Gå til sidens hovedinnhold

Riksrettsaken mot Trump: - Republikanere i Senatet risikerer velgernes vrede om de går mot Trump

Demokratene trenger hjelp fra 17 republikanere i Senatet for å få Trump dømt. Seks av dem er kanskje allerede på gli.

Representantenes hus vedtok i en avstemning onsdag kveld å ta ut riksrettstiltale mot president Donald Trump. I tiltalen anklages Trump for å ha oppmuntret til «voldelige, dødelige, ødeleggende og undergravende handlinger» i forbindelse med Kongress-stormingen 6. januar. I tillegg anklages Trump for å ha «undergravd og forsøkt å hindre godkjenningen av resultatet av presidentvalget».

Neste steg i prosessen er at tiltalen oversendes Senatet, som fungerer som en slags domstol i riksrettssaker. Det kreves to tredjedels flertall blant Senatets 100 medlemmer for å få Trump dømt.

Hvis en president blir dømt i en riksrettssak, vil presidenten bli avsatt. I tillegg vil vedkommende trolig bli fratatt retten til å stille til valg for politiske embeter for all fremtid. En ekspresident som er dømt i en riksrett, vil også trolig miste en rekke lukrative frynsegoder (se lenger nede i artikkelen).

Les også: Historisk Trump stilles for riksrett for andre gang - snakker ut vi ny video

- Ikke helt usannsynlig å få dømt Trump

Demokratene i Senatet trenger støtte fra 17 republikanske senatorer for å få nok stemmer til å dømme Trump. USA-kjennere Nettavisen har snakket med, tror det er lite sannsynlig at såpass mange republikanske senatorer vil vende seg mot Trump slik situasjonen står i dag.

- Det er ikke helt usannsynlig at Trump blir dømt, men det mest sannsynlige er at han blir frifunnet i Senatet fordi støtten til Trump er ennå veldig stor. Så lenge denne støtten i Det republikanske partiet er veldig stor, er det ingen grunn til å tro at det er mange nok republikanske senatorer som er villig til å gå imot egne velgere, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke til Nettavisen.

Seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, mener også det for øyeblikket er lite sannsynlig at Trump blir dømt i Senatet.

- Det er to store usikkerhetsmomenter her. For det første må det nok komme frem enda mer graverende rapporter om stormingen av Kongressen. Noe som gjør at flere senatorer kan si at «vi ante ikke hvor ille dette virkelig var», og som dermed gir dem mer dekning for å stemme for domfellelse, sier Mjelde til Nettavisen.

- For det andre må republikanernes senatsleder Mitch McConnell stemme for å dømme Trump. Om lederskapet også går mot Trump, gir det ryggdekning til flere i partiet, sier han.

- Kandidater til å dolke Trump i ryggen

The Washington Post trekker fram republikanske senatorer som Mitch McConnell, Richard Burr, Rob Portman, Ben Sasse, Patrick J. Toomey og ikke minst Mitt Romney som mulige kandidater til å dolke Trump i ryggen ved å stemme for domfellelse i Senatet.

- Disse senatorene er de som har vært mest kritiske til Trump. Men man trenger ytterligere elleve senatorer for å få ham dømt. Det er lite sannsynlig, sier Løkke.

Les også: Trumps maktimperium kan rase sammen

Løkke sier at republikanske senatorer vil være spesielt lydhøre overfor hva deres egne velgere i deres respektive delstater mener om Trump. 20 av de republikanske senatorene stiller dessuten til gjenvalg allerede om to år.

- Dette har mye å si. De er på gjenvalg og risikerer velgernes vrede om de går mot Trump, sier Løkke.

Fortsatt stor oppslutning for Trump

Løkke sier at Trumps oppslutning blant folket vil være avgjørende for hvor stor innflytelse den kommende ekspresidenten vil kunne nyte i eget parti i tiden framover.

- Det kommer an på hvor mye oppslutning han vil ha blant de republikanske velgerne. Hvis Trump fremdeles har millioner av velgere som dyrker ham i en kultlignende form, vil han fortsatt kunne ha stor innflytelse i Det republikanske partiet. Det man må følge med på fremover, er approval-oppslutningen til Trump. På FiveThirtyEight har han fortsatt en oppslutning på over 40 prosent blant alle amerikanere, og ikke bare republikanere, sier Løkke.

Han sier det først og fremst er egne velgere, og ikke Trump, som senatorene frykter mest.

- Men hvis de republikanske velgerne snur seg mot Trump, vil senatorene følge opp og dømme ham i Senatet og ta avstand fra ham, sier Løkke.

Starter trolig først etter Trump har gått av

Senats-leder og republikaner Mitch McConnell, som nyter stor innflytelse i partiet, har sagt at han ennå ikke har besluttet hva han vil stemme i riksrettssaken mot Trump. Han har derimot uttalt at han ikke vil samle Senatet før 19. januar, hvilket gjør det umulig å få på plass riksrettsprosessen i Senatet før Joe Biden overtar som landets president 20. januar.

Trump har i skrivende stund bare seks gjenværende dager av sin presidentperiode, og vil dermed ikke bli avsatt grunnet en dom i riksrettssaken. Det er uklart når leder for Representantenes hus, Nancy Pelosi (demokrat), vil oversende tiltalen til Senatet. Det er blitt spekulert i amerikanske medier at Demokratene vil avvente noe med å igangsette prosessen for å gi Biden litt ro den første tiden av presidentskapet.

Les også: I USA er det 200 væpnede militsgrupper. Hele landet stålsetter seg for blodig opprør

Det er ennå uklart hvem som skal «presidere», altså være «dommer», i riksrettssaken mot Trump. Både påtroppende visepresident Kamala Harris og USAs høyesterettsjustitiarius John Roberts er navn som er blitt nevnt. Løkke tror det er mest sannsynlig at det blir Roberts som får rollen.

- Det å «presidere» i en riksrettssak kan sammenlignes med å være en ordstyrer – en som leder rettssaken og forhandlingene. I utgangspunktet er dette en ganske begrenset rolle med makt og myndighet til å sørge for at det går riktig for seg, men vil ikke ha noen avgjørende innflytelse, sier Løkke.

- Kan forby ham å bli president igjen

Selv om Trump ikke blir avsatt som president ved en eventuell domfellelse i Senatet - ettersom han ikke lenger vil være president når rettssaken starter, risikerer han å miste andre goder og ikke minst muligheten til å stille til gjenvalg i 2024.

Han blir i så fall også den eneste amerikanske presidenten som noensinne er blitt dømt i en riksrettssak. Trump er allerede historisk fordi han er den eneste presidenten som er blitt stilt for riksrett to ganger.

Les også: Trump fyrte løs i Texas: - Vær forsiktig med hva dere ønsker dere!

- Hva blir konsekvensene for Trump om han blir dømt i Senatet, Mjelde?

- Da blir det mulig å forby ham å bli president igjen i fremtiden. Dette kan gjøres med et simpelt majoritetsvedtak. Uansett er han også juridisk truet på flere hold, fortrinnsvis på delstatsplan. Men i praksis er det politisk vanskelig å gå juridisk etter enhver ekspresident, fordi det da fort kan se ut som at Biden-administrasjonen går juridisk etter sine politiske motstandere. Mye, om ikke alt, det Trump har sagt vil også beskyttes av ytringsfriheten, sier Mjelde.

Risikerer å miste frynsegoder

Trump risikerer også å miste en rekke frynsegoder som amerikanske ekspresidenter nyter godt av. Den amerikanske staten bruker omtrent 4 millioner dollar årlig på frynsegoder og subsidier til de fire gjenlevende amerikanske presidentene, ifølge MarketWatch, som henviser til tall fra Nasjonale skattebetaleres union (National Taxpayers Union).

Disse frynsegodene inkluderer:

* Årlig pensjon tilsvarende lønnen til et regjeringsmedlem – som ligger på 221.400 dollar i 2021 (snaut 1,9 millioner norske kroner),
* En statlig godtgjørelse for kontorlokaler, ansatte og utstyr.
* Refunderte reiseutgifter på inntil én million dollar årlig for ekspresidenten og inntil to ansatte. Ektefeller av ekspresidenten kan reise for 500.000 dollar.
* Personlig vakthold tilbudt av Secret Service resten av livet.
* Statlige helsetjenester fra Federal Employees Health Benefits Program, men kun hvis de har vært i offentlig tjeneste i fem år (Trump, i likhet med Jimmy Carter, kvalifiserer ikke til å få dette).
* Storslått begravelse på statens regning med muligheten for å begraves på den ærverdige kirkegården Arlington i Virginia.

- Vil Trump få sitt eget bibliotek?

I henhold til Former Presidents Act of 1958 (FPA), som har utformet mange av ekspresidentens frynsegoder, er ikke en avsatt president kvalifisert til å motta disse godene.

MarketWatch skriver at Trump vil trolig miste mange av disse fordelene dersom han skulle bli dømt i Senatet.

Det er dog uklart om en avsatt og riksrett-dømt president likevel vil kunne benytte seg av tilbudet om Secret Service-tjenester resten av livet. Før 2013 var det en periode at ekspresidenter bare kunne motta gratis livvakttjenester i en begrenset periode på ti år etter endt presidentskap. Dette ble imidlertid endret til livstid i 2013. Ifølge MarketWatch, som henviser til National Taxpayers Union, er det ikke stadfestet noe sted om en avsatt president mister dette privilegiet.

Les også: Spekulasjonene raser om Trumps datter: - Vil gjøre pappa rasende

En president som velger å gå av, med unntak av å ha blitt avsatt ved en riksrettsprosess, har fortsatt krav på de nevnte godene over. Det er imidlertid uklart hvordan det vil stille seg for Trump, ettersom han etter alle solemerker allerede vil være en ekspresident om han skulle bli dømt av Senatet i en riksrettsprosess.

Det er tradisjon for at amerikanske ekspresidenter får et eget presidentbibliotek oppkalt etter seg. En ekspresident må imidlertid selv samle inn penger og donasjoner til å bygge selve biblioteket, mens det er staten som står for utgiftene tilknyttet drift og vedlikehold straks biblioteket står ferdig. Det gjenstår dermed å se om det blir reist et President Trump-bibliotek.

Kommentarer til denne saken