Fredag la regjeringen frem et eneste stort varsku, i en rapport på 311 sider som tegner opp alle utfordringene de ser i horisonten for Norge.

Her er hovedpunktene oppsummert.

Les også: Nye tall: Slår alarm om trygdebombe

Eldrebølgen starter nå

Politikerne har snakket om det i mange år, men nå starter den virkelige eldrebølgen.

I løpet av de kommende årene skal antall personer over 80 år skyte til himmels. I dag er rundt 1 av 25 personer over 80 år. Når vi nærmer oss 2060 vil det tallet være opp mot 1 av 6.

Hele befolkningsveksten antas i årene som kommer å være i befolkningen over 67 år, og det vil være en reduksjon av befolkningen ellers.

Resultatet: I dag er det 4 personer i arbeid per pensjonist. 2060 vil det være bare 2 personer per pensjonist.

Ikke bare er dette et problem for at det blir færre å fordele byrdene på, men jo eldre man blir, jo dyrere er det for staten. Spesielt etter fyllte 80 år skyter utgiftene per pensjonist i været. En 100-åring koster staten rundt 1,2 millioner kroner i året, mens staten i snitt bare tjener 200.000 kroner kroner i året på personer i sin mest produktive alder.

Inntektene går ned, utgiftene går opp

Samtidig som det blir mange flere eldre å ta vare på, skal Norge i gang med en historisk omlegging av samfunnet på grunn av klimaendringer.

Dette skjer samtidig som norsk olje- og gassvirksomhet er forventet å gå inn i en betydelig nedgangsperiode. Produksjonen skal falle dramatisk de neste tiårene.

Les også: Regjeringen advarer: Oljefondet er i praksis brukt opp

Effekten av det hele er ifølge Perspektivmeldingen at det i årene fremover ikke vil være mulig med nye statlige satsinger, uten at det kuttes andre steder.

Eller som regjeringen forklarer det: Handlingsrommet spises opp.

Les også: Regjeringen mener oljeleting ikke utfordrer klimamålene

Offentlig sektor i Norge er gigantisk - og skal vokse

Det at Norge over tid har hatt mulighet til å pøse oljepenger inn offentlig sektor, gjør at offentlig sektor dominerer totalt i Norge. Nesten 6 av 10 kroner som brukes i Norge brukes av det offentlige.

Ifølge regjeringen vil samtidig eldrebølgen føre til at enda flere må ansettes i offentlig sektor i årene som kommer. I dag er det rundt 30 prosent som jobber i offentlig sektor, og det tallet vil måtte øke til 35 prosent i løpet av 40 år.

For å dekke inn kostnadene regner regjeringen med at gjennomsnittlig skattesats må opp fra 25 til 40 prosent for å dekke kostnadene.

Det finnes løsninger: Nordmenn må bli mindre syke

Så hvordan kan dette problemet løses?

Det finnes muligheter for å forbedre situasjonen, og Regjeringen melder om flere muligheter for å kutte kostnader.

De klart mest effektive tiltakene er at man klarer å snu trenden med uføretrygdede, som de siste årene har skutt i været.

Det er nemlig mye som tyder på at Norge har verdens sykeste folkeslag, med en uføreandel og sykefravær i verdenstoppen. Norge har klart størst andel av befolkningen på helseutgifter, og klart høyest sykefravær.

Uføretrygden er det som bekymrer Regjeringen mest. Nesten 1 av 10 i arbedsfør alder i Norge er nå uføretrygdet - noe som er skyhøyt mer enn våre naboland.

Det er mye som tyder på at disse tallene reelt er skjult arbeidsledighet.

Norge brukte i fjor 95 milliarder kroner på uføretrygd - noe som er mer enn alle utgiftene til sykehusene.

Det tredje problemet: Kvinner arbeider for lite

En annen måte regjeringen ser for seg at man skal kunne få opp inntektene, er å kutte bruken av deltidsarbeid - hvor særlig kommuner er verstinger på å tilby stillinger som ikke er hele.

Nesten 3 av 10 kvinner jobber deltid, og dette er hovedårsaken til at kvinner tjener dårligere enn menn, er at de jobber mindre.

- Den høye deltidsandelen i Norge må ses i sammenheng med at yrkesdeltakelsen blant kvinner, som oftere jobber deltid, er høy. Fordi mange deltar i arbeidslivet, er antallet arbeidede timer per innbygger likevel om lag som gjennomsnittet for EU-landene. Deltidsandelen er spesielt høy i varehandel og i helse- og omsorgssektoren. Disse næringene sysselsetter mange og står for halvparten av deltidssysselsettingen totalt, skriver Regjeringen.

Forskjellen i arbeidstid mellom kvinner og menn er betydelig i alle aldersgrupper.

Kvinner er 5 ganger så dyre som menn

Utfordringen til Norge er at alle innbyggere i snitt får mer enn man bidrar med.

I løpet av et liv koster en mann i snitt 3,1 millioner kroner, mens en kvinne i snitt koster 15,6 millioner kroner.

Det er to hovedgrunner til denne enorme forskjellen: Kvinner jobber mindre, og dermed betaler mindre i skatt. I tillegg lever kvinner lenger, som gjør at de benytter helsevesen og sykehjem i betydelig større grad. Dermed er inntektene mindre og utgiftene større.

Det eneste unntaket fra denne regelen ser ut til å være arbeidsinnvandrere fra nordiske land (landgruppe 1), som kommer til Norge etter endt utdannelse.

Det er verdt å merke seg at kostnaden per innbygger har økt betydelig siden forrige perspektivmelding. I 2017 var kostnaden for menn beregnet til 1,9 millioner og kvinner 12,3 millioner.

Les også: Basketak i NRK-studioet om korona-milliarder: – Dette er virkeligheten