*Nettavisen* Nyheter.

Resett-redaktør Helge Lurås får blankt avslag på sin søknad

Oslo 20180302. Helge Lurås er redaktør for nettstedet Resett.no.

Helge Lurås er redaktør for nettstedet Resett.no. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Etter et drøyt års ventetid, er konklusjonen fra Fylkesmannen klar.

01.04.20 16:25

Resett-redaktør Helge Lurås dannet julen 2018 «Ytringsfrihetsforbundet» (YFO).

Hovedhensikten bak YFO skule være å sikre personer som kritiske til «ikke-vestlig kultur og advarer mot den inntog i det frie, liberale Vesten» en tilgang til debatten.

Les også: Resett-redaktør danner livssynssamfunn for meningsfeller

Avslag

Nå har Fylkesmannen i Oslo og Viken behandlet saken - og gitt Ytringsfrihetsforbundet avslag som mottaker av tilskudd som livssynssamfunn.

I avslaget som Nettavisen har fått tilgang til, gjøres det grundig rede for avslaget.

Avslagsbrevet, datert 4. mars, innledes slik:

«Når det gjelder Ytringsfrihetsforbundet, er dette, ifølge deres nettside www.ytringsforbundet.no, stiftet «i bekymring over utviklingen av snevrere ytringsrammer i Norge og andre vestlige land, samt forvitringen av et fellesskap basert på vestlige verdier og identitet.» Det opplyses videre at forbundet skal «kjempe mot totalitære tendenser, politisk korrekthet og andre angrep på de reelle liberale verdiene som ble bygget opp i Europas historie», og «være et samlingspunkt og en organisatorisk og identitetsskapende faktor for de mange mennesker som ikke er komfortabel med den sannhetsundertrykkende tendens i media og blant myndigheter.»

I vedtektene definerer forbundet seg som «et livssynssamfunn basert på humanisme, personlig frihet, meningsmangfold og kreativitet, hvor det presiseres at forbundet er åpent for alle, inkludert religiøse, agnostikere og ateister.

Les også Erik Stephansens kommentar: Nå trenger vi ordentlige nyheter, ikke tull og tøys

Konklusjon:

Når Fylkesmannen lander på «nei», skyldes det følgende:

- Ut fra de opplysningene Ytringsfrihetsforbundet har gitt om sin organisasjon, kan fylkesmannen ikke se at forbundet er et livssynssamfunn i lovens forstand.

- Forbundet framstår ikke som en organisasjon som «tar opp de mer sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet» og synes heller ikke å bestå av medlemmer med «felles etisk grunnholdning» eller være «organisert rundt medlemmenes felles livssyn». Det presiseres tvert imot at forbundet er åpent for alle, uansett hvilket tros- eller livssyn de representerer.

- Heller ikke de aktivitetene som nevnes av Ytringsfrihetsforbundet faller inn under det man normalt vil omtale som «felles utøvelse av tros- og livssyn».

- Forbundet framstår mer som et interessefellesskap for personer med sammenfallende politiske synspunkter som samler seg om felles tiltak for å støtte opp om hverandre og påvirke opinion og politiske myndigheter i ønsket retning; jfr. deres «bekymring over utviklingen av snevrere ytringsrammer i Norge», og ambisjonen om å være en «identitetsskapende faktor for de mange mennesker som ikke er komfortabel med den sannhetsundertrykkende tendens i media og blant myndigheter».

- Det synes i tillegg viktig for forbundet å sikre seg muligheten til å føre store deler av de forventede offentlige tilskuddene ut av forbundet jfr. vedtektenes pkt 4, hvor hele 60 prosent av tilskuddene skal kunne gå til andre organisasjoner som jobber for ytringsfrihet. Vi stiller oss også tvilende til om Ytringsfrihetsforbundet kan defineres som en sammenslutning.

Fylkesmannen konkluderer med at Ytringsfrihetsforbundet ikke kan defineres som et livssynssamfunn, og derfor heller ikke er berettiget til å motta tilskudd etter lov om tilskot til livssynssamfunn §1.

Gran: - Ikke overrasket

Tidligere nyhetsredaktør Even Gran i «Fri tanke» omtalte saken da den ble kjent.

- Lurås vil trolig lide samme skjebne som «Church of the holy albatross», skrev han i en lang leder 4. januar 2019.

«Jevnt over framstår Ytringsfrihetsforbundet som et politisk ensaksforbund, der den ene saken handler om å forsvare ytringsfriheten til Resett og deres meningsfeller,» skrev Gran.

Og det er vel og bra, ifølge Gran:

«Det må man gjerne kjempe for. Man kan til og med stifte en organisasjon som prøver å vinne gehør for et slikt syn. Det er ens fulle rett. Men uansett hvordan vi vrir og vrenger på det, er det ikke et livssyn å mene at ens egen ytringsfrihet blir undertrykket av politisk korrekthet og «feige eliter som ikke tør konfrontere islam».»

Nettavisen snakket med Gran tirsdag.

- Jeg er ikke særlig overrasket over utfallet. Det skrev jeg allerede januar 2019. Det er rimelig åpenbart for alle som setter seg inn i retningslinjene som fins og sammenligner dem med de YFO oppgir, sier han til Nettavisen.

Kierulf: - Litt pussig

Ekspert på ytringsfrihet og jurist, Anine Kierulf, stusser over Resett-redaktørens argumenter for å opprette YFO.

- YFO fremstår litt pussig i et ytringsfrihetsperspektiv: Det skal beskytte én type ytringer – kritikk av ikke-vestlig kultur – mot det ubehag man kan føle når ens kritikk møtes av motytringer. Det er omtrent det motsatte av begrunnelsen for ytringsfrihet. At sannhetssøken og demokrati best oppnås gjennom friest mulig meningsbrytning, uttalte hun i 2018.

Det har foreløpig ikke lyktes Nettavisen å få en kommentar fra Lurås.

- Avslaget er påklaget, sier saksbehandler Kjersti Nielsen hos Fylkesmannen til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag