Hijab-loven som ble innført i Iran etter revolusjonen i1979, krever at kvinner må dekke seg til og kle seg i sid, mørk, islamsk kåpe, mørk hijab som dekker alt hår, bukse, ja, til og med tykke strømpebukser som dekker føttene.
Kvinner må i tillegg avstå fra sminke og neglelakk.
Da jeg vokste opp i Iran, gikk jenter vestlig kledd hjemme, men ute måtte vi dekke oss til, slik loven krevde. Dette var hverdagen for meg og iranere i min generasjon.
Sminke som nasjonalsport
Tidene har forandret seg. I 40 år har iranske kvinner nå kjempet i mot disse reglene.
Kåpene har blitt trangere, kortere og mer fargerike - og strømpebuksene har blitt lagt bort. De tradisjonelle, konservative hijabene har blitt erstattet av sjal som henger på toppen av hodet, hvor nesten alt hår er synlig. Sminke har blitt en slags nasjonalsport for kvinner i Iran, for å nevne noe.
Et stille opprør
Alt dette er uttrykk for et stille men bevisst opprør mot religiøst diktatur. Iranske kvinner driver fram sitt eget «leppestift- jihad».
Derfor har USA utpekt Irans revolusjonsgarde som en terror-organisasjon
Regimet kaller disse opprørstendensene og motreaksjonene for «dårlig hijab» og kjemper for å stramme grepet rundt kvinnene som protesterer. På offentlige steder, på skoler og universiteter, risikerer folk fremdeles å bli utvist eller sparket fra jobben, hvis de kler seg i «dårlig hijab». Regimet har fremdeles en aktiv og pågående moralpatrulje, som er satt til å håndheve disse lovbestemmelsene.
Fra individer til kampanjer på sosiale medier
Hittil har kvinners kamp vært individbasert og i liten grad framstått som organiserte protestaksjoner, men i den senere tid har kampanjer som «hvit onsdag» og «mitt kamera er mitt våpen» dukket opp. Noe som gir iranske kvinner mulighet til å nå hverandre.
Jo mer regimet maser om moral og religion, jo mer får ungdommer lyst til å leve fritt
Ved å filme moralpolitiets og privatpersoners overgrep og publisere det på sosiale medier, sprer kvinnene sitt budskap.
Nettkamp og appen Telegram
Iranere har kanskje fått et av de mest levende og dynamiske sivile samfunn, takket være sosiale medier som Instagram og appen Telegram. Og selv om Iran nå ligger som nummer én i verden når det gjelder å begrense internett, bruker iranere diverse apper for å få tilgang til internett. I det siste har iranske kvinners kamp gått fra å ha dårlig hijab til å ikke ha hijab i det hele tatt.
- Det sier litt om Iran når 273 henrettelser blir noe positivt
Furore på Instagram
Mange iranske kvinner dropper nå hijaben på gata, spaserer rundt og poster filmklippene av det på Instagram. Dette skaper furore, indignasjon og desperasjon i regimets rekker. Hijab-opprøret blir sett på som umoralske og forkastelige handlinger og betegnet som «prostitusjon». Handlingene er i strid med «samfunnets orden» og brudd på islamske prinsipper, i følge regimet.
Hijab i Iran er politikk, og protestene mot hijab er på en måte protester rettet mot selve regimet og alt det står for.
Siden Januar 2018 har myndigheter i Iran arrestert minst 48 kvinnesaksforkjempere, inkludert fire menn. Noen av dem har, på bakgrunn av urettferdige «rettssaker», blitt torturert og dømt til fengsel eller pisking ifølge Amnestys rapport av 28. mai 2019.
Dømt til et liv i fengsel og hundrevis av piskeslag
Blant de arresterte er Nasrin Sotudeh, en menneskerettighetsforkjemper og advokat som i mars 2019 ble dømt til totalt 38 år fengsel og 148 piskeslag. Av dette må hun sone 17 år. Blant hennes såkalte forbrytelser er det nevnt «spredning av korrupsjon og prostitusjon».
Uttrykt på en annen måte: Hun har stått opp for kvinneaktivistene og forsvart dem og deres protester mot obligatorisk hijab.
USA hevder Iran prøvde å skyte ned amerikansk drone
I april 2019, kort etter Nasrin Sotudehs ble dømt, ble Yasaman Arynai og hennes mor, Monireh Arabshahi og Mojgan Keshavarz, også arrestert, etter at de publiserte flimklipp på sosiale medier uten hijab. Mor og datter delte ut blomster til andre kvinnepassasjerer da de satt i kvinnevognen på T-banen, på den internasjonale kvinnedagen. De hadde også reklamert for kvinners rett til fritt valg av klær. De er nå tiltalt for å spre «umoral og prostitusjon» og for å fremme propaganda mot regimet.
Denne uka kom nyheten om en ny tiltakspakke mot de som ikke har hijab eller som har «dårlig hijab» i provinsen Gilan. Provinsen Gilan er som syden for iranere. Her søker iranere tilflukt og hvile ved vakre strender og fine skoger ved Det kaspiske hav.
500 utesteder stengt for å være på den sikre siden
En patrulje med 2000 nye enheter skal gripe inn verbalt og nonverbalt mot kvinner som ikke innordner seg hijabloven. Nylig stengte også myndighetene mer enn 500 kafeer og restauranter, fordi disse angivelig opptrådde umoralsk, ved å spille musikk og å slippe inn kvinnelige gjester med dårlig hijab eller uten hijab
Trender som kaffeshopkultur, sjekking og flørting, blåser for tiden som sterke vinder i Iran. Å ha kjæreste, ha kjærlighetssorg eller lignende er gjennomgående tema i iranske sanger og i diskusjoner på sosiale medier. Jo mer regimet maser om moral og religion, jo mer får ungdommer lyst til å leve fritt.
Viktigheten av å presse diktaturene
I slutten av mai var jeg deltaker på den enestående konferansen Oslo Freedom Forum, der aktivister og journalister fra hele verden var samlet. Etter å ha hørt på forskjellige aktivisters rørende og personlige historier, skjønte jeg hvor enormt viktig rolle internasjonalt press og internasjonal presse spiller når det gjelder diktatoriske staters oppførsel verden over.
Saudi-Arabias kronprins anklager Iran for angrep på tankskip
For ikke så lenge tok for eksempel en av Irans høytstående geistlige i rettsvesenet til orde for at den iranske staten burde praktisere sharialover strengere og hugge av flere hender og føtter som straff. Men regimet er redd for det internasjonale samfunnets reaksjoner. Heldigvis.
Støtte til modige kvinner
Å dele og spre kunnskap om situasjonen i Iran er en viktig hjelp og støtte overfor disse modige kvinnene og menneskerettighetsaktivistene.
De fortsetter sin kamp til tross for at Iran nå står nær krig og er under sterke økonomiske sanksjoner. Det kjennes som en seier å se at deres frihetskamp får gjennomslag i vestlige medier.
Døde fordi hun hadde lyst til å leve
Og selv om man ikke alltid lykkes å redde andre, som den 21 årige Alireza Shirmohammadi som mistet livet i fengsel forrige uke for et par kommentarer på sosiale medier, har man i hvert fall gjort sitt til at også noen kan få oppleve den friheten vi er så privilegerte å ha her i vesten.
Vi er sterkere knyttet sammen i verden enn mange tenker over.
Din og min stemme og vårt engasjement er dyrebart og verdifullt og utgjør en viktig forskjell.
Noen ganger kan din og min stemme også redde liv i Iran.