I statsbudsjettet for 2020 blir høye priser i norske matbutikker omtalt flere ganger.

Høye tollmurer får to ganger skyld for at det er slik:

«Importvernet påvirker ikke bare primærproduksjonen, men også konkurranse, struktur og effektivitet i resten av verdikjeden for mat. Et lite og skjermet norsk marked begrenser mulighetene for å utnytte stordriftsfordeler i næringsmiddelindustrien og hindrer etablering av utenlandske konkurrenter, både i foredling og detaljhandel», skriver de på side 108.

26 sider lenger ut i dokumentet gjentar regjeringen nær den samme formuleringen, og legger til:

«Undersøkelser viser at forbrukerprisene på mange landbruksvarer er vesentlig høyere i Norge enn i våre naboland.»

Manglende mulighet til å dra nytte av stordriftfordeler, i kombinasjon med at store aktører får lavere innkjøpspriser enn små aktører, var mye av årsaken til at både svenske Ica og tyske Lidl måtte gi opp i Norge.

Økt subsidiering

Produktivitetskommisjonen har tidligere omtalt landbruksnæringen som «en av de mest priviligerte næringene i Norge», som nyter godt av «et komplekst system av økonomiske og juridiske virkemidler som trolig innebærer betydelige velferdstap».

Det beskrives at landbruksnæringen har et betydelig effektiviseringspotensial. Ifølge regjeringen har Finansdepartementet beregnet at jordbruket har en «negativ ressursrente» tilsvarende ca 7000 kroner per innbygger i 2016 - totalt 36 milliarder kroner.

Det utgjør 28.000 kroner i året for en normal familie på fire.

Ifølge tall fra OECD økte landbruksstøtten som andel av bøndenes i 2018. Den utgjorde i fjor 62 prosent. Det er høyere enn både Island og Sveits, som begge er «utenforland» med utfordrende landbruksforutsetninger.

Den samlede støtten til jordbruket var forholdsvis jevn fra 1986 og frem til rundt 2007. Fra 2007 til 2018 har derimot støtten per årsverk i landbruket økt fra 383.000 til 643.000 kroner - en økning på rundt 67 prosent.

Til sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn i Norge 45.610 kroner i måneden - eller knapt 550.000 kroner i året.

Skal ikke effektivisere og fjerne tollmurer

Ifølge regjeringen er det nå ingen planer om å effektivisere jordbruket, som får skylden for den lave konkurransen i dagligvaremarkedet:

- Det er ingen tvil om at importvernet også påvirker konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, men regjeringen har ingen planer om å endre de grunnleggende forutsetningene for norsk landbruk, sier statssekretær Magnus Thue (H) i en kort kommentar til Nettavisen på e-post.

I statsbudsjettet beskriver regjeringen at Stortinget i 2016 slo fast at «det skulle prioriteres andre mål ved landbrukspolitikken enn forenkling og effektivisering».

- I de seneste jordbruksoppgjørene har derfor ikke forenklingsreformer i virkemiddelbruken blitt prioritert, skriver regjeringen.

Regjeringen viser i stedet til at det jobbes med en lov om handelsskikk for dagligvare.