Det hele startet med at Rana Issa, styremedlem i foreningen Masahat, publiserte et debattinnlegg i avisen Vårt Oslo mandag. Her argumenterte hun for at et svært veggmaleri på Hersleb videregående skole er rasistisk.

Foreningen Masahat formidler arabisk kunst og kultur i Norge.

– Dette fordi vi mener at kunnskap og vitenskap bekjemper rasisme. Når folk skjønner hverandres historier, så klarer vi å bekjempe rasisme. Det er det vi jobber med, sier styremedlemmet til Nettavisen.

Bildet hun reagerer på viser blant annet «en bevæpnet, amerikansk urbefolkning som venter på å angripe det fredelige, kristelige skipet til Christopher Columbus før det når land» og «Henry Stanley, som leder en safari i Afrika med halvveis nakne folk fra bushen som spionerer på ham fra bak trærne – og svarte tjenere som bærer hans forsyninger», skriver Issa.

Veggmaleriet «Geografien» er laget av den anerkjente kunstneren Axel Revold i 1927.

I midten av bildet er det en ung, blond og norsk gutt. For ham er moralen klar, skriver Issa: «Reis og krev en del av verden, og den skal bli din. Navnet ditt kommer til å bli skrevet inn i historien, og du blir like lykkelig som Pippi Langstrømpes pappa.»

– Maleriet hører til en tid da det koloniale systemet representerte en reell mulighet for fattige og ambisiøse menn og kvinner til å slå seg opp i verden og bli velstående og lykkelige deltakere i det borgerlige klassen, skriver Issa.

– At elevene hver dag må bli konfrontert med Revolds kolonialistiske bilde oppfattes ganske ydmykende. Kolonialismen bygger tross alt på et rasistisk syn som unnskylder umenneskelig utnyttelse av en annen befolkning og del av verden, legger hun til.

– Bildet bør fjernes fra skolen så snart som mulig og gjerne sendes til et museum som kan samle på slike rasistiske objekter fra vår historie, avslutter Issa.

– Rasisme i dag

Overfor Nettavisen sier Issa at det først og fremst er konteksten som er problemet med bildet:

– Jeg mener det er uheldig at man har noe sånt på en skole der det nesten ikke er noen etnisk norske elever, sier Issa.

Hun understreker at hun har en akademisk tilnærming til det hele:

– Jeg prøver å være nyansert her. Jeg er historiker, og mener ikke at kunsten bør slettes, men å ha et slikt kunstverk på en skole er noe annet enn å ha det på et museum, sier Issa til Nettavisen.

Etter at saken ble lagt ut på Vårt Oslo sin Facebook-side har det på et drøyt døgn kommet over 750 reaksjoner og kommentarer. Maleriet kan fungere som grunnlag for en større samfunnsdiskusjon, mener Issa:

– Det er viktig å peke på, og få en diskusjon om rasistisk kunst: Hvorfor det fantes til å begynne med, og hva rasisme er i dag? Jeg synes at det bildet viser mange forskjellige problematikker som er ganske levende i dagens norske samfunn.

Hun legger til at man kan nok undervise om rasisme gjennom bildet.

– Problemet er at man vet aldri hvilken lærer man får. Hvis det bildet skal være der, så må man ha nøye kontroll på hva ungdommen lærer om det. Det kan ikke overlates til hva hver enkelt lærer mener om det bildet, sier Issa til Nettavisen.

Rektor Astrid Grytte svarer på kritikken lengre ned i artikkelen. Hun sier hun aldri har fått noen negative tilbakemeldinger om kunstverket, hverken fra elever, ansatte eller foresatte.

– Problematisk

Det var et filmprosjekt fra kunstneren Anne-Liis Kogan som gjorde Issa klar over maleriet, og to andre veggmalerier på skolen. Kogan reagerte selv på maleriene da hun ble invitert av kollektivet Tenthaus Oslo til å utvikle et relasjonelt prosjekt i 2018:

– Jeg reagerte umiddelbart på dem og syntes det var litt rart at ingen diskuterte dem, de var nærmest usynlige, sier Kogan til Nettavisen.

Les også: Tesla må betale 1,2 milliarder kroner i rasisme-erstatning til eks-ansatt

Deler av målet med prosjektet var å få en diskusjon, og høre med elevene hva de tenkte om det mest omdiskuterte veggmaleriet.

– Jeg oppfattet at mange av elevene jeg pratet med reagerte, men mange av dem med stillhet. De fikk ikke den voldsomme «Oi, dette var jævlig», men man ser jo på folk når de reagerer på noe, sier Kogan.

Les også: Fredrik Solvang bryter ut i gråt i brutalt ærlig intervju: – Var veldig alene

Det er likevel ikke alltid like enkelt å si hva elevene egentlig tenkte. Kogan jobber nemlig med elever som nylig har kommet til Norge, og som holder på å integreres og lære seg norsk.

– Jeg jobber blant annet med å undersøke hvordan de blir møtt av det norske systemet. Og at de blir møtt på den måten der, det er jo litt problematisk, spesielt når ingen forklarer bildet på en kritisk eller analytisk måte overfor dem.

Som kunstner selv, og født i Estland, vil ikke Kogan komme med en knallhard dom på om det bør skje noe med bildet:

– Det er vanskelig for meg å bedømme norsk kulturarv, samtidig som det er problematisk med tanke på at det er så mange nyankomne ungdommer der. Veldig mange av dem har hatt en vanskelig bakgrunn.

– Jeg er ikke sikker at riving er løsningen, da det blir et hull der. Vi vet jo at det har vært der, sier Kogan til Nettavisen.

– Man kan heller ikke hviske bort historien, men disse syn vist på fresken kan påvirke fremtidens Norge og de første møtene i et slikt utdanningsinstitusjon må være inkluderende og ydmyke i sin posisjon. Når dette tas opp må dette gjøres i fortrolighet og i trygge relasjoner, og de som ser må få utløp for sin mening og tanker, sier hun.

– Det må ikke bli en polarisert sak og en klikksak ut av denne diskusjonen. Dette er viktig! Det viktigste for meg er at ungdommene blir inkludert i denne diskusjonen og at det er trygge rammer for det, avslutter hun.

– Ingen reaksjoner fra elevene

Rektor ved den videregående skolen, Astrid Grytte, stiller seg nokså uforstående overfor kritikken:

– Jeg har aldri fått noen tilbakemelding fra elever, ansatte eller foresatte som har vært provosert av det kunstverket, sier hun til Nettavisen.

Les også: John Christian Elden mener NFF har bløffet i rasismesak med Svein-Erik Edvartsen

Freskomaleriet er en del av veggen på skolen, som for øvrig eies av Undervisningsbygg.

– Som rektor hverken ønsker jeg eller har myndighet til å gjøre noe med freskene på skolen, sier hun til Nettavisen, og legger til at hun aldri har hørt noen nevne noe i nærheten av å fjerne hverken dette maleriet, eller to andre som henger på skolen:

– Tvert imot sier de at alle våre tre fresker er veldig flotte. De er verneverdige og i et verneverdig bygg som er 100 år i år.

Hun er enig med både Issa og Kogan at kunst kan være et godt grunnlag for en god diskusjon:

– Kunst er en fantastisk mulighet til å vekke følelser, engasjement, og kanskje også provosere. Det gir en mulighet til å snakke med elever om historien og ting som er vanskelig, sier Grytte til Nettavisen.

Les også: Sterke reaksjoner på kanin-slakting i «Farmen kjendis»: – Tøyer lovverket

I sin tid var det stort at en så anerkjent maler som Alex Revold skulle pynte Hersleb skole, forteller hun:

– Freskene kom der den gang for å gi østkantungdommen en staselig barneskole, ved å bruke så kjente malere til utsmykning. Det var tanken. Hvis vi hadde merket at dette var noe elevene var ubekvemme med, så måtte man jo satt det inn i en historisk kontekst og snakket om kunsten. Så det er jo en fin mulighet nå, nå som det er brakt opp, sier hun til Nettavisen.

Les også: Forskning: Lang-covid kan være annerledes for barn enn for voksne

Forfatteren bak det opprinnelige debattinnlegget, Rana Issa, besøkte skolen mandag. Her pratet hun blant annet med et par elever om bildet.

– Jeg ble litt overrasket, fordi de mente ikke at det var et rasistisk bilde. Jeg begynte å lure på hvorfor, men fant etter hvert ut at det er fordi de mener at Hersleb skole ikke er rasistisk. Så det er jo fint å høre, at de ikke opplever rasisme i skolen og føler tilhørighet til den, men likevel vil jeg mene at det er viktig å stille spørsmål til skoleledelsen, enheter og politikere om et slikt maleri skal stå i en slik skole, med et flertall av innvandrerelever, sier Issa.