Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringens skandaleliste

Jens Stoltenbergs regjering er en av de mest skandalebefengte i historien.

Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen kan bli et av de viktigste i partiets historie. Skal den rødgrønne regjeringen beholde makten etter valget, trengs et sterkt Ap, og grunnlaget legges denne helgen.

Jens Stoltenbergs regjering har nemlig fått fanget fullt av skandaler i løpet av perioden. Da Nettavisen kontaktet Dagsavisens Arne Strand for å få hans kommentar på hva som har vært det verste for denne regjeringen, sa han følgende:

- Du det spørsmålet er så stort og omfattende at jeg ikke kan ta det på strak arm. Det er så mye, så da må jeg sette meg ned og tenke meg om.

Den pågående krangelen mellom regjeringen og Kjell Inge Røkkes Aker er bare den siste i en lang rekke skandaler den rødgrønne regjeringen har måttet hanskes med.

Les mer om den pågående Aker-floken her.

Farlige skandaler
Valgforsker Frank Aarebrot mener at «skandaler» ofte blir forvekslet med politisk uenighet, og at ikke alle saker er like farlige for regjeringen.

Når det er sagt, mener han at Aker-saken kan bli en av de aller farligste.

- Det viktigste for regjeringen er å vise at de kan styre Norge gjennom finanskrisen. At de har kontroll i eget hus. Alle andre saker kan bare rulle og gå, så får regjeringen håpe at det ikke kommer en «skandale» 14 dager før valget, sier Aarebrot til Nettavisen.

- NAV-saken kunne blitt skikkelig ille hvis ikke de mange arbeidsløse hadde fått utbetalt dagpengene sine. Nå ser det ut til at Dag Terje-Andersen har fått kontroll med den saken. Røkke-saken har samme potensial hvis ikke Jens vinner, sier Aarebrot.

Sju statsråder
I løpet av de drøye tre og et halvt årene Jens Stoltenbergs mannskap har sittet i regjeringskontorene har hele sju statsråder gått av. Det er rekord.

Noen av statsrådene har forlatt sine ministerposter på ryddig og frivillig vis, men enkelte har også måttet trekke seg etter hardt politisk press.

Størst rabalder var det kanskje rundt Manuela Ramin-Osmundsen da hun trakk seg som barne- og likestillingsminister etter bare fem måneder i regjeringen. Bakgrunnen for avgangen var ansettelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud etter Reidar Hjermann.

Det viste seg senere at Ramin-Osmundsen og Hjort Kraby tilhørte samme «bekjentskapskrets» og hadde vært på fest hos hverandre flere ganger. Dermed ble ministerens habilitet trukket i tvil.

Etter en lang og pinlig politisk oppvask ba Ramin-Osmundsen om avskjed i februar 2008, og Reidar Hjerman fikk til slutt tilbake jobben som barneombud.

Les:
Ida Hjort-Kraby snakker ut
Manuelas hemmelige sms-er
Fikk 453.000 for fire måneder
Ramin-Osmundsen går av

Sommeren 2008 gikk Åslaug Haga av som olje- og energiminister. Den offisielle årsaken var at hun ble sykmeldt, men avgangen kom etter lang tids politisk press på grunn av skattemessige «uryddigheter». Haga og ektemannen leide i flere år ut et stabbur på gården i Ås, uten at de rette opplysninger kom skattemyndighetene for øre. Haga ble lenge drevet fra skanse til skanse i saken før innrømmelsene kom på bordet.

Valgforsker Aarebrot mener at Haga-saken var en medieskapt skandale, og at Haga fikk ufortjent mye pepper.

- Jeg mener at Haga-saken var ren kjønnsdiskriminering. Hun måtte stå til ansvar for feil som ektemannen hadde gjort. Jeg nekter å tro at alle hustruene til de mannlige statsrådene opp gjennom tidene har klart å holde sin sti ren i forhold til alle lover og regler, men ingen mannlige statsråder har noen gang måtte gå som følge av hva hustruen har gjort, sier Aarebrot.

Les:
Stabbursmekk: 14.500 kroner
Haga tatt i ny stabbursløgn

Karita Bekkemellem fikk også en kjølig avskjed med sin egen regjering da hun overlot posten til Ramin-Osmundsen. Hun har senere kritisert regjeringen hun selv satt i, og skriver nå på en bok der hun lover å komme med detaljene rundt sin avgang.

Les:
-Håper på friske debatter
Karita gir seg

Kunnskapsminister Øystein Djupedal og miljøvernminister Helen Bjørnøy måtte gå fra regjeringen i oktober 2007 etter både intern og ekstern kritikk av deres innsats og gjennomslagskraft.

Trepartiregjeringen har også vært preget av nokså stor grad av intern uenighet, og tre ganger er det blitt tatt dissens i forbindelse med behandlinger av politiske saker.

- SV og Sp tok dissens da EUs tjenestedirektiv ble vedtatt innført i Norge.
Les: Regjeringen splittet i EU-sak

- SV tok også dissens da Ap og Sp ville stramme inn asylpolitikken i Norge.
Les: Jens strammer inn på innvandringen

- Sp tok dissens i behandlingen av ekteskapsloven fordi den gir lesbiske adgang til assistert befruktning.
Les: Statsråder med dissens i ekteskapsloven

En annen statsråd om har vært i meget hardt vær er justisminister Knut Storberget. I lang tid har han ligget i tilnærmet krig med Politiets Fellesforbund og deres leder Arne Johannessen. Bakgrunnen er at politiet mener ressursene de har til rådighet og den lønna de får overhodet ikke står i stil med den jobben de er satt til å gjøre.

Konflikten toppet seg da flere tusen politimenn demonstrerte foran Stortinget i uniform, noe som er i strid med politiets uniformsreglement.

I ordkrigen dem imellom har det til tider gått hardt for seg. Venstre leder Lars Sponheim gikk ut og karakteriserte de to kamphanene som «to fresende lemen».

Les:
Hamrer løs på Storberget
- Vi er ikke så vant med å streike ...

En annen sak med Storberget i sentrum var striden om blasfemiparagrafen. Regjeringen ville avskaffe den sovende blasfemiparagrafen. Samtidig ville den videreføre den såkalte rasismeparagrafen.

Regjeringen ville ha «strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn» i straffelovens paragraf 135a - ofte kalt rasismeparagrafen.

Ifølge flere kilder skal forslaget ha vært Storbergets idé. Forslaget førte til mye bråk fordi det ville innskrenke ytringsfriheten. Til slutt skyldte regjeringen på misforståelser.

Les:
- Muhammed-tegninger vil være lov

Storberget gikk også på en pinlig smell i den såkalte hijabsaken, som startet med et brev fra muslimske Keltoum Missoum som spurte om muligheten for å bruke hijab som en del av politiuniformen.

Les:
Storberget tar selvkritikk
Mislyktes med hijabkompromiss
Sa ikke ja til Hijab

4. februar la Justisdepartementet ut en pressemelding om at uniformsreglementet skulle endres slik at det kunne brukes religiøse hodeplagg med politiuniformen. Forslaget ble møtt med sterk kritikk fra både opposisjonen og Arne Johannessen, og etter hvert ble det reist betydelig tvil om hva som egentlig var vedtatt og hvem som hadde gjort det.

10. februar gjorde Justisdepartementet retrett i saken, slik det går fram av denne meldingen på departementets hjemmeside.

20. februar holdt justisminister Knut Storberget pressekonferanse der Storberget meddelte at hele hijabsaken ble lagt død. Uka etter ble Storberget sykemeldt i to uker etter at han fikk en fysisk reaksjon på hardt arbeidspress.

- Ingen skandale
-Hijab-saken var et klassisk eksempel på at man ikke har kontroll i eget hus. Det er også et klassisk eksempel på en sak som har betydning for regjeringen bare den måneden den er i vinden, sier Aarebrot. Når det gjelder lønnskrangelen med Arne Johannessen, mener Aarebrot at det ikke er noen skandale, men en politisk uenighet mellom politi og politisk ledelse.

- Dette er en diskusjon om hvordan lønnsforhandlinger skal foregå, mener han.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken