RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Reisebrev: Langs kysten

På padletur inn til Lyngør.
På padletur inn til Lyngør. (Lynvingen blogg)
Sist oppdatert:
Vibeke, Anders og Birgit har satt av ni uker til å padle dit kajakken peker og her forteller de om opplevelsen sin.

Vi hadde en drøm om å pakke kajakkene våre og begynne å padle uten annet mål og mening enn å padle for padlingens skyld. Denne sommeren har vi satt av 9 uker til å gjøre akkurat dette. Vi startet i Sponvika, rundet en holme på svensk side av grensen og begynte å padle langs norskekysten. Kysten er målet, så får vi se hvor langt vi kommer.

Les Yngvars reisebrev fra Ibiza

Padleeventyret er i gang

Vi er i gang med sommerens eventyr! Vi har vært på padletur i 25 dager, og er enda ikke halvveis. Det er flott og vi er tidvis ganske euforiske selv om det viser seg at det er et eventyr i "slow motion" vi har satt ut på - iallfall foreløpig. Vi har hatt vind, vind og vind og den har stort sett vært imot oss. Liten kuling i kajakk er alt annet enn "liten" og vi har snirklet oss bak alle de holmer og skjær vi har funnet. På eksponerte strekninger har det gått meget sakte med stampesjø og motvind, men vi klager ikke, iallfall ikke foreløpig!
Vi padlet forbi idylliske Hvaler hvor vi fant trange kanaler, holmer og skjær å padle gjennom og bak. Padleturen blir finere når man snirkler seg sånn langs kysten, men tidvis var det også nødvendig da vinden gav oss mye motbør om vi ikke hadde noe å gjemme oss bak. Det er utrolig fascinerende hvor stor forskjell det er på bølger og vind med bare en bitteliten holme mellom oss og det store havet.

På gjengrodde stier

Vi krysset Oslofjorden fra Rauer til Bolærne. Anders ville gjerne ta en tur innom gamle trakter - og skal si gamle trakter har vært i endring. Vi kan bare konstatere at Bolærne ikke er hva det var for 16 år siden da Anders tilbrakte opptaksperioden til befalsskolen på det som da het Bolærne fort! Vi fant en idyllisk havn med badestrand og isbod og ingen som løp intervaller eller klippet gressplenen med neglesaks. Selv om Anders bedyrer at han bare har gode minner fra Bolærne, kan vi vel ikke si annet enn at dagens bruk ikke er så aller verst den heller!

Vær og vind på padletur

På vår 6. padledag fikk vi medvind!! Vi hadde strålende sol, medvind og nesten ikke bølger. I tillegg fikk vi padlebesøk av Thomas på etappen fra Stavern til Trane camping i Hummerbakkfjorden. Til alt overmål kom Birgits mamma og pappa på besøk til Trane camping med grill og grillmat. Det må jo innrømmes at vi kan få litt lyst på grillmat når det kommer susende grillmatduft i motvindskastene fra alle svaberg rundt oss på en vakker padledag, så det var en flott avslutning på denne flotte medvindsdagen!
Neste morgen opprant med mer medvind, men også med anselige mengder regn! Det ble nesten bråkete når alle regndråpene skulle lande på havflaten, ikke så langt fra ørene våre. Jammen sa jeg "plupp, plupp plupp"!
Vi padlet ut til Jomfruland og campet der i et forrykende tordenvær, men før det hadde vi litt opphold og underholdning av rødnebbternene som stupte i vannet som små prosjektiler rett utenfor teltdøra vår. De var så mange og hadde det så travelt med å fange fisk at vi, som en slags fortsettelse på regnværssymfonien, hadde "plupp, plupp, plupp"-musikk til middagen også.
Fra Jomfruland gikk turen videre i tett tåke. Tett som en ulldott. GPS og kompass ble flittig brukt og vi hadde hele formiddagen i bølger, havsprut og tett tåke. Selv om det er artig å padle på kompass, var det allikevel helt greit at tåken lettet og vi kunne padle resten av dagen i lavt skydekke, men klar luft.
Resten av dagen snirklet vi oss bak, gjennom, rundt, forbi holmer, skjær, kriker og kroker forbi Portør og nedover mot Lyngør. Havet var tidvis så fullt av bittesmå, små og ganske små brennmaneter at det så helt rødprikkete ut. Padlingen rundt og bak og gjennom de trangeste sund og kanaler mellom bergknatter og skjær med bråkete og brytende bølger var fantastisk. Vi hadde forøvrig atter fått selskap av vår trofaste følgesvenn, motvinden.
Så fikk vi finvær (og motvind) igjen og sola smilte til oss og vi padlet til Arendal hvor vi fikk kost og losji, dusj og klesvask hos en snill onkel og tante. Det var stas!! Et par dager til og vi var i Kristiansand og fikk tak over hodet, mat og dusj igjen, denne gangen av en fetter og hans bedre halvdel. Dette var koselige dager og et hyggelig avbrekk i padlingen.

