Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen setter av 500 millioner til barn og unge: Vil ha flere bilfrie soner

NTP-lekkasje:

- Det er veldig viktig, ikke minst for å redde liv, sier statsrådene om lekkasjen.

Se videointervju om lekkasjen fra Nasjonal transportplan:

OSLO (Nettavisen): I neste uke legger regjeringen fram Nasjonal transportplan (NTP), men allerede nå kan samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) avsløre at de setter av 500 millioner kroner til barnas egen transportplan.

- Det har vært store ord og tanker om dette tidligere, men nå går man videre til konkret handling og konkrete tiltak. Vi legger inn 500 millioner kroner til ulike tiltak som vil bedre trafikksikkerheten for barn og unge, forteller Ropstad til Nettavisen.

Se videointervju med statsrådene over.

Les også: Hareide lover å snu Nasjonal transportplan på hodet - gir knusende beskjed til dem som liker tog

- For å redde liv

Det er to stolte KrF-statsråder som møter Nettavisen for å fortelle om lekkasjen fra transportplanen, tiårsplanen over hvilke vei-, jernbane-, sjø -og luftfartsprosjekter som skal prioriteres. For Barnas transportplan, har vært KrFs forslag.

- Dette blir en viktig del av Nasjonal transportplan. Det er veldig viktig, ikke minst for å redde liv og for å unngå at barn skal bli skadet i trafikken, vektlegger Ropstad.

For å trygge skoleveier og nærmiljøer for barn og unge, vil de etablere en egen tilskuddsordning der kommuner, fylkeskommuner og idrettslag kan søke om midler. Pengene settes av i første seksårsperiode av planen.

- Det er uendelig eksempler på hva det kommer til å gå til. Hvis du har to lokalsamfunn som kanskje ligger med en og en halv kilometers mellomrom, og veien mellom er sterkt trafikkert, så trenger de da en gang- og sykkelvei. Da er det tiltak som faller rett inn i ordningen, sier Hareide.

Han trekker også fram aktuelle trafikksikkerhetstiltak rundt skolene, som opphøyde gangfelt og gang- og sykkelveier, som vil gjøre det tryggere for de aller yngste.

- Når veiprosjektene kommer, så kommer ofte de store pengene. Men det skal egentlig ikke så store penger til for å få lagt til midler for de myke trafikantene, ikke minst for barn og unge rundt skoler og barnehager. Det å få den tryggheten betyr utrolig mye, sier Hareide, og legger til:

- Det er tiltak som kan være ganske dyrt for en kommune, og tanken er ikke at alle kommunene i hele landet skal få disse pengene, men de gode prosjektene.

Les også: De borgerlige partiene krever bygging av omstridt E6-tunnel

- Bilfrie soner

Et sentralt tiltak er ifølge statsrådene etablering av såkalte «hjertesoner», det vil si mest mulig bilfritt rundt skoler.

- Det kan være tiltak for å få noen bilfrie soner rundt skolene, men nå skal jeg ikke sitte å diktere det, for det skal de gjøre lokalt, sier Hareide, før han påpeker:

- Det er ganske krevende trafikale situasjoner rundt skolene. Men det skal være mulig å kjøre barn til skolen, bare det skjer på en slik måte at det oppleves trygt.

- Er trafikksikkerheten for barn og unge for dårlig i dag?

- Vi er jo verdensmestere. I 2019 var det ingen barn som døde i trafikken i Norge, men dessverre så opplevde vi dødsfall i 2020, sier Hareide.

Til sammenligning omkom 103 barn i trafikkulykker i 1969.

- Det er ikke nok

Barnas transportplan kom inn i inneværende Nasjonal transportplan i 2017, men da altså uten midler. Denne gangen har barn og unge fått være med på å påvirke planen.

- Som barne- og familieminister møter jeg jo mange barn, og jeg er opptatt av barns medvirkning som faktisk er en menneskerettighet, at barn skal bli hørt, sier Ropstad.

Trygg Trafikk gjennomførte blant annet i juni 2020, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, en tegne- og skrivekonkurranse for barn, der barn kunne skrive og tegne om hva de er opptatt av i trafikken.

- Når jeg møter barn og familier, så er veldig ofte det de er opptatt av en trygg vei til skolen, rundt der de bor, et fortau eller en ekstra fartshump for å få tryggere trafikk. Dette er penger som kan gå til slike tiltak, så det er et direkte svar på et stort ønske fra mange barn og unge, sier barneministeren.

- Tror dere 500 millioner kroner er nok?

- Det er i alle fall en veldig stor sum der staten går inn med ekstra midler, så kan det jo være et spleiselag med kommuner, sier Ropstad, før Hareide skyter inn:

- Om dette er nok, nei, men det er veldig bra å gå fra null til 500 millioner. Det vil si at vi kan ha tilskudd på nesten 80 millioner kroner de neste seks årene, og det vil være utrolig kjærkomment for norske kommuner og ikke minst barn og unge, sier han.

Les også: Valgekspert om KrFs store problem: - Det er ikke mange velgere å hente

- Blir veldig opprørt

Hareide opplyser at man også kan søke om tiltak som ikke gjelder trafikksikkerhet.

- Man har sett at tallene for sykling blant unge har gått ned siden jeg var ung. Så å få den typen aktiviteter som er godt for kroppen og gode holdninger, miljøvennlig og gir en fleksibilitet, er også tiltak vi mener skal ligge inne i Barnas transportplan. Dette handler også om en transporthverdag som kan bli bedre for barn og unge i hele Norge, sier statsråden, som håper på å få til et samarbeid med Trygg Trafikk om gjennomføringen planene.

- Men hvor må dere kutte for å få til dette?

- Det er en helhet i Nasjonal transportplan. Dette blir jo prioritert opp mot andre saker, og viser at vi setter trafikksikkerhet for barn og unge høyt, sier Ropstad.

- Tror dere at dette blir vedtatt av Stortinget?

- Jeg er veldig trygg på at dette er en satsing som Stortinget vil slutte seg til. Jeg blir veldig opprørt hvis Stortinget ikke er opptatt av barns trafikksikkerhet, så vi kommer til å kjempe for å få dette gjennom, sier Ropstad.

Les også: Omstridt trefelling i Oslo: - Rart at man klager over at det investeres 130 millioner

- Folk blir skuffet

Nasjonal transportplan, som etter planen legges fram i neste uke, gjelder for perioden 2022-2033. I disse planene blir enkelte prosjekter ofte skrotet, mens andre prosjekter får grønt lys. Men samferdselsministeren har allerede varslet at han vil stramme inn, og ta transportplanen ut av luksusfellen.

- Vil det komme store innstramninger i planen?

- Vi må ha både en ambisiøs, men også en realistisk Nasjonal transportplan. Noe av utfordringen vi har hatt, er at vi har hatt mange prosjekt som har hatt kostnadsoverskridelser. Når man ser helheten i planen så vil den være troverdig. Det vil ikke være usikkerhet ved for eksempel pengene vi legger inn til Barnas transportplan, fordi vi vet at vi kan gjennomføre det, sier Hareide.

Han viser til at investeringene til infrastruktur i Norge er blitt doblet på ti år.

- Da er det naturlig at noe av den videre økningen flater noe ut framover, sier han.

- Er det mange som vil bli skuffet når NTP legges fram?

- Ja, det er folk som kommer til å bli skuffet. Det vil alltid være tiltak som vil være ønsket som ikke er med, sier Hareide til Nettavisen.

Les også: Budsjettlekkasje: Gir 170 millioner kroner: - Kan endre barnets liv for alltid

Flere lekkasjer

Han beskriver også transportplanen som den grønneste noensinne.

- Det vil si at det er en direkte oppfølging for å nå klimaforpliktelsene våre i 2030 og 2050. Men det er jo ikke veiutbygging som nå lager problem for klimautslippene, det er det som går oppå veien - og det blir mer og mer miljøvennlig for hver dag som går, sier Hareide.

Her er noen av lekkasjene så langt fra NTP:

Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss skal prioriteres i perioden, ifølge Aftenposten. Byggingen av dobbeltsporet starter trolig i 2024 eller 2025, og det er det statlige selskapet Nye Veier AS som får ansvaret. Selskapet skal også bygge ny E16 mellom Skaret i Hole kommune og Hønefoss. Fellesprosjektet skal etter planen koste 35,6 milliarder kroner.

Regjeringen setter av 4 milliarder kroner til utbedring av E6 i Nord-Troms. Ifølge NRK prioriteres også ny E16 og gigantbro på E39 på Vestlandet. Til sammen vil Vestlands-prosjektene vil ha en prislapp på over 60 milliarder.