Mandag ble det kjent at Oslo innfører det strengeste nivået man har hatt av inngripende tiltak siden pandemien startet.
Byrådet stenger skoler og innfører forbud mot å ha besøk av mer enn to personer.
Gunnar Stavrum: Endelig tar jerngrep mot smitten - men frykten er at det kan være for sent
Etterlyser vurdering av fordeler og ulemper
I et Facebook-innlegg reagerer lege og forsker Henrik Vogt ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, på pressekonferansen byrådet holdt. Han savner en argumentasjon, og mener at byrådet ikke tydelig forklarer vurdering av fordeler og ulemper, og premissene bak tiltakene som innføres.
- Byrådet i Oslo kommer med de mest inngripende tiltakene til nå, men begrunner dem ikke skikkelig. Tiltakene kan være nødvendige, men jeg tenker dette med begrunnelse er svært viktig i seg selv, skriver Vogt.
- Når man kommer med tiltak i medisinsk sammenheng, så skal man vanligvis være i stand til å gi pasienten en forklaring - et argument - en avveining av pros and cons. Det handler om det som innen medisinsk etikk kalles «informert samtykke». Noe lignende bør også gjelde på samfunnsplan. Når «medisinen» handler om ting som innskrenker borgernes frihet, som i at man skal kunne få bøter for å møtes mer enn så og så mange hjemme, så blir dette også demokratisk viktig.
Les også: Innfører svært strenge tiltak: Nå gjelder dette i Oslo
Vaksinering har endret risiko for død
Vogt er spesielt opptatt av at vaksineringen av den mest sårbare befolkningen har endret risikobildet i pandemien:
- På pressekonferansen i dag, så nevnte ikke byråd Raymond Johansen og de andre ordet død eller dødelighet én eneste gang. Det er ingen døde av covid-19 i Oslo siden 7. februar. Altså på 5 uker. Dødeligheten til viruset er på vei ned på grunn av vaksinasjonene.
Et dødsfall er registrert i Oslo etter at Facebook-posten ble publisert.
Han viser til at byrådet i stedet snakker om smittetall, TISK, sykehusinnleggelser - og usikkerhet rundt eventuelle langtidsskader:
- Byrådet sier på pressekonferansen at de har gjort en grundig vurdering av forholdsmessighet, men gir ikke publikum noe fullstendig eller sammenhengende innblikk i denne. Og journalistene gjør ikke jobben sin, ikke en ber dem utdype sånn at vi får argumentet totalt sett.
- Bare for å konkretisere hva jeg er ute etter: På et sted i pressekonferansen så kunne Raymond Johansen sagt noe sånt som:
Jeg vet mange av dere har fulgt med på dødstallene i byen og fått vite at de er på null den siste måneden. Jeg forstår at man da kan lure på hvorfor vi gjør som vi nå gjør. La meg forklare: Hvis smitteøkningen fortsetter slik eller med noe forminsket styrke, så vil vi da og da få overskredet kapasiteten i TISK. Vi har dessverre ikke kapasitet til mer. Sykehuskapasiteten vil overskrides sånn og sånn tidspunkt, tror vi. Og hvis så og så mange blir smittet fra nå og til det og det tidspunktet så regner vi med at x antall mennesker vil kunne komme til å dø. I tillegg kommer sånn og sånn sykelighet. Her er mye usikkert, men slik har vi tenkt basert på råd fra FHI og Helsedirektoratet"
- Det er greit å ikke å vite alt. Det er mye som er usikkert. Og om de hadde kommet med den, er det god sjanse for at den fullstendige begrunnelsen ville vært god nok. Men folk bør vel ha et sammenhengende og fullstendig argument fra politisk ledelse. Dette skjer ikke slik jeg ser det. I stedet utelater man å snakke om den viktigste begrunnelsen for å gjøre tiltak: Død. Det kommer ikke noen sammenhengende begrunnelse eller argument for hva som nå står på spill, hvor mange som kan dø, hvor mange vi kan redde med å gjøre det vi nå gjør osv, skriver Vogt.
- Må kobles til død og sykelighet
Nettavisen har vært i kontakt med Vogt, som sier han står inne for kritikken.
- Overbelastede sykehus er i seg selv en svært alvorlig situasjon. Kan man ikke anse forsøk på å forhindre det som noe som i seg selv er helliggjørende?
- Jo, jeg er enig i at overbelastede sykehus er en alvorlig situasjon fordi det innebærer at folk - kanskje yngre med god helse også - ikke får den hjelpen de kunne fått og dermed dør. Det er alvorlig og har med solidaritet og tillit i samfunnet å gjøre. Så det er vektig i seg selv. Men også dette må kobles til død og sykelighet, sier Vogt til Nettavisen.
- Oppfatter du at stat og kommune har begrunnet tiltakene sine godt nok tidligere?
