*Nettavisen* Nyheter.

Mina Bai

Reaksjonene på Telia-reklame bekymrer meg

REAGERER: Det var disse bildene fra reklamefilmen til Telia som skapte klagestorm mot teleoperatøren.  Foto: Skjermdump reklamefilm Telia Norge

Jeg har ikke flyktet til Norge for å oppleve det samme som jeg opplevde i et islamsk diktatur.

Mange av oss har flyktet til Norge for den frie tanken, frihet, sekulære verdier, ytringsfriheten, likestilling som vesten står for. Vi har ingen intensjoner om å oppleve at samfunnet vi har flyktet til, går i en retning der slike verdier blir angrepet
og kommer under press med uttrykk som islamofobi og hat.

Den nye Telia-reklamen, som Nettavisen nylig skrev om, er et godt eksempel på det. I reklamefilmen ser vi en kvinne tar av seg hijaben og en annen tar den på av fri vilje. Reklamen har skapt mye harme blant annet muslimer. Jeg bestemte meg for å sjekke Telias Instagram-konto og Facebook-side, hvor jeg møtt et tsunami av anklager om rasisme, hat og islamofobi fra muslimer, til og med en del voldelige kommentarer. Det var et trist syn å være vitne til. Vanligvis er jeg vitne til slik mobilisering fra muslimer hos engelskspråklige medier på kommentarfeltet, da klipp fra iranske kvinners kamp mot obligatorisk hijab vises. Men jeg visste ærlig talt ikke at det finnes så mange muslimer i Norge som ikke har noe forståelse for et kvinnes valg å ta av seg hijaben. Å anklage Telia for islamofobi og rasisme må være det absurdeste av alt.

På tide med handlingsplan

Nylig leste jeg at Minotenk og SV har bedt om en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat. Det er klart at jeg legger meg bak enhver plan som dreier seg om å bevare tro-utøvelse til muslimer. Vi lever tross alt i et demokrati. Samtidig synes jeg at det er på tide å lage en handlingsplan, hvor det gis mer opplysning og kunnskap til mange muslimer som ikke har en anelse om hva slags samfunn de bor i.

Det ser ut at enkelte fremdeles synes de bor i deres relative islamske land der deres islamske lover gjelder. Vi lever i et europeisk demokratisk sekulært samfunn, der folk har rett til å utøve religion, men også har rett til å ta seg fri fra religion og kritisere den og dens mekanismer som et maktapparat. Kristendommen er blitt kritisert sønder og sammen av de innfødte.

Kritisk

Jeg møter hijabkledde kvinner overalt i en innvandrertett bydel. Fra legesekretæren min til kassadamer. Jeg har gode og positive opplevelser med disse damene, og anser dem som mine medmennesker og forsvarer deres rett til å utøve deres religion i fred.

Samtidig er jeg svært kritisk til et plagg som settes med vold og våpen på millioner av kvinner i mitt land. Et plagg som også i mange andre islamske land er symbolet på ærbarhet, å være ordentlig, godt støttet av patriarkatet og islamister. Jeg har også problem med tvangen og det sosiale presset som ligger bak dette plagget. Det skyldes at tusenvis av kvinner i mange muslimske land ikke engang kan ta av seg av plagget i frykt for rykter og negative reaksjoner og konsekvenser. Jeg har problem med den patriarkalske tolkningen bak dette plagget, som sier at en kvinne henges i helvete etter håret dersom håret vises.

Om man leser historier i media fra jenter som har tatt av seg hijaben i Norge, ser man at mange av disse har kommet i svært vanskelige situasjoner med familiene sine bare fordi de ville kle seg som de selv ønsket. Slike spørsmål må tas opp i kvinnerettigheters navn.

Glemt

Dessverre blir fritt valg, fri vilje og frie tanker gang på gang glemt i høye rop om grunnløs islamofobi og rasisme. Uttrykket islamofobi i seg selv er et ganske bredt og uklart begrep spesielt brukt av islamister for å sette lokk på enhver kritikk av deres måte å spre politisk islam på.

Dette har fungert så bra hittil, til tross for at mange av oss som har flyktet fra islamisme og har vært oppmerksom på den måten islamister opererer på, lenge har advart mot deres knep. Dessverre er uttrykket godt mottatt og brukt av muslimer som ofte kommer fra samfunn der islam har hatt en særskilt beskyttet og hermetisk tilstand. En tilstand der enhver kritikk eller spørsmål knyttet til religion møtes med sinne, vold og forfølgelse. Samfunn der frie tanker er blitt begrenset og tøylet ned.

Man hører ofte om sammenligningen mellom jødene og muslimer i dag. Det finnes et par paralleller, men dette er et svært dramatisert bilde. Muslimer er ikke jøder og jødene er og forblir en svært forfulgt minoritet i ordets virkelige forstand i dag som også blir hetset av enkelte muslimer. Et viktig poeng er også at før andre verdenskrig hadde ikke jødene et fenomen som lignet på politisk islam eller islamisme. Islamisme, dens maktapparater og dens verktøy bør tas på alvor.

Jeg håper at en handlingsplan for opplysning, kunnskap og grunnleggende verdier i et demokratisk, sekulært samfunn får støtte, på lik linje som en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat får.

Personlig har jeg ikke flyktet hit til Norge for så å oppleve det samme jeg opplevde i et islamsk diktatur.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag