Mina Bai

Religion har mye å si for sosial kontroll

Folk fra muslimske majoritetsland blir nesten ikke mer liberale med lengre botid. Det er motsatt utviklingen for andre land.

Folk fra muslimske majoritetsland blir nesten ikke mer liberale med lengre botid. Det er motsatt utviklingen for andre land. Foto: Istock

Jeg er sint og frustrert. Som kvinnerettighetsaktivist har jeg lenge blitt uglesett for å mene det som forskere nå har påvist: At konservativ islam spiller en rolle for sosial kontroll og i æresspørsmål.

Onsdag kom rapporten fra IMDI og Fafo om omfanget av sosial kontroll her i landet. Som generalsekretær fra Født fri Shabana Rehman og Morten Gulberg skriver i Nettavisen, gjør faktabasert forskning det mulig å adressere problemet sosial kontroll mer presist, og dermed forhindre avsporing.

Fra rapportens hovedfunn fremgår det:

Religion generelt og islam spesielt er en konserverende faktor med tanke på holdninger i verdispørsmål og er en gjennomgående viktig faktor for foreldrekontroll.

Graden av religiøsitet har stor betydning for holdninger i verdispørsmål også blant unge. Ungdom som tror religion er svært viktig for foreldrene har mange ganger høyere odds for selv å ha konservative holdninger.

Folk fra muslimske majoritetsland blir nesten ikke mer liberale med lengre botid. Det er motsatt utviklingen for andre land.

Blant muslimer er jenter langt mer utsatt for foreldrekontroll enn gutter. Jenter med hijab er mer utsatt for foreldrekontroll enn jenter uten.

I rapporten nevnes religionens rolle i spørsmålet om sosial kontroll for første gang i en forskningsbasert ramme. Jeg må innrømme at jeg, etter å ha skummet gjennom rapporten, følte sinne og frustrasjon. Som sekulær innvandrerkvinne og kvinnerettighetsaktivist har jeg lenge ment at religion spiller en rolle i enkelte sosialkontroll og æres spørsmål.

Jeg mener selvfølgelig ikke at religionen er årsak til hele problematikken, slik ytterliggående krefter gjør.

Men dette poenget møtte sterk motstand blant enkelte muslimske samfunnsdebattanter og deres tilhengere på venstresida, de insisterte på at sosial kontroll kun handler om kultur. Med det ble det satt munnkurv på oss som mener at konservativ islam kan spille en rolle i dette spørsmålet.

Min agenda var å sette fokus på problemet og finne løsning, men problemstillingen ble vridd til at man stigmatiserte innvandrere eller mente det samme innvandrerkritiske krefter mener. Angrepene var intense nok til at jeg vurderte å la være å snakke om sammenhengen. Kanskje innbilte jeg meg ting og kanskje er virkeligheten der ute bedre enn jeg får inntrykk av, kanskje omfanget av problemet er mindre enn jeg hadde inntrykk av, tenkte jeg.

Det poppet opp muslimske samfunnsdebattanter som bare ville fortelle at de hadde det bra, at de ikke opplevde press og at islam overhodet ikke var forbundet med sosial kontroll for dem: Hijab er frivillig og det finnes hverken forventinger eller press fra miljøet. Alt var frivillig selv om det overhodet ikke stemte med hva man hørte på anekdotisk nivå fra ungdommer selv.

Selvfølgelig er det bra at enkelte muslimske samfunnsdebattanter lever uten tvang og at de representerer en del av mangfoldet. Men at de generaliserer sin egen frihet i en slik grad at andre forhindres i å påpeke en annen virkelighet, er mildest sagt uheldig.

Da min kollega Amal Aden for en tid siden snakket om det problematiske ved barnehijab og hijabtvang på Holmlia bibliotek, var protestene fra salen så sterk at man kunne få inntrykk av at religiøs sosial kontroll og tvang til å bruke barnehijab, overhodet ikke eksisterer. Det ble til og med sagt at små barn selv velger å gå med hijab og at presset er omvendt, barna vil gå med hijab, men er redd for samfunnets reaksjon.

Det virket altfor forenklende og generaliserende. Dette er et klart eksempel på hvordan enkelte sannheter benektes og blir fremvist som en slags fake news, og at egne sannheter tres nedover hodene på mange andre. Og paradoksalt nok viser det hvor sterk den sosiale kontrollen er når få av oss i salen våget å motsi de religiøst konservative som regisserte salens reaksjoner. Kanskje dette eksemplet viser kjernen av problemet med islam/innvandringsdebatten. Alt er blitt enten/eller.

Jeg håper at vi med fakta på hånden kan gjøre mer for å forhindre alle typer sosial kontroll, religiøs så vel som kulturell. Jeg håper også at dette ikke blir enda en diskusjon der ytterpunktene på begge sider stjeler debatten og styrer den etter egen agenda ved å tåkelegge, bagatellisere eller overdrive.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag