Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen advarer om at det er barn og fremtidige generasjoner som må betale for korona-krisen

- Pengene vi bruker nå, må måles opp mot velferden vi kan ha senere, sier regjeringen.

Det reviderte statsbudsjettet som regjeringen la frem tirsdag er kanskje det mest dramatiske som er lagt frem noen gang i Norge.

Staten trodde at Norges overskudd i 2020 skulle bli 255 milliarder kroner, inkludert oljeinntektene og Oljefondets inntekter, da budsjettet ble vedtatt i desember. Fem måneder senere tror man at Norge vil tape 124 milliarder.

Det rene oljekorrigerte underskuddet er på 480 milliarder kroner i 2020.

Les også: Sanner slår alarm om velferdsstaten i Norge: - Alvorlige utfordringer med bærekraften

Melder at mange må belage seg på tap fremover

Regjeringen gir nå klar beskjed om at staten ikke kan fortsette å ta regningen for tapene til private bedrifter i lang tid fremover:

- Selv om fellesskapet samlet sett har bidratt til å kompensere privat sektor for det meste av inntektsbortfallet virusutbruddet har medført, kan ikke alle tap som oppstår kompenseres. I den alvorlige situasjonen norsk økonomi nå befinner seg, må mange være forberedt på å bære tap, skriver regjeringen.

Sender regningen til fremtidige generasjoner

De advarer mot at den enorme pengebruken er noe som må bæres av fremtidige generasjoner:

- Fellesskapets verdier må tas vare på selv om det er krise. Vår finansformue gjør det ikke billigere å finansiere de økonomiske tiltakene enn for andre land med god tilgang på kreditt. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk. Når vi nå tar ut store verdier fra fondet, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden være mindre, skriver regjeringen.

Konsekvensen av dette er at vi i alle fremtidige år vil ha 11 milliarder mindre å bruke:

- Med det nedjusterte anslaget i denne meldingen på 379 milliarder kroner i samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond siden saldert budsjett, reduseres den forventede avkastningen av fondet som årlig kan brukes over offentlige budsjetter, isolert sett, med om lag 11 mrd. kroner i alle fremtidige år. Samtidig forsterkes de langsiktige utfordringene for finanspolitikken. Det er en risiko for at dette inntektsbortfallet vil øke før krisen er over, skriver regjeringen.

Det må dagens unge betale for:

- Blir bruken av oljeinntekter for høy over tid vil det redusere velferden for kommende generasjoner, slår regjeringen fast.

Les også: Vedum går i strupen på budsjettet: – De eldste sitter igjen med regningen

Baserer seg på krisen blir kortvarig - advarer om at det kan være feil

Regjeringens enorme pengebruk som følge av koronakrisen forsvarer regjeringen med at de tror krisen kan bli kortvarig. Samtidig advarer de mot at det kan være helt feil.

- Den økonomiske politikken er basert på at den økonomiske krisen blir relativt kortvarig og at de økonomiske krisetiltakene relativt raskt kan reverseres. Det trodde man også på 1970-tallet, men tok feil. Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg. I planleggingen av finanspolitikken må vi derfor også ta høyde for at gjeninnhentingen etter virusutbruddet kan bli mer langstrakt og at det kan ta tid før den økonomiske aktiviteten normaliseres. Norsk økonomi påvirkes også av utviklingen internasjonalt.

De mener det er et godt argument for at pengebruken nå må begrenses. Det ble i revidert for eksempel ikke fremmet noen forslag til nye veiutbygginger:

- Dersom tilbakeslaget internasjonalt blir langvarig, kan det forsinke gjeninnhentingen her hjemme. Det taler for at man fremover er svært forsiktig med ytterligere svekkelser av statsfinansene.

Les også: SFO-tilbudet er kuttet. Hanne (40) må likevel punge ut 3.000 kroner i måneden: – Jeg er fastlåst

Kommentarer til denne saken