*Nettavisen* Nyheter.

Regjeringens eksperter ga klare råd - de blir ikke fulgt av regjeringen

Ekspertgruppene advarte mot enkelte ting, regjeringen gjør det likevel.

08.04.20 15:55

Tirsdag meldte statsminister Erna Solberg at regjeringen forsiktig og gradvis ville lempe på noen av koronatiltakene i ukene etter påske.

Les også: Statsministeren: Gjør syv endringer i tiltakene

Først ut er barnehagene som åpner 20. april, før småskolen åpner uka etter.

Nøyaktig hvordan hverdagen vil bli, er ikke sikkert. Nye retningslinjer skal utarbeides.

Går direkte mot faglige råd

Det som derimot er sikkert, er at Regjeringen ikke har lyttet til flere av rådene til ekspertgruppene som ble satt ned.

Gruppen som så på konsekvensen av stengte skoler og barnehager var usedvanlig klar i sitt råd:

«Ekspertgruppen kjenner ikke til at det i dag er lokale smitteutbrudd som forsvarer skolestengning. Gruppen vil advare mot å bruke skolestengning som et generelt «føre var tiltak» for å forebygge fremtidige smitteutbrudd ut fra de negative konsekvensene stengning har for barn og unge.

Ekspertgruppen legger til grunn at det kun er åpning av alle barnehager og skoler som kan ivareta barn og unges behov for lek, omsorg, læring og trivsel over tid. Vår primære tilråding er derfor at alle barnehager og skoler åpner igjen så snart det er forsvarlig med gjenåpning. Vår vurdering er at det er mulig å åpne mange barnehager og skoler og samtidig ivareta hensynet til smitte», skriver de sin rapport.

Kunnskapsminister Guri Melby forklarer årsaken til at de åpner for de minste først på denne måten overfor Nettavisen:

- Vi har fått råd fra helsemyndighetene om at det er mulig å gjenåpne skole og barnehager. Men vi ønsker å være føre var og gjøre det på en forsiktig og kontrollert måte. Derfor sier vi nå at vi gjenåpner skole og barnehager for de som trenger det mest, de yngste barna, de i barnehagealder og de på 1. til 4. trinn, sier hun.

Åpningsplan er ikke klar

Videre plan for skoleåpning er ikke klart.

- Det som er viktig er at vi først får på plass klare retningslinjer for hvordan vi skal klare å få på plass hvordan vi skal klare å ivareta klare smittevernhensyn. Det vil komme i god tid før skolene åpner 20. april. Det betyr at alle ansatte på skolene vet hvordan de skal forholde seg til disse reglene. Vi sier allerede nå at det skal planlegges for at alle trinn skal inn i skolen. Det betyr at man har tid til å tenke gjennom hvordan dette kan organiseres og finne gode løsninger, sier Melby til Nettavisen.

Kilder nær på situasjonen uttrykker at de regner med at man vil åpne gradvis uke for uke, hvis ikke uventede ting skjer:

  • Barnehager: 20. april
  • 1.-4. trinn: 27. april
  • 5.-7. trinn: 4. mai
  • Ungdomsskole: 11. mai

Det betyr i så fall at ungdomsskolen bare vil være åpen noen få uker før sommerferien igjen stenger skolen i to måneder.

Hører heller ikke på Folkehelseinstituttet

Det har i noe tid vært klar uenighet mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet om hvordan pandemien skal møtes. FHI har anbefalt en strategi med mindre inngripende tiltak, mens Helsedirektoratet har ønsket sterke tiltak.

Statsminister Erna Solberg sa på pressekonferansen tirsdag at man hadde en felles forståelse av situasjonen.

I rapporten med anbefalinger fra Helsedirektoratet skriver: «Helsedirektoratet slutter seg for øvrig til Folkehelseinstituttets anbefalinger.»

Stikkordet her er «for øvrig». De er nemlig uenig i hovedstrategien. «Det overordnede målet bør fortsatt være å slå ned epidemien.»

FHI er derimot tydelig negative til nettopp strategien med å slå ned epidemien. De advarer mot å ha en nullvisjon.

Argumentene er flere. Størst er frykten for at tiltakene er verre enn sykdommen:

«Smitteverntiltakenes antatte nytte må alltid veies mot deres sekundære effekter, særlig inngripende forstyrrelser i driften av samfunnet og kostnader. Vi må forsøke å unngå at tiltakene blir mer kostbare for liv, helse og samfunn enn epidemien ville blitt. Etiske forhold spiller også inn», skriver de i sin rapport.

Les også: Legeforeningen advarer: Korona-tiltakene gir større helsetap for befolkningen enn selve viruset

Vil ikke ha veldig annerledes strategi enn naboland

Et annet element FHI trekker frem, er at Norge med en slik strategi i praksis må isolere seg fra omverdenen i overskuelig fremtid:

«I Norge har regjeringen valgt en «Slå ned og hold nede» (også kalt «Undertrykk»)- strategi, mens våre naboland har gått for en bremsestrategi. Dersom vi i Norge får en epidemiologisk situasjon som skiller seg vesentlig fra situasjonen i andre land, vil import av tilfeller fra andre land være en kontinuerlig trussel. Sannsynligheten for import av smitte fra andre land vil da være avhengig av hvor mange som kommer og hvor stor andel av dem som er smittet. Dette vil igjen være avhengig av hvor de har vært og utbredelsen på det stedet. En situasjon hvor Norge har en vesentlig annen smittesituasjon enn våre naboland, vil derfor kunne medføre at vi må opprettholde reiserestriksjoner.»

Les også: Totalt 591 døde av koronaviruset i Sverige - økning på 114 siste døgnet

Kan koste et helt statsbudsjett

FHI peker også på følgende element:

«Sannsynligvis vil det kreve sterkere og mer langvarige kontaktreduserende tiltak for å undertrykke holde epidemien enn for bare å bremse den».

Problemet med dette er at konsekvensene er enorme: Ekspertgruppen for de samfunnsøkonomiske konsekvensene har sett på hva en slik strategi vil koste:

- Anslag basert på makromodellen NEMO, og anslag for tapt fremtidig produksjonspotensial, tyder på at en situasjon med langvarige strenge tiltak kan få svært store realøkonomiske kostnader.

- Nedgang i sysselsettingen som fører til at noen arbeidstakere støtes ut av arbeidsmarkedet, og unge får problemer med komme inn, vil også kunne gi strukturelle problemer i arbeidsmarkedet som kan være vanskeligere å få bukt med gjennom ekspansiv økonomisk politikk.

Jo lenger nedstengningen er, jo større blir langtidskonsekvensene:

Klikk på bildet for å forstørre. Tabell som viser effekten på brutto nasjonalprodukt avhengig av hvilken strategi som velges.

Tabell som viser effekten på brutto nasjonalprodukt avhengig av hvilken strategi som velges.

De regner med at denne strategien, som i praksis handler om å holde harde tiltak i seks måneder, vil koste Norge 1364 milliarder kroner i perioden 2020-2030, der den største kostnaden blir til neste år med et tap på 238 milliarder kroner.

Anbefaler letting av flere tiltak

I sin rapport kommer Folkehelseinstituttet med anbefalinger om å oppheve flere av de sterke restriksjonene.

  • Anbefaler ikke begrensning på mobilitet innenlands, inkludert hytteforbud
  • Anbefaler ikke stening av alle ulike arrangementer
  • Anbefaler ikke stengte barnehager og barneskoler
  • Anbefaler å vurdere å åpne ungdomsskoler og videregående
  • Anbefaler ikke at staten skal ha reiseråd mot internasjonale reiser
  • Anbefaler ikke karantene etter utenlandsreise
  • Anbefaler ikke stengte grenser
  • Anbefaler ikke å droppe utsettelse av elektive prosedyrer og konsultasjoner på sykehus
  • Anbefaler ikke å stenge helsetilbud utenfor spesialisthelsetjenesten

Har ikke en klar exit-strategi

Nettavisen har spurt helsedepartementet om hva som er regjeringens exit-strategi for pandemien.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen skriver i en e-post:

- Det er riktig at regjeringen står fast ved "slå ned"-strategien. Det er strategien inntil videre. Vi ser at strategien og tiltakene har vært effektiv og at vi har fått smittespredningen under kontroll. Takket være innsatsen fra den norske befolkningen er nå smittespredningen i landet vårt svært liten. Derfor holder vi fast ved strategien, men vi kan åpne kontrollert opp på noen av de strenge tiltakene for å få samfunnet i gang og redusere skadevirkningene. Når vi får mer testing, bedre smittesporing og raskere isolering av smittede kan vi åpne opp mer, og samtidig beholde kontrollen. Hold avstand, vask hendene, host i albuen. Tiltakene våre fortsetter, de er fortsatt viktige.

Helsedirektoratet skriver til Nettavisen at de ikke vet hva exit-strategien er:

- Den norske strategien per i dag er at vi må få kontroll på smittesituasjonen og innhente mer kunnskap samtidig som vi planlegger for at det kan komme mange behandlingstrengende pasienter på et senere tidspunkt. Når vi får mer kunnskap vet vi mer om det er mulig å få varig immunitet gjennom en effektiv vaksine eller om viruset muterer til en mindre sykdomsfremkallende variant. Vi vil også få vite om det finnes effektiv medikamentelle behandling som kan redusere sykelighet og dødelighet, og dermed belastningen på helsetjenesten, skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en e-post.

- Hva som er den beste strategien på lang sikt vet derfor ingen nå. Mye tyder likevel på at vi trenger mindre omfattende tiltak hvis smittesituasjonen kommer under kontroll. Derfor avventer vi mer kunnskap om viruset og evt. virksomme medikamenter, immunitetseffekter og vaksine før vi tar endelig stilling til dette, påpeker han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag