SANDVIKA (Nettavisen): Onsdag gjorde Nettavisen det kjent at politiet har tatt beslag i millionformuen til draps- og terrorsiktede Philip Manshaus (se fakta boks under).
Torsdag møtte Manshaus i Asker og Bærum tingrett for å bestride beslaget fordi han ønsker kontroll på sin egen formue.
Ifølge dokumenter Nettavisen har fått tilgang til har de sikret verdier på inntil fem millioner kroner. Bakgrunnen for dette etterforskningsskrittet er å sikre betaling av erstatning til ofre og etterlatte etter de straffbare handlingene han allerede har erkjent å ha begått.
Heftelse av formue i straffesaker
Ragnar Lindefjeld er tingrettsdommer i Oslo tingrett, og medlem i dommernes mediegruppe. Han forklarer følgende om heftelser i straffesaker:
- Heftelse er ett av mange tvangsmidler som står til rådighet for påtalemyndigheten under etterforskningen. Heftelse betyr å ta beslag i noe en siktet eier til sikkerhet for et pengekrav som en siktet er idømt, eller kan bli idømt, i straffesaken mot ham (for eksempel bot, erstatning til fornærmede, inndragning, mv).
- Det er påtalemyndigheten som begjærer heftelse, og tingretten som beslutter om begjæringen skal tas til følge, etter å ha vurdert om lovens vilkår er oppfylt.
- Hvordan kan siktede påklage en slik avgjørelse?
- Gangen i dette er at politiet beslutter og iverksetter heftelsen, uten siktedes viten, av naturlige grunner. Så kan siktede bringe spørsmålet inn til tingretten for avgjørelse. Siktede kan ikke anke en slik avgjørelse til lagmannsretten. Den står inntil kravet er rettskraftig avgjort, typisk når straffesaken er endelig avgjort.
Lindefjeld viser også til straffeprosesslovens § 217-219 for flere detaljer om loven.
Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.
Risikerer erstatningskrav på minst fire mill.
Det var lørdag 10. august at moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum ble rammet av terror, men ingen personer ble alvorlig skadd. Kort tid før moskéangrepet drepte Manshaus sin 17-år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.
I retten argumenterte politiadvokat Hilde Strand i Oslo-politiet for at det var sannsynlig at Manshaus vil bli dømt til erstatning i rettssaken mot ham i 2020. Hun gjorde rede for et foreløpig estimat på erstatning på fire millioner kroner.
- Ca. 2,5 millioner kroner av dette utgjør oppreisningserstatninger til fornærmede og etterlatte.
- Ca. 1,5 millioner kroner utgjør erstatning for tapt arbeidsfortjeneste til fornærmede og etterlatte, skadeerstatninger i moskeen og saksomkostninger til staten.
Strand la også ned forbehold om at det totale erstatningskravet kunne overstige fire millioner korner.
- Det kan også komme ytterligere krav. Det er derfor ikke uforholdsmessig å ta heft i hans formue med verdi på inntil fem millioner kroner, sa Strand i retten.
- Årsaken til at vi ønsker å ta heft i hans verdier er frykt for at utbetaling av erstatninger til fornærmede kan bli vanskeliggjort. Dette styrkes av siktedes uttalelser i avhør og i forrige fengslingsmøte, der han har gjort rede for hans motiv for handlingene. Ut ifra det fremstår det som lite trolig at han ønsker eller har motivasjon for å betale erstatning til ofrene i saken.
Les også: Manshaus har hatt kontakt med nynazistisk organisasjon
I fengslingsmøtet 4. november uttalte 22-åringen blant annet at ikke-europeiske utlendinger ikke kommer til å gi slip på makt frivillig, og at han derfor måtte ty til vold.
Manshaus har også gjort det klart i avhør at målet med terroraksjonen var å skremme muslimer i Norge, og drepe så mange som mulig i moskeen.
Les også: Skrev i kladdebok før terroraksjon: «Demokrati nytter ikke - jeg må handle»
Tidligere er det kjent at stesøsteren Johanne ble drept på grunn av sin ikke-vestlige bakgrunn. Den endelige obduksjonsrapporten konkluderte med at hun ble skutt fire ganger i hodet og brystet.
Manshaus har hele tiden erkjent de straffbare handlingene, men nekter straffskyld. 22-åringen har heller ikke vist tegn til anger etter drapet og terroraksjonen.
I retten argumenterte forsvarer for Manshaus, Unni Fries, for at det totale erstatningskravet ikke kom til å bli så høyt som påtalemyndigheten anslo, og at det i så fall burde blitt tatt beslag i en mindre andel av terroristens formue.
Men hovedanførselen var at han motsetter seg helt at politiet tar kontroll over verdiene hans.
- Det har ikke vært noe forsøk fra min klient på å unndra seg noe ansvar. Manshaus har fra første stund erkjent de straffbare forholdene, selv om han nekter straffskyld. Han har stått for handlingene sine fra første stund, sa Fries.
Manshaus ville ikke uttale seg i retten, verken til pressen eller til dommeren, men sa én setning til rettens dommer:
- Jeg synes advokaten min har lagt frem saken min på en god måte. Det er det jeg vil si, sa Manshaus.
- Imam er redd - vurderer å reise til Pakistan
Bistandsadvokat Farid Bouras fra Advokatfirmaet Elden var i retten for å representere Al-Noor-moskeen og minst én av de fornærmede personene som ble rammet.
- Det er flere som er blitt rammet av terroren hans, og det vil komme ytterligere krav fra våre klienter. Imamen i moskeen er så redd etter terrorhandlingen at han har vurdert å reise tilbake til Pakistan og vil ha voldsalarm. I tillegg er det kommet skader på eiendommen og det er ikke mulig fortsatt å drive utleie fra lokalene, som gir tapte inntekter for moskeen, sa Bouras i retten.
Endelig avgjørelse på om politiet kan ta beslag i formuen til Manshaus kommer neste uke.
I den foreløpige avgjørelsen fra Asker og Bærum tingrett står det:
«Heftelse kan besluttes dersom det antas at Manshaus vil bli idømt inntil fem millioner kroner i samlet erstatning, oppreisning og saksomkostninger. I tillegg må det være grunn til å frykte at fullbyrdelsen av kravene mot ham ellers vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Det følger av rettspraksis at det ikke stilles krav om sannsynlighetsovervekt hverken for domfellelse eller for at fullbyrdelsen av kravet forspilles m.v. På bakgrunn av sakens dokumenter mener retten vilkårene for å beslutte heftelse er oppfylt.»
Det er sannsynlig at politiet kommer til å få medhold i å kunne ha kontroll over verdiene til 22-åringen inntil det foreligger rettskraftig dom.
Ingen av partene ønsket å kommentere saken overfor media i retten, og henviste til uttalelsene de hadde kommet med underveis.
Normalt er det referatforbud fra rettsmøter som ikke er hovedforhandling, men retten besluttet å oppheve dette.