RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Rekordår for oljefondet

Sist oppdatert:
2003 ble det beste året til nå for Knut Kjær og Statens Petroleumsfond. Men fortsatt er avkastningen over tid lavere enn det politikerne har lagt til grunn for sin pengebruk
Avkastningen på Statens petroleumsfond i 2003 var 12,6 prosent målt i internasjonal valuta. Dette er den høyeste avkastningen fondet har hatt. Stigningen i de internasjonale aksjemarkeder i 2003 medførte høy avkastning på aksjeporteføljen med 22,8 prosent. Avkastningen på renteporteføljen var 5,3 prosent, ifølge en melding fra fondet.

For perioden fra 1997 til 2003 er fondets gjennomsnittlige årlige realavkastning etter forvaltningskostnader 3,7 prosent.

Målet som er lagt til grunn i den såkalte handlingsregelen for pengebruk over statsbudsjettet er 4 prosent, så selv etter det gode fjoråret, henger man litt etter på grunn av svake aksjemarkeder i 2001 og 2002.

Stort fond

Ved utgangen av 2003 var verdien av Petroleumsfondets plasseringer i utlandet 845 milliarder kroner. Verdien økte med 236 milliarder kroner gjennom året. Av dette skyldes 104 milliarder kroner tilførsel av nye midler fra Finansdepartementet.

Fondet er nå det tredje største i verden, etter ABP fra Nederland og Calpers fra USA, og forskjellen ble mindre i 2003.

Fondets investeringer er spesielt tunge i Europa, og fondet eier nå rundt en halv prosent av verdien av europeiske børser samlet.

Meravkastning

Norges Bank oppnådde i 2003 en avkastning på 0,59 prosentpoeng over avkastningen på referanseporteføljen fastsatt av Finansdepartementet. Dette er det sjette året på rad siden aksjer ble inkludert i porteføljen i 1998 at Norges Bank har skapt merverdi i forvaltningen. Den gjennomsnittlige årlige meravkastningen har vært 0,43 prosent. Samlet meravkastning har vært drøyt 9 milliarder kroner.

Avkastningen på Miljøfondet i 2003 var 22,9 prosent mål i internasjonal valuta.

Kjøpte obligasjoner i høst

Oljefondet opererer etter en strategi som går ut på å balansere porteføljen slik at rundt 40 prosent er i aksjer og rundt 60 prosent i rentepapirer. Dette innebærer at man vil investere nye penger i den verdipapirklassen som har utviklet seg svakest.

I fjor ble det meste av overføringene i første del av året investert i aksjemarkedet, mens alle overføringene fra og med juni er investert i rentebærende instrumenter.

Men den kraftige oppgangen i aksjemarkedet, gjør at andelen aksjer fortsatt er over 43 prosent. Det ble imidlertid opplyst på pressekonferansen at dette fortsatt var innenfor det avviket som ble godtatt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere