RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Reidun vokste opp med fyll

Sist oppdatert:
- Jeg følte meg aldri ønsket.

(SIDE2) : Reidun Kristine Vålberg (46) vokste opp på Grue Finnskog med alkohol og fyll på alle kanter. Først bodde hun hos foreldrene sine, så ble hun flyttet til besteforeldrene, til fosterforeldre og tilbake til faren sin før hun igjen ble plassert hos besteforeldrene. Overalt hvor hun ble plassert var det alkohol og fest og hun fikk ikke den omsorgen hun trengte.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Ingen reagerte
- Jeg var omgitt av alkohol på alle kanter og den eneste som ikke drakk så mye i min oppvekst var bestemor. Hun var mitt eneste trygge ankerpunkt, sier hun til Side2.

I boka «Men sår i sjelen gror ikke» forteller hun om «Lise» som vokser opp i et alkoholisert hjem og alle episodene og erfaringene «Lise» opplever er selvbiografiske.

Her er et utdrag fra Reiduns bok: «Mens hun satt der og ventet, funderte hun på om hun kom til å savne noe. Kanskje julingen, tvangsspisingen eller de daglige ordene: – Du er så slem, så slem! Selvfølgelig var hun slem. Det var jo grunnen til at moren hadde stukket av, hvorfor faren ikke hadde villet ha henne, og hvorfor hun ikke hadde fått være hos besteforeldrene.Trodde faren at hun hadde blitt snill nå, ettersom han ville at hun skulle komme og bo hos ham? Noen ganger ble ordene forsterket med: – Du er så slem,så slem, like slem som moren din. Men Lise kunne ikke erindre at moren hadde vært slem.»

Bakgrunnen for boka er å fortelle en historie som avdekker konsekvensen av at et barn vokser opp under visse forhold i et visst miljø. Men også for å rette søkelyset mot de barna som tross alt – mot alle odds – klarer seg bra, og som er sterke nok til å endre livsmønster og skape sine egen kurs uten å falle i barndommens feller.

- Mitt første minne fra barndommen er en episode hvor jeg følte meg veldig redd. Jeg var rundt fire år og møtte igjen mamma for første gang. Jeg husker at hun holdt på med å henge opp et bilde og hun og pappa er fulle. Jeg husker at jeg var så redd at jeg løp rundt og rundt og skrek. Jeg løp rundt en stol husker jeg, men det var ingen som tok meg opp eller reagerte. Etter hvert begynte jeg å bli flink til å tolke tegnene på at de hadde drukket.

«Jeg følte ofte skyld fordi jeg trodde det var jeg som var problemet. At det var jeg som var vanskelig»

Skulle aldri vært født
På Finnskogen på den tiden var det ikke så vanlig verken å ha skilte foreldre eller å bo i fosterhjem og familiens alkoholproblemer ble holdt tett til brystet selv om alle i nærmiljøet egentlig visste hva som foregikk. Moren og faren skilte seg kort tid etter at hun var født og faren klarte aldri å passe skikkelig på henne da han fikk omsorgen. Derfor ble hun flyttet til besteforeldrene, inntil faren bestemte seg for at han ville prøve å ha omsorgen for henne igjen.

- Det gikk ikke. Det ble jeg som passet på ham og jeg ble flyttet til fosterforeldre. All flyttingen satte sine spor hos Reidun og hun følte at hun aldri skulle vært født.

- Alkoholen var viktigere enn meg og jeg følte meg aldri ønsket. Jeg følte at alle andre ville forandre meg og siden jeg ble plassert rundt omkring så følte jeg meg så alene. Det var en ensom oppvekst selv om det var mye folk rundt meg. Jeg tenkte mange ganger at jeg aldri skulle vært født.

LES OGSÅ: - Jeg prøvde å drikke meg i hjel

Alltid fest og fyll
På en husmannsplassen der hun bodde var det fest og fyll i alle helger og ferier hele barndommen.

- Det var alltid folk rundt meg, men det var alkoholen som var viktig for de voksne - ikke menneskene.

Det resulterte i at hun kom hjem med en karakterbok hvor det sto at hun både var bråkete og ukonsentret på skolen.

- Jeg tror nok at jeg kunne gjort det ganske mye bedre på skolen om jeg hadde hatt et stabilt hjem. Jeg var ikkke så aller verst, med middels karakterer. Men tenk hvor flink jeg kanskje kunne vært, sier hun.

På skolen hadde Reidun venner og på barneskolen var det på en måte akseptert at hun var annerledes og kom fra et ødelagt hjem.

- Det var først da jeg begynte på ungdomskolen at jeg opplevde den store skammen. Da møtte jeg nye folk som ikke visste om min bakgrunn og jeg ville ikke ha med meg folk hjem.

LES OGSÅ: - Mamma er snill når hun er edru

År med selvskading
Selv om omverdenen visste hvordan hun hadde det, så var det ingen som tok kontakt med den lille jenta for å prate.

- Det var på en måte akseptert at det var sånn og jeg følte meg alene i verden og søkte nok ubevisst terapi andre steder, som i naturen og i dyr. Det var så enkelt med dyr fordi de aksepterte meg akkurat som jeg er.

«Det var en reaksjon på smerten inni meg har jeg skjønt nå. Jeg var meg ikke bevisst at det nettopp var selvskading jeg drev med da jeg var liten, før jeg leste om det i senere tid»

Reidun begynte også med selvskading.

- Da det toppet seg for meg så flyttet jeg smerten til et sted jeg kunne se og føle den. Det var en reaksjon på smerten inni meg har jeg skjønt nå. Jeg var meg ikke bevisst at det nettopp var selvskading jeg drev med da jeg var liten, før jeg leste om det i senere tid, sier hun.

Ny opplevelse med barn
Nå bor Reidun på Kongsvinger. Hun har selv en datter som er 23 år og studerer jus og det var først da hun fikk barn selv at hun følte seg elsket.

- Det var en helt ny opplevelse å få et barn som trengte meg og godtok meg som den jeg er og jeg har også lært at alkohol kan nytes på en annen måte enn bare ved fest og fyll. Allikevel har jeg valgt å ta fullstendig avstand fra alkohol, forteller hun.

Reidun har aldri fått hjelp til å takle de mange følelsene som oppstår når man har hatt en opvekst som hennes. Hun har hansket med problemene selv og har heller søkt naturen som en slags terapi.

- Jeg er lykkelig nå og jeg er ikke bitter på foreldrene mine. Faren min har jeg egentlig aldri kjent og han lever ikke lenger heller. Moren min har ny familie, men hun har jeg kontakt med. Ved å skrive denne boken så har jeg fått dele min historie og det har vært terapi for meg. Ellers har jeg ofte gått turer i skog og mark for å finne ro og tilflukt.

Reidun tror allikevel at et av de beste rådene man kan gi til barn som opplever det samme som henne er å snakke med noen om det.

- Det er viktig å tenke på at det er de voksne som har skylden, ikke barna. Jeg følte ofte skyld fordi jeg trodde det var jeg som var problemet. At det var jeg som var vanskelig fordi jeg måtte flyttes på hele tiden.

FÅ HJELP:

RUSTELEFONEN: Hvis du kjenner noen du tror trenger noen å snakke med eller selv opplever alkohol som et problem i din familie så ta kontakt med RUSTELEFONEN på 08588. Du er helt anonym.

UNG.NO: Nettstedet Ung.no kan sette deg i kontakt med andre med samme problem.

RØDE KORS : Snakk med en voksen om dine foreldres alkoholforbruk helt anonymt: 800 333 21

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere