*Nettavisen* Nyheter.

Regjeringen har vedtatt klimapolitikk uten å vite noe om kostnaden: - Har ikke noe valg

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn presenterte fredag et forsterket norsk klimamål for 2030.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte fredag et forsterket norsk klimamål for 2030. Hva det vil koste, har de ingen anelse om. Foto: (NTB scanpix)

Norge har vedtatt verdens mest offensive klimapolitikk. Prisen aner de ingenting om.

11.02.20 09:16

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til et av verdens mest ambisiøse klimamål. Norge har lovet å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030.

Les også: Dette er klima og CO2-tallene som sjelden blir snakket om

Nylig la Miljødirektoratet frem en rapport som fastslo at tiltakene ville være mulig å nå, men at det ville bli veldig vanskelig innenfor tidsrammen.

Avgifter og subsidier

Kostnadene for kuttene har de ikke sett nærmere på, annet enn at de konkluderer med at det aller meste er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

«De fleste tiltakene vi har analysert innebærer, om de gjennomføres, merkostnader for samfunnet. Tiltakene vil kreve ny politikk som reguleringer, økte avgifter og subsidier. Hvordan politikken utformes avgjør hvordan merkostnadene fordeles (fordelingsvirkninger), og hvor store de samlede kostnadene blir.»

De understreker også at tiltakene de har kommet frem til ikke nødvendigvis er gode:

«Det er imidlertid ikke gitt at tiltakene som er utredet i forbindelse med Klimakur 2030 er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ønskelige. Utgangspunktet for analysen er hvordan tiltaket kan utløses, og ikke om tiltaket bør gjennomføres.»

Les også: Slik kan Norge halvere utslippene på 10 år: Manglende kunnskap om elbil og dårlig kosthold står i veien

Strammet til målene enda mer

Til tross for at Klimakur-rapporten ikke kunne si noe om kostnader, og at tiltakene ikke nødvendigvis var ønskelig å gjennomføre, bestemte regjeringen før helga å stramme inn målene for utslippskutt i 2030.

Som første vestlige land meldte Norge inn forsterkede utslippskutt: CO2-utslippene skal ned med med 50-55 prosent innen 2030.

Har ikke noen anelse om hvor mye det vil koste

Målet Norge har forpliktet seg til, er satt uten at det er noen beregninger på hvor mye dette vil koste. På spørsmål fra Nettavisen om hvilke ekstra kostnader som påløper som følge av det forsterkede målet, svarer regjeringen som følger:

- Vi må skille mellom mål og virkemidler. Målet er 50 prosent, men hvor mye det vil koste avhenger av hvilke virkemidler vi tar i bruk for å nå målet. Det finnes både billige og dyre klimatiltak, og sluttsummen på kassalappen vil også avhenge av hvor rask teknologiutviklingen blir de neste årene, skriver statssekretær Mathias Fischer (V) til Nettavisen i en e-post.

Klikk på bildet for å forstørre. Mathias Fischer.

Statssekretær Mathias Fischer. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- For alle andre store investeringer blir det gjennomført grundige utredninger og kvalitetssikringsrunder. Hvordan kan man forplikte seg til en politikk man ikke vet kostnader og konsekvenser av?

- Fordi vi ikke har noe valg. Utslippene må kraftig ned de neste ti årene dersom vi skal ha sjanse til å stanse klimaendringene og innfri Parisavtalen. Nå jobber regjeringen med en klimaplan for hvordan vi skal kutte utslippene i Norge de neste ti årene. Klimakur viser at det vil koste å nå målene, men rapporten viser også at det er mulig. Det er et spørsmål om vilje til å prioritere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag