Gå til sidens hovedinnhold

Rekord-høy temperatur på Svalbard

Forskerne på Svalbard har aldri før målt så høye november-temperaturer som i år.

- I dag målte vi 9,4 grader i Reindalspasset på Svalbard. Det er den høyeste temperaturen vi har målt i november noen gang på øygruppa, forteller vår klimaforsker Ketil Isaksen.

- Et stormsenter i Grønlandshavet har tatt med seg varmluft fra sør, noe som gir høyere temperaturer, fortsetter meteorologene.

Les også: Over halvparten av de norske utgiftene til klimatiltak går til utlandet

Reindalspasset stasjon ble etablert i oktober 2019, mens målinger på Svalbard er utført siden 1899. Årets sommer var også rekordvarm.

Sjøisen

I oktober kom Meteorologisk Institutt med målinger som viser at det er mindre sjøis enn normalt rundt Svalbard.

Rundt Svalbard er det også mindre is enn det som er normalt. Nå i oktober mangler det mest sjøis nord for Russland, i Barentshavet og rundt Svalbard.

På 80- og 90-tallet var det vanlig for isbjørnbinnene å komme til Hopen, som ligger sørøst for Svalbard, rundt denne tiden for å finne vinterhi på øya.

– Det er vanskeligere for dem i dag ettersom isen fryser senere, sier analytiker Trond Robertsen på Istjenesten ved Meteorologisk institutt.

Les også: Vil bli superkommune på klima - dumper søppelet rett utenfor kommunegrensen

- Historisk innsats

USAs nyvalgte president Joe Biden lover en historisk innsats mot klimaendringene. Europeiske land gleder seg, men Republikanerne vil prøve å forpurre hans grønne visjoner.

– Hva er folkets vilje? spurte Biden da han i helgen holdt sin seierstale.

77-åringen sa han opplever at velgerne har gitt ham mandat til å kjempe de store kampene i vår tid. Blant disse er koronakrisen og det han beskrev som en kamp for å få klimaet under kontroll og redde planeten.

Kort tid senere strømmet det på med internasjonale gratulasjoner, ikke minst fra ledere i europeiske land. Mange av dem uttrykte håp om styrket klimasamarbeid med USA.

– Vi ser fram til godt samarbeid med Biden-administrasjonen blant annet i FNs sikkerhetsråd og i den internasjonale innsatsen mot koronapandemien og mot klimaendringer, sa statsminister Erna Solberg (H).

2.000 milliarder

Klimaendringene ble også trukket fram av Tysklands statsminister Angela Merkel, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og den britiske statsministeren Boris Johnson.

I valgkampen lovet Biden å bruke 2.000 milliarder dollar på grønne investeringer for å få økonomien i gang igjen etter koronakrisen. Han vil vende tilbake til Parisavtalen, gjeninnføre miljøtiltak opphevet av Donald Trump og fullstendig fjerne CO2-utslipp fra USAs kraftproduksjon innen 2035.

Ingen tidligere amerikansk president har noensinne presentert en like ambisiøs klimaplan, fastslår avisa Washington Post. Biden håper også å styrke subsidieringen av fornybar energi, skjerpe utslippskrav for biler, overbevise andre land om å kutte sine klimautslipp og begrense boring etter olje og gass på offentlig grunn.

I likhet med EU og Japan vil han innføre et mål om såkalt netto nullutslipp innen 2050.

Helomvending

Til sammen utgjør disse planene en 180 graders kursendring i USAs klima- og miljøpolitikk og en grunnleggende endring av energipolitikken.

Håpet er å reversere helomvendingen som Donald Trump iverksatte da han ble president. Han hadde ikke vært lenge i Det hvite hus før han begynte å oppheve klimatiltak innført av forgjengeren Barack Obama.

Nærmest som en bulldoser gikk Trump løs både på Parisavtalen og over hundre amerikanske klima- og miljøtiltak. Han var på dette området helt på linje med Det republikanske partiet, og både presidenten og partiet ønsket å fjerne miljøreguleringer som legger begrensninger på næringslivet.

Trump ville satse på olje, gass og kull og dermed redde arbeidsplasser i områder der han har stor politisk støtte.

– Marerittet er over

Bidens regjering går trolig raskt i gang med å omgjøre Trumps reverseringer av regler innført av Obama. Dermed ligger det igjen an til strengere utslippskrav for biler, og større vernede naturområder.

Men flere av de mest ambisiøse målene blir det vanskelig å nå uten lovendringer og andre kongressvedtak. Blant disse er den massive planen om 2.000 milliarder dollar i grønne investeringer.

I utenrikspolitikken får Biden det lettere. Han kan raskt oppfylle løftet om å vende tilbake til Parisavtalen.

Biden har også varslet et nytt klimatoppmøte der han vil overbevise andre land om å skjerpe sine utslippsmål.

Mange klimaforskere trakk trolig et lettelsens sukk da presidentvalg-resultatet var klart. Den kjente forskeren Michael Mann sa i forkant av valget at amerikanerne holdt planetens framtid i sine hender.

– Vårt lange nasjonale mareritt er over, sier bioetiker Alta Charo til tidsskriftet Nature.

Les: Nesten smelterekord for sjøisen i Arktis

Hun håper forskningsbaserte offentlige institusjoner i USA igjen kan begynne å utføre oppgavene sine på normalt vis. Ett av stedene det kan bli endringer, er i miljødirektoratet EPA, som for tiden ledes av den tidligere kull-lobbyisten Andrew Wheeler.

Han har stått i spissen for innsatsen for å fjerne klimatiltakene som ble innført av Barack Obama.

Samtidig er spekulasjonene allerede i gang om hvem som vil bli Republikanernes presidentkandidat i 2024. Donald Trump skal ha fortalt sine rådgivere at han vurderer å prøve seg på nytt.

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken