Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer på Oslo-planer: - Byrådet prøver bare å feie over det som et vondt minne

Omstridte bekker:

Oslos miljøbyråd vurderer å åpne 30 nye bekker etter stans av bekkeprosjekt, og det får Frp til å se rødt.

Mandag kunne Nettavisen fortelle at byrådet i Oslo fortsetter arbeidet med å åpne flere bekker, til tross for at de måtte skrinlegge åpningen av Mærradalsbekken i Hovseterdalen etter at både kostnadene og protestene ble for store.

- Målet er fortsatt å hente flest mulig av Oslos mange bekker og elver​ fram. Om lag 30 strekninger til kan gjenåpnes fremover, fortalte miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) til Nettavisen.

Men byrådens uttalelser får Fremskrittspartiet til å steile.

- Det virker ikke som om byrådet har tatt lærdommen av prosjektet i Hovseterdalen på alvor, og at de bare prøver å feie over det som et vondt minne, sier Lars Petter Solås i Oslo Frps bystyregruppe til Nettavisen.

Se lista over bekkene som vurderes åpnet lenger ned.

Les også: Skrinlegger åpning av Oslo-bekk etter gigantsprekk

- Det blir kostbart

Etter grundige utredninger av bekkeåpningen på Oslos vestkant, økte prislappen fra 20 til hele 100 millioner kroner. Dermed sa Oslo-politikerne til slutt stopp.

Nå mener Solås at byrådet starter i helt feil ende, når de legger ut om sine ambisjoner.

- Også vi mener at det noen ganger kan være en god idé med bekkeåpninger, og at det er ting som tilsier at det er fornuftig og bra for lokalmiljøet. Men problemet med uttalelsene til Berg, er at hun setter seg et mål om å åpne 30 bekker, sier han, og legger til:

- Når målet er 30 bekker, så kommer antallet i skyggen av om det er fornuftig eller ikke. Det virker som om det viktigste er antallet, og ikke kvaliteten.

Han frykter også de enorme kostnadene planene vil kunne få, om et så stort antall bekkeåpninger gjennomføres.

- All erfaring tilsier jo at det blir kostbart, og det igjen understreker poenget mitt. Her må prosjektene vurderes enkeltvis, og man kan ikke sette seg et tallmål sånn som byrådet gjør her, sier Solås.

Se video av planene i Hovseterdalen:

- Burde vært en vekker

Frp ba i fjor sommer bystyret om å stanse planene om å gjenåpne bekken i Hovseterdalen, etter at de økte kostnadene ble kjent.

- Ingen fornuftige og tenkende mennesker kan være med på å bruke 103 millioner kroner på å skjære et friområde i to mot lokalmiljøets vilje, sa Solås til Nettavisen den gangen.

Også Høyre reagerte på kostnadsøkningen, og vurderte da å snu i saken, før et flertall i bystyret altså for to uker siden satte et endelig punktum for planene.


Solås mener det er to ting som må undersøkes nøye før man vurderer å åpne nye bekker, nemlig kostnaden og påvirkningen det vil ha på lokalmiljøet.

- De to tingene gjorde jo fullt utslag i Hovseterdalen, og det burde jo vært en vekker for byrådet. Skal man se på nye bekkeåpninger, så må man starte med de to punktene før man setter seg et mål om antall bekker, sier han, og understreker:

- Hvis man setter seg som mål å åpne 30 bekker, så vil de bruke så mye ressurser på å bare finne en bekk å åpne for å krysse av på lista. Da vil hensynet til kostnadene komme lenger bakover i rekka, det er det ingen tvil om.

- Ble ikke tillagt vekt

Da forprosjektet for planene i Hovseterdalen ble vedtatt av bystyret, var det store naboprotester mot planene - og 405 underskrifter mot åpningen av bekken ble levert til Oslo-politikerne, fordi de mente en bekk ville ødelegge for bruken av dalen.

- Jeg er stygt redd for at hensynet til lokalmiljøet vil bli nedprioritert igjen, og grunnen til at jeg sier det er jo fordi at lærdommen fra Hoveseterdalen er at hensynet til lokalbefolkningen var tydeligvis ikke viktig inntil prislappen kom, hevder Solås.

Han viser til at motstanden fra lokalmiljøet var der fra dag én.

- Det har vært innbyggerforslag også i bystyret mot bekkeåpningen, men da ble ikke det hensynet tillagt noen særlig vekt av bystyret. Jeg tror det var bare Frp som støttet befolkningen da forslaget ble behandlet, sier han.

Overfor Nettavisen mandag, viste Berg til at prosjektet legges på is på grunn av at det det blir mye dyrere enn opprinnelig antatt å åpne bekken, i tillegg til at er det stor motstand i lokalmiljøet på Røa og Hovseter mot å åpne akkurat denne bekken.

- Kan ikke bruke de summene

- Har Oslo råd til å åpne så mange bekker?

- Med den kostnaden som var på Hovseter, så er det åpenbare svaret nei. Vi kan ikke bruke de summene på å åpne bekker, rett og slett. I alle fall ikke uønskede bekker. Det som er naturlig er å se på litt åpninger i forbindelse med større prosjekter, som ved boligutvikling og utvikling av områder, sier Frp-politikeren.

Han mener det uansett er viktigst å lytte til lokalbefolkningen.

- Vi som politikere er valgt inn på vegne av befolkningen i Oslo, og hvis lokalmiljøet ikke ønsker en bekk, og argumentene er gode mot det, bør det legges vekk, sier Solås.

Les også: Går til kamp mot Carl I. Hagen: - Denne gangen trekker jeg meg ikke

Høyre: - Tok til fornuften

Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Anne Haabeth Rygg, er også glad for at planene i Hovseterdalen blir stanset.

- Jeg er veldig glad for at byrådet tok til fornuften og fulgte vår oppfordring om å skrote bekkeåpningen i Hovseterdalen på Røa. Det var et stjerneeksempel på et dyrt og dårlig prosjekt som ville redusert kvaliteten i et populært og mye brukt friområde, sier Haabeth Rygg til Nettavisen.

Men generelt er hun mer positiv til bekkeåpninger, og viser til at det var mens Høyre styrte Oslo at arbeidet med å gjenåpne bekker og vassdrag i Oslo for alvor startet opp.

- Dette arbeidet var en av årsakene til at Oslo ble kåret til Europeisk Miljøhovedstad i 2019. Jeg husker selv flere møter med et kompetent og engasjert miljø i Oslo Elveforum som ville starte opp dette arbeidet for omtrent 20 år siden. Deres innspill ble tatt inn i vårt arbeid, og resulterte i flere åpne strekninger langs byens elver og bekker, sier Haabeth Rygg.

Hun reagerer heller ikke på at Berg tallfester antall hun vil åpne.

- Om det skal åpnes 10, 30 eller 50 store og små bekker i Oslo de neste årene har jeg ingen sterke meninger om. Hvert enkelt prosjekt er unikt. Det viktigste er at gjenåpning av bekker er noe innbyggerne ønsker seg og at det blir en berikelse for området slik vi har flere gode eksempler på. Det er blant annet eksempler i Groruddalen hvor områder som tidligere bare har vært utrivelig og utilgjengelig krattskog har blitt populære turområdet. Det vil vi se mer av, sier hun.

Haabeth Rygg forteller at Høyre blant annet ønsker å gjenåpne nedre del av Alnaelva som i dag ligger i rør, og lede rent vann til vannspeilet i Middelalderparken som tidligere var en populær badeplass som på folkemunne ble kalt Tenerife.

- Da ville vi kunne fått en fantastisk badeplass for småbarnsfamilier også her, sier gruppelederen.

Byrådet: - Ikke mulig å si kostnaden

Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel, opplyser at det ikke er mulig nå å si hva planene om å gjenåpne bekker og elver vil koste.

«Bekke- og elveåpninger skjer i takt med byutviklingen eller i forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsledninger. De fleste prosjektene er foreløpig ikke utredet eller besluttet. For hvert prosjekt vil det bli gjort grundige vurderinger av nytte og kostnader, og før dette er gjort er det heller ikke mulig å si hva de vil koste», skriver byrådsavdelingen i en epost til Nettavisen.

Les også: MDG taper terreng på målingene: - Vi ser elementer av en tålegrense

I intervjuet med Nettavisen mandag, viste Berg også til hvorfor hun mener det er viktig å åpne bekker.

- Fra 1990-tallet til i dag er over 3000 meter av Oslos vassdrag gjenåpnet. De siste årene har vi for eksempel gjenåpnet Hovinbekken fra Økernområdet, ned mot Ensjø og gjennom Jordal, som har blitt flotte parkområder til glede for byens befolkning, sa hun, og utdypet:

- Dette er også bra for dyre- og plantelivet. I tillegg blir faren for flom og oversvømmelser av gater og kjellere mindre når bekkeløpene åpnes.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis