RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ringte selv moren og fortalte at han hadde drept

Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)
- Du kunne se sinnet i øynene hans. Siden han var åtte år har jeg skjønt at han trengte hjelp, sier drapsmannens mor.

En mann (27) er siktet for å ha drept bestekameraten sin i en rorbu på Herdla i Askøy kommune. Drapet fant sted natt til torsdag denne uken, skriver Bergensavisen.

27-åringen innrømmer å ha drept kameraten med kniv.

Fortid i barnevernet
Mannen har en fortid i barnevernet, og er dømt for en rekke voldshendelser. 16 år gammel ble han dømt for å ha knivtruet barnehjemsansatte.

I 2010 ble han dømt for å ha rettet en saks mot en ansatt i psykiatritjenesten og for å ha knust morens leilighet.

Han har i de senere år bodd delvis i en hytte, hos venner og i telt.

29. oktober i år var 27-åringen involvert i en kraftig trafikkulykke på Ågotnes der han ble slept over hundre meter under en bil.

Han har et langt sykehusopphold bak seg.

I påvente av et nytt bosted, hadde 27-åringen via Nav fått leie rorbuen de siste to ukene før drapet.

Ringte moren
Hjemme i leiligheten sin i Bergen satt siktedes mor og så på nyhetene.

Da hun så at det hadde vært et drap på Herdla, gikk det kaldt nedover ryggen hennes.

- Sønnen min var uten telefon, så jeg forsøkte å ringe kameraten hans som jeg visste var der ute med ham. Jeg ringte og ringte, men han tok ikke telefonen, forteller moren.

Så ringte sønnen.

- Hallo. Har du fått med deg hva som har skjedd ute på Herdla? Det er jeg som har drept ham, forteller moren at sønnen sa.

Han skal ha vært helt rolig i stemmen. Hun ble hysterisk.

- Hvorfor? klarte hun å si.

- Vet ikke, skal han ha svart.

- Jeg klarte nesten ikke stå oppreist. Det var så ekkelt å høre de ordene. Jeg bare hylte og hylte, sier moren.

Ba om hjelp
Hun forteller om en sønn som helt siden barndommen har hatt behov for omfattende hjelp.

- Hjelpen kom aldri. Denne hendelsen er et smertelig bevis på at det er for sent. Han har drept sin beste kamerat, den eneste vennen som virkelig holdt ut med ham, sier moren.

Hun sier at hun selv kjenner offeret og moren hans godt.

- Mine tanker går til dem. Det er forferdelig at det skulle ende slik. Men jeg har bedt om hjelp i så mange år. Ingenting skjedde. Det gjør meg rasende. Han passet ikke inn noen steder, ikke i fengsel, og ikke på psykiatriske institusjoner. De kunne ikke holde ham på tvang, sa de. Derfor skrev han seg ut, gang på gang. Han lurte alle. Han var langt ifra frisk, sier hun.

I de første årene var hun alene med gutten, men etter hvert som ting ble for tøft, ble han overført til barnevernet.

Hun sier at hun så at sønnen trengte psykiatrisk oppfølging allerede som åtte-ni-åring.

var redd ham
- Når han drakk alkohol, kunne han få et voldsomt raseri. Jeg kunne se sinnet i øynene hans. Jeg var rett og slett redd ham. Han har truet meg flere ganger. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har stått utenfor her, og jeg har skreket på hjelp og ringt politiet, sier hun.

Hun mener han lenge har vært en fare både for seg selv og andre. Derfor var hun svært imot at han skulle plasseres alene på en hytte, langt ute på Herdla.

- Jeg har fryktet at noe slikt skulle skje. Han levde i en fantasiverden, helt uten uten grenser, sier moren.

Invitert til hytta
Hun forteller at sønnen selv ringte og ba henne ut på hytten nettopp den dagen drapet fant sted.

- Han ringte helgen før og spurte om jeg ville komme på besøk og overnatte fra onsdag til torsdag. Nå i ettertid har jeg gjort meg noen tanker om hvorfor han nettopp ville ha meg ut dit denne dagen, om han kunne tatt livet av meg også.

- Kunne han det?

- Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det.

Siden sønnen ikke hadde telefon, snakket hun med vennen siste gang onsdag kveld cirka klokken 1730.

- Han ringte og skrøt av hvor fint det var ute på Herdla, og sa de skulle kose seg utover kvelden. Han hadde tatt med vin. Jeg sa at jeg ikke likte det, og at de skulle være forsiktige, sier moren.

Nå tenker hun ofte på at hun skulle ringt igjen, og sjekket opp hvordan det gikk.

Har rett til å ringe selv
Politiadvokat Asbjørn Onarheim bekrefter at drapssiktede selv ringte sin mor for å fortelle om drapet.

Etter straffeprosesslovens paragraf 182 skal påtalemyndigheten sørge for underretning til den pågrepnes pårørende.

- Jeg kan bekrefte at han ringte sin mor og fortalte at han hadde utført drapet, sier Onarheim.

Samtalen ble avlyttet.

- Dersom det er fare for at en slik samtale kan skade etterforskningen, kan politiet nekte siktede å ringe selv. Det gjøres typisk i større narkosaker, der det kan tenkes at også pårørende kan ha kjennskap eller være involvert i saken, sier han.

Dersom den arresterte ikke selv ønsker å varsle familien, tar politiet seg av oppgaven.

Drapstanker
Fredag ble siktede varetektsfengslet i fire uker. Politiet mener mannen fremstår i psykisk ubalanse, og har overført ham til Sandviken sykehus.

- Han har også i avhør sagt at han har tanker om å drepe igjen. Vi mener derfor det er fare for gjentakelse, sier politiadvokat Asbjørn Onarheim til BA.

I forbindelse med et forhold i mars i år anbefalte de sakkyndige full judisiell observasjon av 27-åringen.

Det ble ikke gjort, da saken var av mindre alvorlig karakter.

- De fant holdepunkter for utilregnelighet. Derfor vil vi nå be om en full judisiell observasjon av mannen, sier politiadvokaten.

Så langt har siktede ikke oppgitt noe klart motiv for drapet.

Les flere saker i Bergensavisen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere