Lagmann Anders Bøhn mener Riksadvokaten hindret sakens opplysning. Forsvarsadvokat Frode Sulland sier det ble utøvd feil jus og dårlig skjønn. Og høyesterettsdommer Ketil Lund sier påtalemyndigheten ikke har rett når de sier de fikk medhold i jusen.

Dette er noe av kritikken som ifølge Aftenposten rammer riksadvokat Tor-Aksel Busch og påtalemyndigheten i kjølvannet av terrorrettssaken, som endte med at Anders Behring Breivik ble kjent tilregnelig og dømt til forvaring, til tross for at påtalemyndigheten ville ha ham overført til tvungent psykisk helsevern.

Avisa har gjennomgått påtalemyndighetens håndtering av de mest sentrale spørsmålene i 22. juli-rettssaken og dommen fra Oslo tingrett og konkluderer med at dommerne var fundamentalt uenig med Riksadvokaten og aktoratet både i jus og bevisvurdering, før og under rettssaken.

- Det er tankevekkende og svært problematisk at vår høyeste påtalemyndighet både anvender feil jus og utøver et så dårlig skjønn i den mest alvorlige straffesaken etter krigen, sier Frode Sulland til Aftenposten. Han er leder av Forsvarergruppen 1977.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch selv sier han er stolt over aktoratets innsats, men at dommen på noen punkter gir grunnlag for læring.

- Avgjørende for om det er grunnlag for kritikk eller ei, må være om det fra vår side er foretatt en samvittighetsfull og forsvarlig vurdering av de spørsmål saken reiste, skriver Busch i en kommentar til Aftenposten.

Noen av Riksadvokatens nederlag

* Var uenig i rettens beslutning om nye sakkyndige

* Mente tingretten neppe hadde adgang til å oppnevne nye sakkyndige når partene ikke ønsket det

* Mente det var «sikker jus» at psykiatrirapport nummer én i praksis avgjorde spørsmålet om tilregnelighet

* Strakte beviskravet for tilregnelighet høyt

(Kilde: Aftenposten)