I slutten av mai må en 32 år gammel mann møte i Østre Innlandet tingrett tiltalt for å ha motarbeidet aktører i rettsvesenet. Ved to anledninger i oktober i fjor sendte han meldinger på Messenger til DNA-ekspert Bente Mevåg.
I meldingene skrev han følgende på Messenger:
«Jævla justismorderfitte, som villedet retten, tyranniserte dine ansatte og motarbeidet Viggo Kristiansens gjenopptakelse. Du har ikke en gang anstendighet til å be om unnskyldning. Måtte du brenne i helvete!»
Les også: Riksadvokaten vil gjenåpne saken mot Jan Helge Andersen
Derfor får ikke Viggo Kristiansen vitne
Mevåg hadde en sentral rolle i Baneheia-saken (se faktaboks under) da hun tolket DNA-prøver fra spanske DNA-eksperter.
Viggo Kristiansen ble dømt til fengsel og sonet uskyldig nærmere 21 år før han ble løslatt 1. juni 2021. I desember i fjor ble han endelig frikjent i saken.
I dommene i den opprinnelige Baneheia-saken i 2001 og 2002 ble hennes vitnemål lagt til grunn for domfellelse sammen med øvrige bevis i saken, heriblant det mye omtalte mobilbeviset og nå dømte Jan Helge Andersens forklaring. Han er nå siktet for drapet som Kristiansen ble frikjent for.
Fakta om Baneheia-saken
- Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. To dager senere ble de funnet.
- Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet i september samme år, tiltalt og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring (10 års minstetid) og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene.
- Andersen tilsto og har i dag sonet sin dom. Han ble løslatt på prøve 22. desember 2015.
- Kristiansen har hevdet at han er uskyldig. Han fikk straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i år.
- Siden dommen har flere trukket fram svakheter ved bevisene som feller Viggo Kristiansen. Spesielt er funn og analysen av delvise DNA-spor og innslag fra Kristiansens mobiltelefon på en basestasjon som ikke hadde dekning på åstedet der drapene skjedde, blitt forklart som utelukkelsesbevis.
- Borgarting lagmannsrett skal behandle Kristiansens gjenåpnede sak.
- Oslo statsadvokatembeter skal komme med en tilråding til Riksadvokaten om hvorvidt det bør gjennomføres full behandling i lagmannsretten eller om det skal avsies frifinnende dom uten hovedforhandling.
- Både Kristiansen og de pårørende har gitt uttrykk for at de ønsker en ny hovedforhandling.
- Etter at Kristiansen fikk straffesaken gjenåpnet, begjærte han seg løslatt for første gang. Borgarting lagmannsrett ga ham ikke medhold 29. april 2021. Kristiansen anket avgjørelsen.
- Ankeutvalget i Høyesterett kom 21. mai fram til at saken skal tas inn til full behandling med fem dommere.
- Statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg opplyser 31. mai 2021 at påtalemyndigheten støtter Viggo Kristiansens anke om løslatelse og ber om at spørsmålet om løslatelse behandles skriftlig.
- 1. juni besluttet Høyesteretts ankeutvalg at Kristiansen skulle løslates. Like før klokken 23.00 kjørte han ut portene på Ila fengsel som en fri mann for første gang på nesten 21 år.
- 02.09.22 bekreftet Oslo statsadvokatembeter (OST) at saken er ferdig etterforsket hos politiet og at de har sendt en innstilling til Riksadvokaten.
- Fredag 21. oktober 2022 gjorde Riksadvokaten det kjent at han vil legge ned påstand om frifinnelse for Viggo Kristiansen i et rettsmøte hvor saken blir endelig avgjort ved dom.
- Det er domstolen som fatter den helt endelige avgjørelsen.
- 13. desember 2022 ble det holdt et forenklet rettsmøte i Borgarting lagmannsrett der Kristiansen-saken ble behandlet. Dette var ren formalitet.
- 15. desember 2022 kom den endelige frifinnelsen i straffesaken.
- 24. februar 2023 besluttet Riksadvokaten at det skulle begjæres gjenåpning av saken mot Jan Helge Andersen for drapet av Lena Sløgedal Paulsen. Dette drapet ble han frifunnet for i den opprinnelige saken.
KILDER: NTB, Nettavisen
Mevåg har ved flere anledninger nektet å uttale seg om sin forklaring i retten som bidro til at Kristiansen ble dømt.
Den 32-årige mannen som nå er tiltalt for å ha sendt meldinger til henne har nektet straffskyld. Gjennom toppadvokaten Arvid Sjødin, mangeårig forsvarer for Kristiansen i Baneheia-saken, er det ønsket å trekke inn følgende vitner:
- Viggo Kristiansen.
- Olav Gunnar Ballo, tidligere direktør ved Rettsmedisinsk institutt. Til bransjenettstedet Politiforum uttalte han i oktober i fjor at ukultur førte til at Mevåg villedet retten om DNA-sporene da hun vitnet i Baneheia-saken. Mevåg slo tilbake mot disse anklagene.
- DNA-ekspert Ragne Farmen. I 2009 utarbeidet hun en rapport på oppdrag for Kristiansens forsvarere. Allerede da konkluderte hun med at det ikke fantes DNA-bevis for Kristiansen. Han ble dømt blant annet på påståtte DNA-bevis mot ham.
Les også: Politiet gjennomførte tre ransakinger hos drapssiktede Jan Helge Andersen
I tillegg til vitnene ønsker 32-åringen å legge fram dokumentbevis som Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse fra februar 2021, avisartikler som forteller om Mevågs feil og dokumentasjon fra Kristiansens sak som skal vise Mevågs feil.
Men retten har avvist alle disse bevisene. Dette kommer frem i en fersk avgjørelse Nettavisen har fått tilgang til.
«Saken og dens bevisførsel dreier seg om hvorvidt det er grunnlag for domfellelse eller ikke i samsvar med tiltalen, og evt. reaksjonsfastsettelse. Den dreier seg ikke om vitne[t] Mevåg og hennes arbeide og ansvarsområder knyttet til Baneheia-saken og gjenopptakelsessaken i forhold til Viggo Kristiansen», skriver retten i kjennelsen.
Nettavisen har vært i kontakt med Kristiansen, men han var ikke kjent med at han var aktuell som vitne i straffesaken mot 32-åringen og har derfor ingen kommentarer.
Les også: Viggo Kristiansen kan kreve mer enn 30 millioner kroner i erstatning
Kalte politimann for «hestkuk» – frifunnet
Sjødin trakk seg fra oppdraget som forsvarer for Kristiansen tidligere i år. Men han er godt kjent med fornærmede Mevåg etter årevis med uenigheter i Baneheia-saken.
– Det er helt åpenbart at avgjørelsen fra retten blir anket. Vi lever i et land som skryter av at vi har ytringsfrihet. Da må borgere også få lov til å si sin mening om de som har uttalt seg i retten, sier Sjødin til Nettavisen.
Han sikter med dette til Mevågs vitnemål i de to rettsrundene av Baneheia-saken i 2001 og 2002.
– Din klient har skrevet stygge ting til Mevåg. Er det innenfor å kalle henne det han innleder meldingen med og det han avslutter den med?
– Det du tar opp nå er et annet spørsmål som går på å bruke skjellsord. Men vi vet alle i Norge at det er lov å kalle en politimann for «hestkuk». Dette er snakk om et annet forhold enn det tiltalen gjelder, sier Sjødin.
Les også: Her er Viggo Kristiansen i sin egen stue som fri mann for første gang på 21 år
Etter at en mann ble frikjent i 2008 for å ha kalt en politimann i Finnmark for «hestkuk» har det likevel vært personer som har fått bøter for å ha kalt andre politibetjenter for det samme, men da i andre deler av landet.
Ord som ape og dust ved tiltale til politiet, har også endt med dommer, omtalte NRK i 2012. I 2018 ble en mann bøtelagt for å ha kalt en politibetjent i Oslo for «mother fucker», noe VårtOslo omtalte.
– Kristiansen relevant som vitne
– Din klient ber Mevåg også om å «brenne i helvete» i meldingene. Er dette innenfor ytringsfrihetens rammer?
– De sterkeste ordene i meldingene har han beklaget. Det denne saken dreier seg om er retten til å ytre seg. Hvis det ikke skal være lov ligger vi dårlig an i Norge, avslutter Sjødin.
I et brev til retten argumenterer toppadvokaten sterkt og klart for hvorfor han mener Kristiansen og de andre vitnene må føres. Han retter også kraftig kritikk mot påtalemyndigheten som har bedt om at vitnene ikke føres under rettssaken mot 32-åringen:
«Begjæringen om bevisavskjæring anføres etter dette som et rent forsøk på å fjerne en vesentlig del av tiltaltes mulighet til å belyse selve grunnlaget for sine ytringer, da dette åpenbart kan være så relevant for rettens bevisvurdering av straffverdigheten, at det kan lede til frifinnelse. Det ønsker selvsagt ikke påtalemyndigheten, noe som i seg selv nødvendiggjør nettopp den aktuelle bevisførselen.
Dette særlig sett fra tiltaltes side, sterkt støttet av samfunnets behov for åpenhet og bedre forståelse av hvor grensen går for hvilke varianter av kritikk som er straffbare eller ikke, i kjølvannet av statens overgrep godt hjulpet av den som kritikken rettes direkte mot. Altså selve grunnverdien i det som skiller rettsstaten Norge fra nasjoner og diktaturer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.»
Mevåg: – Baneheia irrelevant for saken
Mevåg ønsker ikke å si mye om saken og vil heller ikke gå inn i noen polemikk med Sjødin.
– Det som er gjort i Baneheia-saken er irrelevant denne saken, sier hun kort til Nettavisen.
Mevåg vil ikke si noe om påstandene fra Sjødin om at hans klient skal ha beklaget noe av det han skrev på Messenger.
Påtalemyndigheten ved statsadvokat Thorbjørn Klundseter anfører i sine argumenter til retten blant annet at tiltalte har erkjent å ha sendt meldingene han er tiltalt for. I brevet til retten anfører Klundseter også at det ikke er relevant for den kommende straffesaken hvilke konsekvenser Baneheia-saken fikk for Kristiansen da ingen er uenig i at det har rammet ham hardt.
I tillegg mener statsadvokaten at Ballos kritikk av Mevåg i Politiforum høsten 2022 ikke er relevant for straffesaken mot 32-åringen. Det samme mener han om Farmens vitnemål, som Sjødin har kalt inn for å peke på hvilke feil Mevåg gjorde under Baneheia-saken.
– Vi tar til etterretning at avgjørelsen fra tingretten om bevisavskjæring vil bli anket. Men påtalemyndigheten har ikke noe behov for å lage noen offentlig prosess ut av dette. Vi ønsker bare at man skal følge straffeprosessloven, sier Klundseter til Nettavisen.
– I den grad jeg har noen ytterligere å legge til i prosessen vil jeg uttale meg om dette til lagmannsretten.