*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Retorikken holder høyt nivå fordi den treffer sannheten med korte, knallharde øksehogg

Gretas tårer og taler:

 

ORDET I SIN MAKT: Tre personer som ifølge kommentatoren alle har - eller hadde - ordet i sin makt. Fra venstre: Borgerrettsforkjemper Martin Luther King, miljø- og klimaaktivisten Greta Thunberg og tidligere president i USA, John F. Kennedy. Foto: (NTB scanpic og Facebook)

Greta Thunberg er for ung og «bruker bare retorikk», sier kritikerne. Men det er nettopp hennes korte og kraftfulle setninger som gjør hennes ord sanne.

Av Øyvind Søtvik Rekstad, taleskriver og skribent

Retorikk er kunsten å overbevise ved riktig bruk av de riktige ordene. Det kan bety å lure massene med store og usanne ord. Gretas retorikk holder høyt nivå fordi den treffer sannheten med korte, knallharde øksehogg.

Hun svartmaler det svarte og tenner lys.

Som taleskriver leter jeg ofte etter inspirasjon i bøker hvor de beste talene er samlet. Her finnes Cicero, Churchill, Kennedy, Reagan og Obama.

Gretas taler er ikke gode fordi de snakker til hjertet, men fordi de treffer både hjernen og hjertet med ett saftig hogg

Om noen år vil Greta Thunberg finne sin plass blant dem, og det er fint lite Trygve Hegnar, Anders Giæver og barnevernet kan få gjort med det.

Det skyldes delvis at hennes tema definerer vår tid, og at Det hvite hus har tatt fire års ferie som oratorisk snekkerverksted, men langt ifra bare det.

Alarm, ikke alarmistisk

Greta fulgte gamle oppskrifter i sin FN-tale, men alt hun sa var nytt. Hun scoret like høyt på de gamle grekernes logos, patos og etos som på sin effektive bruk av enkelt hverdagsspråk.

Hun gikk rett på sak: «Mitt budskap er at vi vil følge med på det dere gjør».

Hun fullførte en forbilledlig rød tråd med avslutningen «dere slipper ikke unna med dette», og ved hjelp av gjentakelsens eldgamle kunst. «Hvordan våger dere» ble banket inn fire ganger.

«Det er noe som skurrer. Retorikken bærer preg av å være skrevet av voksne», skrev statsviteren Åse Thomassen i juni.

Det ville ha vært like søvndyssende som løgnaktig. Vi kan ikke bruke nøkterne ord om det dramatiske. Da maner vi til stillstand når det er handling som trengs

Jeg vet ikke hvem som skriver talene, men jeg formoder et dynamisk samspill mellom gode rådgivere og henne selv. Og hva så? Hvorfor skal Erna, Obama og Kennedy kunne bruke taleskrivere, men ikke en 16-åring med en god sak?

Greta er ikke «alarmistisk». Hun slår alarm. Hvis kloden smelter, og utslippene likevel fortsetter å øke, er det ikke den som overdriver som lyver, men den som underdriver.

Noen mener Gretas ord er så store at de blir usanne. Men det er størrelsen på ordene som gjør dem sanne.

La oss se for oss hvordan en voksen politikertale kunne ha sett ut:

«Mine damer og herrer, den betydelige emisjonen av klimagasser er i ferd med å nå et punkt hvor det er betimelig å spørre hvorvidt det er hensiktsmessig å implementere et bredt sett med globale, regionale og lokale virkemidler».

Det ville ha vært like søvndyssende som løgnaktig. Vi kan ikke bruke nøkterne ord om det dramatiske. Da maner vi til stillstand når det er handling som trengs.

Gretas taler er ikke gode fordi de snakker til hjertet, men fordi de treffer både hjernen og hjertet med ett saftig hogg.

Giæver, Solvang og Kennedy

Selv en av våre beste og morsomste penner, VGs Anders Giæver, er bekymret for Greta Thunbergs tapte barndom. Men det med barndommen er ikke bokstavelig ment. Det er retorikk på høyeste nivå.

NRKs Fredrik Solvang mener Thunberg går inn for å «innstifte panikk». Og hun sier da vitterlig «I want you to panic». Men talekunst er å gi gamle ord ny mening, Solvang.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Øyvind Søtvik Rekstad. Foto: Privat

John F. Kennedy kom aldri fra Berlin. Han kom fra Brookline, men ingen tok ham for den loddrette løgnen «Ich bin ein Berliner».

Alle skjønte at presidenten fikk tryllet frem fire budskap ved hjelp av fire enkle ord: Frihet er det viktigste som fins, diktaturene kan dra til skogs og USA beskytter Berlin.

I tillegg fikk han klemt inn den retoriske ingrediensen som norske politikere glemmer oftest: håndtrykket med publikum. Hans hjelpeløse tysk snek seg inn under huden på tyskerne.

Gretas retorikk holder høyt nivå fordi den treffer sannheten med korte, knallharde øksehogg

Martin Luther King mente ikke selv at han overdramatiserte raseskillet i USA da han holdt en av tidenes beste taler: «Så vi har kommet hit i dag for å overdramatisere en skammelig tilstand».

Ved å kapre kritikernes ord fikk han sagt noe uventet som forsterket og finslipte budskapet. Akkurat som Gretas panikk.

Retorikerens oppgave er ikke å slenge rundt seg med abstrakte begreper som flyr veggimellom, over hodene på publikum, men å male konkrete bilder inne i hodene deres. Greta får ikke mer kroppskontakt med fedre og mødre enn når hun tegner bildet av barnet som skulle ha vært på skolen.

De ser for seg Greta med flettene, men også sine egne barn og barnebarn. De ser klasserommene, vennskapene og leken i friminuttene. Fremtidshåpene. De hører klokken som tikker.

Greta kunne ha brukt fire døgn på å sammenfatte FNs klimarapport og århundrene med utslipp, men inspirert av Kennedy kokte hun det ned til fem ord:

«I want you to panic».

Hun ønsker ingen panikk. Panikk er å miste fotfeste og kontroll. Hvis derimot frykt og alvor tvinger frem konsentrasjon om rasjonell handling, er ikke det panikk, men god krisehåndtering.

Når Thunberg snakker om panikk, benytter hun det samme grepet som King, og som de homofile når de begynte å kalle seg selv «homser». Hun avvæpner motstanderne ved å rappe ordbruken deres.

Greta har skapt oppmerksomhet og bevegelse, men hun vet også at kampen ikke er vunnet. Derfor hadde hun ikke annet valg enn å skru opp retorikken enda to hakk.

Hun kunne ha nøyd seg med å si at det haster, men det har tusener sagt før henne. Virksomme ord må være nye.

Det klinger som Kings advarsel om at «den som håper «negeren» slår seg til ro nå når han har blåst ut litt damp, kan se frem til en ubehagelig oppvåkning».

Hver gang hun gjentok refrenget «How dare you»?, sydde hun det kirurgisk inn i en ny og retorisk flytende sammenheng. «Dere kommer til de unge for håp - hvordan våger dere»?

Hva annet kan hun si til politikere som soler seg i glansen av hennes popularitet, men som ikke gjør hva både hun, de selv og FNs klimapanel sier?

Hun var nærmest på gråten, men retorikere er ikke roboter. De mener det de sier. King var heller ikke ubeveget, og derfor ble han trodd.

Månelandingen

Ifølge Trygve Hegnar er Greta bedre med ord enn med tiltak. Hun er altså for ung til å uttale seg, men er den eneste ved siden av Nord-Koreas leder som forventes å være både den beste lederen og den beste ingeniøren.

Det er Greta som er den voksne i rommet. Det er ikke hennes feil hvis dinosaurene og elefantene i rommet ikke hører. Og handler.

Retorikerens oppgave er ikke å slenge rundt seg med abstrakte begreper som flyr veggimellom, over hodene på publikum, men å male konkrete bilder inne i hodene deres. Greta får ikke mer kroppskontakt med fedre og mødre enn når hun tegner bildet av barnet som skulle ha vært på skolen

Dagens ledere sliter ikke bare med å løse klimakrisen, men også med å finne et språk som fenger og blir forstått. Da er det flaut å rakke ned på en skoleunge som greier begge deler.

«Du vet det er på tide med forandring når unger opptrer som ledere og ledere som unger», som en annen ung retoriker skrev med tusj på plakaten under vårens skolestreik.

Alle vet at klimakrisen er vanskelig å løse. Greta er streng. Men en retorikers oppgave er ikke å være rettferdig. Den er å fortelle politikerne det de trenger å høre for å handle mer.

Jens Stoltenberg høstet latter for sin månelanding, men ingen trodde han skulle sette sin fot på månen. Problemet var ikke ordene, men at den metaforiske måneraketten krasjlandet i fjæresteinene på Vestlandet.

Da Apollo 11 landet på månen, var Kennedy for lengst død. Men bragden ville ikke ha vært mulig uten løftet fra hans retoriske mesterverk og ambisiøse marsjordre i 1961.

Retorikken kan altså bli mer enn bare ord. Den kan bli handling. La oss inderlig håpe at Gretas store ord ender med tidenes månelanding.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.