*Nettavisen* Nyheter.

Tommy Sørbø

Retrorussen

Rødruss på bakken med slitte sko.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kyrre Lien (NTB scanpix)

En russefeiring som verken kommer til å forstyrre eksamenslesningen, gjøre deg til mor eller far, tømme foreldrene dine sin lommebok eller gi deg hørselsproblemer, skrumplever, psykiske forstyrrelser og andre alvorlige helseplager.

Årets russefeiring har til nå vært tamme saker. Jeg og mange med meg lever godt med det, men jeg skjønner godt at årets russ ønsker å ta igjen for det tapte når det byr seg en ny anledning.

Så det er bare å stålsette seg; får vi has på koronaen innen neste 17. mai, er det kanskje duket for en dobbelt så høylytt, utagerende, kostbar og helsefarlig feiring enn vanlig.

Et eneste stort gjesp

Hvis det da ikke innen den endelig går opp også for russen selv, at hele feiringa har blitt til et eneste stort gjesp, og at det mest overskridende og oppsiktsvekkende vil være å finne på noe helt nytt.

Les også: La russen få være russ

Mange tror, eller kanskje rettere sagt håper, at koronaepidemien for alltid vil forandre vår måte å tenke om forbruk og vekst på, og at det ikke bare er å fortsette der vi slapp, når vi skritt for skritt vender tilbake til mer normale tilstander. Jeg håper det også vil gjelde for russefeiringen.

Brudd med det etablerte

Da russefeiringen begynte her i landet for litt over hundre år siden, var poenget at en liten gruppe unge mennesker midt mellom gymnastiden og studenttilværelsen skulle få lov til oppføre seg annerledes enn det de ellers gjorde. Å bryte normer og regler noen dager i mai var så å si et privilegium de hadde gjort seg fortjent til. Og siden rammene for hvordan man kunne oppføre seg for hundre år siden var langt snevrere enn i dag, var ikke det spesielt vanskelig.

Les også: Russepresident: - Hytte-elskere bør se opp til russen

Men etter hvert som den individuelle friheten har blitt større, også for alle oss som ikke er russ, kreves det stadig sterkere virkemidler fra russens side for å signalisere frihet fra konvensjonene. At russen knuller og drikker seg dritings, er ikke sjeldnere enn at det det skjer på realityserier på TV hver kveld. Og ingen skulle trenge å ha fullført tre år på videregående for å innse at det å rulle rundt med høyttaleranlegget på full guffe med musikk som både lærere, foreldre og besteforeldre digger, ikke akkurat er det mest helsprø du kan finne på.

Hvordan skulle i det hele tatt høyt forbruk og nytelse kunne bli et symbol på frihet, så lenge det er en av de viktigste forutsetningene for å opprettholde kjøpekraften og et hovedbudskap i reklamen?

Grensesprengende innsats

Skal fremtidens russ ha det minste håp om å overskride noe som helst, kommer det til å kreve så store ressurser, at videregående ikke lenger vil handle om å skaffe seg en utdannelse, men om to og et halvt års forberedelser til et halvt års festing, der det gjelder å bli enda mer utagerende, fulle, frekke og gærne. Der man må få russeknuter for voldtekt, drapsforsøk og brannstiftelse. Helt til de ikke orker mer. Helt til ingen orker mer.

Sats på retrorussen!

Dilemmaet i dagens russefeiring er egentlig det samme som i moteindustrien, populærkulturen og kunstverden; så lenge poenget er å sprenge grenser, vil det til slutt ikke lenger være noen grenser igjen å sprenge.

Her kan du lese flere innlegg av Tommy Sørbø.

Men fortvil ikke, kjære fremtidens russ! Jeg har et forslag til hvordan dere kan feire russetiden etter koronakrisen. Sats på retrorussen! En russefeiring som verken kommer til å forstyrre eksamenslesningen, gjøre deg til mor eller far, tømme foreldrene dine sin lommebok eller gi deg hørselsproblemer, skrumplever, psykiske forstyrrelser og andre alvorlige helseplager.

Plissetskjørt, blå blazer og buksepress

Hør på dette: Hos retrorussen går pikene gjerne kledd i plissetskjørt og bluser, mens herrene foretrekker blå blazer og koksgrå bukser med press. De bruker naturligvis russeluer, og etter en halv øl våger de seg kanskje til et aldri så lite schikkelakke-rop, mens de slår muntert med russepinnene sine i asfalten.

Nettavisen Pluss: Disse Oslo-områdene er prisvinnere i boligmarkedet: – Her vil du alltid treffe blink

Det mest utagerende en retroruss kan finne på, er å kaste russelua si opp i været og rope hurra, skjønt ikke så høyt og støyende at det forstyrrer den øvrige 17.maifeiringen. Følger du disse rådene kan jeg nesten garantere at du vil vekke oppsikt.

Og husk! Retrorussens store forbilde er russen rett etter krigen, slik den blant annet er skildret i revyvisa «Norge i rødt hvitt og blått», fremført første gang på Chat Noir av Lalla Carlsen i mai 1945:

En vårdag i en solskinnstund,
på benken i Studenterlund
der sitter han og hun,
to unge nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag,
som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag