RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
HÅPET PÅ MER: Rettspsykolog Pål Grøndahl skulle gjerne sett at Tilregnelighetsutvalget gikk lenger i å bytte prinsipp i norsk rettspraksis. Foto: Scanpix
HÅPET PÅ MER: Rettspsykolog Pål Grøndahl skulle gjerne sett at Tilregnelighetsutvalget gikk lenger i å bytte prinsipp i norsk rettspraksis. Foto: Scanpix

Rettspsykolog: - Synes de kunne gått lenger

Sist oppdatert:
Pål Grøndahl er usikker på om Tilregnelighetsutvalgets forslag vil gi en forbedring.

- Jeg synes de kunne gått lenger med å skifte prinsipp, sier rettspsykolog Grøndahl til Nettavisen etter å ha hørt Tilregnelighetsutvalget legge fram sin rapport til Justis- og beredskapsdepartementet.

Som eneste land i verden har Norge et rettsprinsipp som sier at det kun er tilregnelige personer som kan dømmes i norsk rettsvesen.

At Anders Behring Breivik først ble erklært psykotisk av to rettspsykiatrisk sakkyndige, før han så ble erklært tilregnelig av ytterligere to sakkyndige, førte til stor debatt.

UTVALGSLEDER: Georg Fredrik Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer. Foto: Scanpix

I kjølvannet av uenighetene mellom de sakkyndige som vurderte Breivik, ble det utnevnt et utvalg som skulle se på straffelovens bestemmelser om utilregnelighet, rettspsykiatriske undersøkelser, og domstolenes bruk av erklæringer fra rettspsykiatrisk sakkyndige. Utvalget ble ledet av tidligere høyesterettsdommer og riksadvokat, Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Små endringer
Da han tirsdag formiddag la fram resultatet av arbeidet som har pågått siden januar i fjor, var det knyttet en viss spenning til om han ville foreslå at regjeringen går bort fra det såkalte medisinske prinsippet i rettsvesenet. Prinsippet innebærer at diagnosen alene avgjør om den tiltalte er tilregnelig eller ikke.

I de fleste landene som Norge kan sammenligne seg med, jobbes det ut ifra et lovverk som sier at utilregnelige personer kan dømmes, hvis de er klar over at det de har gjort er galt.

I Norge i dag kan utilregnelige personer kun ilegges særreaksjoner som for eksempel tvunget psykisk helsevern.

Da utvalgsleder Rieber-Mohn la fram resultatene av det tjue måneder lange arbeidet, ble det klart at de ikke vil råde regjeringen til å vike fra det medisinske prinsippet. Likevel kom de med forslag til små endringer.

- Det blir omtrent som før, men dette skaper et godt utgangspunkt for debatt, sier Grøndahl.

Fakta: Tilregnelighetsutvalget

Klikk for å åpne faktaboksen
 

*Oppnevnt i kjølvannet av terrorsaken, der spørsmålet om terrordømte Anders Behring Breiviks tilregnelighet sto sentralt.

*Overrekker sin innstilling NOU 2014:10 «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» til justisminister Anders Anundsen (Frp) tirsdag 28. oktober.

*Ledes av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn.

*Utvalget er bredt sammensatt av personer med kompetanse innen psykiatri, psykologi, juss, etikk, filosofi og teologi.

*Utvalget har blant annet vurdert:

*Om det medisinske prinsipp skal erstattes med et blandede/psykologiske prinsipp.

*Om beviskravene til tilregnelighet bør endres og lovfestes

*I hvilken grad et medisinsk diagnosesystem skal være styrende for den rettslige vurderingen.

*Om det skal innføres krav til minstetid også for forvaringsdømte ved alvorlig kriminalitet.

*Om det bør innføres egne sertifiseringsordninger for rettspsykiatriske sakkyndige.

*Om det bør innføres krav til hvordan en rettspsykiatrisk undersøkelse skal foregå og hva en erklæring skal inneholde.

(Kilde: Mandat til Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige, Justis- og beredskapsdepartementet). (©NTB)

- Usikker på om det blir forbedring
Han sier at han hadde trodd, men ikke forventet at utvalget skulle gå mer bort fra det medisinske prinsipp.

- Jeg er usikker på om det blir noen forbedring, men det vil jo praksisen vise.

Kort og enkelt fortalt vil Tilregnelighetsutvalgets forslag innebære at det blir et klarere skille mellom de sakkyndige psykiaternes og domstolens oppgave.

- Det som vil skje er at de sakkyndige skal tegne opp et klinisk bilde av vedkommende ut ifra medisinske og psykologiske begreper. Deretter overtar rettsvesenet, og så skal retten si om vedkommende var å anse som psykotisk, altså utilregnelig, i strafferettslig forstand, forteller Grøndahl.

Det skal være ønsket om en domstol som får tydeligere avgjørelsesrett i denne type saker som ligger bak forslaget, mener rettspsykologen.

350 vurdert hvert år
Det har tidligere blitt rettet kritikk mot domstolene, fordi de ofte har abdisert litt i forhold til de sakkyndige, som man har ment at har for mye å si i slike saker.

I tillegg presiserer utvalget begrepet tilregnelighet ved at de innfører tilstander som er likestilt med utilregnelighet.

- De nyanserer dagens lovtekst noe, og sier at det er psykose som skal beholdes som straffefrihet i Norge.

Ifølge Grøndahl blir rundt 350 personer vurdert om de er tilregnelige eller ikke, hvert år. Om lag 20 prosent av disse - cirka 70 personer - blir erklært utilregnelige.





Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere