddhet og yrke ikke lenger holder, og at det må stilles strengere krav.

Les også: - Nesten 100 barn i Storbritannia rammes ukentlig med sjelden senreaksjon etter koronasmitte

– Det er veldig lite som tyder på at det er en god forklaring. Det meste tyder på at deler av innvandrerbefolkningen i mindre grad bryr seg om å følge reglene, sier Helgheim og legger til:

– Jeg reagerer spesielt når en forsker sier på Dagsrevyen at det er fordi det er vanskelig for dem å være hjemme, at de taper penger, og det er kjipt å ikke møte andre. Det samme gjelder hele befolkningen. Men vi må gjøre det likevel, mener han.

– Hva bør gjøres?

– Vi har prøvd alt nå, med informasjon, og støtte til organisasjoner og mer til. Det eneste vi ikke har prøvd, er det samme som gjelder andre grupper det har vært bekymring for: Si at nå er det alvor, og at de må skjerpe seg.

Les også: FHI: Fra disse landene kommer innvandrerne med mest smitte i Norge

Helgheim viser til at regjeringen har kommet med strenge budskap til både studenter, ungdommer og utenlandsreisende.

– En stor årsak til mislykket integrering er at man ikke har samme krav og forventning til alle innbyggere. Vi har doble standarder for hva man forventer. Og jeg er veldig sikker på at denne holdningen fra myndighetene er grunnen til at man får folk som sier at det er ikke rart at innvandrere har høyere smitte, fordi det er vanskelig for dem. Det bidrar ikke til å endre adferd, sier han.

– Men hvis du er en stor familie på liten leilighet, er det vel tross alt vanskeligere enn en familie med stort hus?

– Dette er kjipt for alle på ulike måter. Det er ikke noe annet å si om det. Men det er lite som tyder på at det er årsaken til høy smitte. Det er ikke belegg for å si at trangboddhet er grunnen til at smitten er lavere, sier han.

Les mer: Har gjort alt for å unngå sykehus-kollaps. 10 måneder senere er kapasiteten i sykehusene den samme

– Er ikke dette en måte å sette opp et fiendebilde av innvandrere på?

– Nei, det skal vi ikke ha uansett. Men frustrasjonen bygger seg når myndighetene har doble standarder. Når man ikke stiller de samme forventningene og kravene til hele befolkningen. Det er det som skaper fiendebilde og frustrasjon, sier han og legger til:

– Jeg er av en helt annen oppfatning enn regjeringen. Jeg mener innvandrere er oppegående folk som vi kan få med på å følge reglene.

– Fristende, men ikke riktig

Leder for pandemisenteret ved Universitet i Bergen, Esperanza Diaz, mener det er langt fra så enkelt som Helgheim forklarer det.

– Det er fristende å forklare det med en variabel. Men det er ikke riktig. Det er mange ulike årsaker til dette, sier Diaz til Nettavisen.

Les mer: Er AstraZeneca-vaksinen bare 10 prosent effektiv mot sør-afrikansk mutant?

Hun forklarer at det er ingen fasit som tilsier en bestemt variabel, men at det er mange som fungerer samtidig.

– Sosioøkonomiske faktorer forklarer rundt halvparten av forskjellene. Mange innvandrere tilhører lavere sosioøkonomiske lag. En del kan forklares med informasjon og tilgang til det. Både forståelig med tanke på språk, men også tilpasset hverdagen din, sier hun.

Det er også viktig å merke at innvandrere oftere har jobber som er mest eksponert for sykdom, for eksempel i helse- og omsorg. Noen er også prisgitt andres håndtering av reglene. For eksempel arbeidsinnvandrere som bor i brakker hos arbeidsgiver.

– Alle de tingene kan sammen forklare mesteparten, men ikke alt. Det er nok andre variable som også spiller inn for å forklare hvordan man blir smittet, og sykdomsforløpet. Innvandrere blir for eksempel syke når de er 10 år yngre enn norskfødte. Det ligger noe bak der som vi enda ikke helt forstår, sier hun.

Les også: Drosjesjåfører tjener ned mot 40 kroner timen

– FHIs tall viser at det er større overrepresentasjon utenfor Oslo enn innenfor Oslo?

– Det varierer hvilke gruppe man ser på. Det er ikke nødvendigvis like mye testmuligheter og helsetjenester på samme måte i Oslo som andre steder. Også har det vært en politikk fra regjeringen om å plassere kvoteflyktninger utenfor Oslo-området de senere årene. Det kan bidra til at flere som bor utenfor har dårligere språkferdigheter.

Hun understreker at det er viktig at man ikke bare bruker tallene for å bekrefte teorier man har, men at man heller ser på helheten.Leder for pandemisenteret ved Universitet i Bergen, Esperanza Diaz, mener det er langt fra så enkelt som Helgheim forklarer det.

– Det er fristende å forklare det med en variabel. Men det er ikke riktig. Det er mange ulike årsaker til dette, sier Diaz til Nettavisen.

Hun forklarer at det er ingen fasit som tilsier en bestemt variabel, men at det er mange som fungerer samtidig.