Les Slawomirs reisebrev fra Tsjekkia

I rykk og napp langs sørlandskysten

Etter Kristiansand har det gått i rykk og napp langs Sørlandets ”bløde kyststribe”. Motvinden var tidvis så sterk at vi nesten ikke klarte å padle fremover. Når vi i slikt vær ikke hadde flere knatter eller holmer eller skjær å gjemme oss bak og fikk storhavet rett mot kajakkene, blir det for mye og vi kryper i land, våte, slitne i armene og blir sittende å se ut på havet i stor ærefrykt. Der ute er det rokk og kav og ragnarok på en gang. Ikke et sted for en liten kajakk.
Vi hadde også en euforisk medvindsdag, fra ytterst i Vestgapet, eller Flekkerøygapet som det står på det andre kartet vårt, til Mandal. Dagen endte i et forrykende regnvær og vi landet på en pen sandstrand med en campingplass og labbet i våre knall gule padledrakter bort til resepsjonen for forhøre oss om teltplass. Den søte resepsjonisten med bløde konsonanter kikket litt spørrende på oss der vi sto, knall gule og dryppende våte fra topp til tå.
”Kommer dere med bil?”
”Ja” sier Anders, ”vi kjører kabriolet.”
Etter en værfastdag i Mandal hadde vi en stille og rolig dag og padlet 5 nydelige mil. Vi padlet gjennom Spangereidkanalen, hvor vikingene i eldre tider dro skipene sine over for å unngå den værharde Lindesnes halvøya. Etter Spangereid padlet vi i grønt vann gjennom idylliske Lenefjorden og Grønfjorden. Etter en natt på Lomsesanden camping utenfor Farsund, forsøkte vi oss på Lista.

Å møte veggen i kajakk

Vi la ut fra sandstranden på Lomsesanden camping med skrekkblandet fryd. Hva ville Lista by på? Vi har lest og hørt mye om store bølger, lange grunner, mye vind ... i det hele tatt hadde vi ikke hørt veldig mye pent om føret rundt Listalandet og vi var spente på hva som ville møte oss der ute.
Selve Listalandet er en pen og idyllisk pynt med sandstrender og jorder hvor det går kyr på beite, men havet, det er noe annet. Vi padlet utover og la merke til at dønningene økte i størrelse. Vinden rusket i oss, men foreløpig klarte vi oss fint.
De store dønningene brøt kraftig på klippene og skjærene og laget et veldig leven, men vi holdt oss på avstand. Vi rundet Einarneset, en odde som strekker seg ut i dønningene. Der møtte vi vegger av dønninger fra alle kanter! De tårnet seg opp som hus og brøt rundt oss på alle kanter. Dønninger fra en retning, vind fra en annen og refleksbølgene fra ymse retninger gjør alt meget uoversiktlig. Når det i tillegg er snakk om bølger så høye som hus, er det dessuten ganske skummelt. Det var en tid og et sted vi ikke burde vært. På et tidspunkt så jeg rett inn i en enorm bølge, og klatrende rett oppover langs bølgeveggen var Anders med sin røde kajakk. Alle 6 meterne med kajakk fikk plass på bølgeveggen. Før jeg rakk og blunke, var Anders over toppen og det var min tur til å klatre.
Før vi la ut på vårt ville forsøk på Lista hadde vi laget oss en plan B. Det var en sandstrand i en bred vik rett etter Einarneset. Nå siktet vi på den. Det ble en våt landing idet vi braste inn på stranda sammen med brytende bølger. Der i sanden ble vi sittende og se på havet. Det ser ikke så farlig ut fra land, men vi visste at Listalandet ikke var for oss den dagen. Heller ikke neste dag eller dagen etter der var Listalandet noe for oss. Tredje dagen rant og vinden hadde løyet, dønningene var borte og vi padlet rundt Listalandet så lett som ingenting. Vi padlet på stille vann og lurte på om vi drømte. Hadde det egentlig vært monsterbølger her ute? Var det kanskje en drøm?