- Jeg tenker at begrunnelsene ikke har vært superklare på noe tidspunkt, men i starten så hadde man en debatt om dødelighet og slikt, og jeg oppfattet at den var der i alle fall. Men nå faller dødeligheten og dette aktualiseres derfor igjen, sier han.
Nettavisen har forelagt kritikken for Raymond Johansen, som ikke har ønsket å kommentere den. Byrådet opplyser derimot at «gjør grundige vurderinger i tråd med smittevernlovgivninger og at vurderingene er en del av byrådssaken med endringer i koronaforskriften». Den er så langt ikke offentliggjort.
Viken-begrunnelsen får også kritikk
Også forholdsmessighetsvurderingene som Helsedirektoratet har benyttet for de strenge regionale tiltakene i Viken, møter kritikk.
Smittevernloven §1-5 slår fast at forholdmessighetsvurderinger må gjøres for at tiltak skal kunne innføres med tvang.
I sin anbefalinger til regjeringen, er forholdsmessighetsvurderingene primært en oppramsing av problemene regjeringen står overfor.
Fakta: Helsedirektoratets forholdsmessighetsvurdering for Viken-tiltak
Forholdsmessighetsvurdering, smittevernloven § 1-5
Smittevernloven § 1-5 oppstiller grunnleggende vilkår for iverksetting av smitteverntiltak: Etter bestemmelsen skal tiltak være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlige etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det også legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.
Den britiske virusvarianten er nå dominerende i Viken. Smitten øker svært raskt i mange kommuner. Det er svært alvorlig at over halvparten av kommunene rapporterer store utfordringer med TISK-kapasiteten. Dersom kommunen mister kapasiteten til å smittespore, får man ukontrollert, skjult spredning. Det er derfor nå nødvendig raskt å iverksettes effektive generelle tiltak som samordnes mellom kommunene.
Antall sykehusinnleggelser øker raskt i Helse Sør-Øst. Dersom tallene fortsetter å stige i samme tempo, vil kapasiteten i sykehusene overskrides i løpet av noen uker. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for sykehusenes mulighet til å yte nødvendig helsehjelp også til andre pasienter.
Helse Sør-Øst melder at analysekapasiteten ved OUS ble overskredet i helgen. Analyser måtte overføres til andre laboratorier og svartiden ble lang.
---
Helsedirektoratet opplyser til Nettavisen at dette henger sammen med følgende kulepunkter fra FHIs vurdering:
- Til tross for stor innsats fra enkeltkommuner er situasjonen fortsatt den at Viken som fylke har høyt smittepress og økende insidens per 100 000 innbyggere. Målet er å snu utviklingen og få R under 1
- Sykehusene i Helse- Sør-Øst har en sterk økning i antall innleggelser. Dersom utviklingen fortsetter, vil kapasiteten kunne sprengen i løpet av få uker
- Sykehuslaboratoriene i Helse-Sør-Øst har kapasitetsproblemer på grunn av svært høy testaktivitet. Svartid har vært opp til 6 dager
- Felles tiltaksnivå for hele Viken sikrer bedre koordinering og gjør at råd og regler er enklere å forstå på tvers av kommunegrenser
- 7 av de 9 kommunene som ikke har hatt smitte de siste ukene er hyttekommuner som har mange tilreisende fra andre kommuner i Viken og Oslo i helger og vil trolig få en flerdobling av innbyggertallet i forbindelse med påsken
- De 2 resterende kommunene uten smitte hører til bo og arbeidsmarkedsregioner hvor senterkommunene har 14 dagers insidens på 249 og 442 per 100.000, slik at risikoen for smittespredning i regionene er høy.
Jusprofessor Anna Nylund mener den offentliggjorte vurderingen, i realiteten bare er en problembeskrivelse:
- Dette er en problembeskrivelse, ikke en drøftelse av hvorvidt disse tiltakene er nødvendige, altså hvordan hvert enkelt tiltak og tiltakene samlet sett bidrar til å redusere smitten slik at antallet sykehusinnleggelser synker og TISK-strategien fungerer, eller hvorfor de er forholdsmessige, altså en vurdering av fordeler og ulemper ved tiltakene samt hvilke alternative tiltak er mulige og en vurdering opp mot disse, skriver Nylund i en e-post til Nettavisen.
- Når man innfører flere tiltak samtidig er det også viktig å se på hvordan ulike kombinasjoner av tiltak virker. For eksempel: Kan man fjerne et av de mest inngripende tiltakene eller et tiltak med store negative konsekvenser uten at man mister så mye effekt, eller kan man erstatte et tiltak med et annet, forklarer professoren.
Helsedepartementet har ikke svart på spørsmål hvilke konkrete forholdsmessighetsvurderinger som er gjort av tiltakene som er innført.