Ønsker du en gammel utgave av Reiser & ferie? Nå kan du kjøpe Reiser & ferie til iPad, mac og pc: SE HER

Langtekkelig spenning på kajakktur

Etter Lista hadde vi nok en god dag og 5 flotte mil. Når man padler langs norskekysten blir man bortskjemt med tanke på fin natur og fine plasser. På tross av at vi blir blasert av å padle forbi den ene naturskjønne perlen etter den andre, bryter en av oss stadig ut med ”her var det utrolig fint!”. Superlativene hagler og vi vet snart ikke hva vi skal si til alt det pene vi padler forbi.
Vi campet i en liten vik (Løgvika) og var glade og fornøyde med å være i gang med padlinga igjen. Det var jo dette drømmen vår handlet om; å padle hele dagen og sette opp teltet vårt om kvelden.
Neste dag rant og vi padlet nordover langs stupbratte klipper og bergvegger som stuper rett ned i havet. Det er ingen sandstrender eller små lune viker. Ingen øyer utenfor, bare åpent hav og bratte fjell. Det er et fantastisk vilt og flott landskap, men dønninger inn fra havet og refleksbølgene fra bergveggene gjør havet rotete. I tillegg går det en sterk kyststrøm sørover langs bergveggene og etter hvert tok nordavinden seg opp.
Vi visste at det ikke var mange plassene vi kunne gå i land og da vi så at rotebølgene begynte å kruse seg, padlet vi på. Jevnt og trutt padlet vi. Havet ble mørkt og så begynte toppene å gå hvite. Bølgene ble høyere og brattere og havsprøyten stod rett i ansiktene våre. Vi kikket og kikket mot land. Ville vi finne et sted hvor det var mulig å lande en kajakk? Men der inne var det bare steile bergvegger og frådende hvitt havvann som ble slengt til himmels idet bølger møter fjell.
Vi kikket fremover. Bergveggen vil ingen ende ta og motvinden arbeider hardt mot oss.
Det går uendelig sakte. Det er langtekkelig og spennende. Det ble heldigvis aldri skikkelig spennende, da vi til slutt fant vår reddende lune vik i Mong. Men mens vi padlet der ute med bortimot maksimal intensitet og nesten ikke fremdrift langs en bergvegg som virket uendelig lang og et frådende hav og en sint vind å hanskes med var det ikke fritt for at vi produserte hver vår dose med adrenalin. Så spennende og på samme tid så langtekkelig! Vi kom oss som sagt trygt i land denne gangen også. En smal sprekk i bergveggen, en trang vik og en idyllisk plass som heter Mong. Vi feiret en regn- og vindfull St. Hansaften i teltet.
Neste morgen ble vi tilbudt tak over hodet. Vi fikk låne et flott rødmalt hyttenaust hvor vi fikk være til vinden løyet. Sterk kuling fra nordvest er ikke noe for en kajakkpadler som skal nordover langs en ubeskyttet klippekyst.
Vi har lest bok og kost oss glugg i hjel i to dager mens vinden har herjet ute på havet. Vi har speidet utover og når selv seilbåtene søker nødhavn er vi glade for å være på land. I morgen meldes det spakning og liten bris og vi kjenner at det begynner å krible i armene. Vi gleder oss til å fortsette vårt flotte, ville, værharde og idyllisk skjønne padleeventyr!

Birgit Ryningen
Les mer på Lynvingen blog

ABONNER PÅ REISER & FERIE

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere