RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Romheiskappløpet er i gang

Foto: NASA (AFP)
Sist oppdatert:
Nasa prøver på det umulige.

Blir raketter en dag avleggs som romfartsmetode? Det mener i hvert fall arrangøren av Space Elevator Games, et prosjekt som er sponset av Nasa.

Denne uken vil konseptet romheis testes i Mojave-ørkenen i California. Målet er å bidra til innovasjon slik at konseptet kan ta steget fra science fiction til virkelig seriøs forskning

Et helikopter vil henge en kilometer over ørkenen, med en kabel hengende ned til bakken. Maskiner, eller heiskabiner om du vil, vil forsøke å klatre opp til helikopteret langs kabelen. Kraften vil maskinene få fra en laserstråle, skriver Associated Press.

Tre lag
Tre lag har kvalifisert seg til konkurransen som avholdes ved Nasas Dryden Flight Research Center ved Edwards Air Force Base.

Lagene er Kansas City Space Pirates, LaserMotive og USST - et lag fra University of Saskatchewan i Canada.

Forsøkene skal gjøres onsdag og torsdag denne uken.

Langt igjen
Seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, sier til Nettavisen at tanken om en romheis ikke er ny, men at det nok er lenge til teknologien virkelig er moden.

- Jeg er personlig skeptisk til at dette vil la seg gjennomføre med det første. Som du ser er dette ennå på det stadiet der en kjemper om å kunne klatre opp bare til et helikopter, sier Brekke.

- Tanken om å ha en heis som kan frakte gods og mennesker opp i rommet uten dyre oppskytinger, er ikke ny. Allerede i 1895 foreslo den russiske rompioneren Konstantin Tsiolkovskij et tårn som strakte seg opp i geostasjonær bane og som fungerte som en heis til rommet, forteller Brekke.

Kan kutte kostnade
Tankene om en heis til rommet ble relansert på 60-tallet, og ble popularisert av forfatteren Arthur C. Clarke i romanen «Fountains of Paradise» i 1979. Tanken var å finne en lettvint vei til rommet uten de kostnadskrevende og kompliserte rakettene.

- En romheis ville løse mange problemer med å frakte ting til rommet. Det koster ca. 120.000 kroner å frakte én kilo opp med dagens raketter. En fungerende heis vil kunne kutte kostnadene betraktelig, sier Brekke.

Laserdrevet
Ifølge dagens teorier skal elektriske kjøretøy kjøre opp og ned langs en kabel som er festet til bakken, og til en slags base tusenvis av kilometer over bakken. Basen er tenkt å gå i geostasjonær bane, slik mange av dagens satellitter er programmert til å sveve over et fast punkt på jorden.

Drivkraften er tenkt å være strålebasert, ved at laserkanoner på bakken peker opp mot lysfølsomme mottakere under kjøretøyet – omtrent som solcellepaneler opp ned. Lasercellepaneler, om du vil.

Konkurransen går av stabelen denne uken for fjerde gang, men det er ikke kåret noen vinner de siste tre forsøkene.

For å ta hjem en premie på 900.000 dollar må et av lagene klare å komme seg oppover kabelen under helikopteret med en hastighet på to meter i sekunder.

Men, for å vinne toppremien på to millioner dollar er kravene enda strengere: Kjøretøyene må klatre en sjettedels engelsk mil (rundt 270 meter) opp fra bakken med en hastighet på minst fem meter per sekund.

Mange problemer
Før en romheis kan bli realitet er det mange utfordringer som må løses, forteller Pål Brekke.

- For det første må en ha en stor motvekt langt ute i rommet som skal kunne holde kabelen strukket.

- Materialet heisen er bygget av må være svært sterkt. Materialer som er sterke nok, og samtidig så lette eller rimelige finnes enda ikke. Japan satser på at nanofiber av karbon eller andre nyutviklete materialer vil gjøre susen. En tråd av karbon nanofiber som bare er en millimeter tykk kan løfte hele 60 tonn. Men enda er ikke slike materialer sterke nok, sier Brekke.

- Andre problemer er at romheisen vil være i veien for fly og satellitter og vil kunne bli truffet av mikrometeorider og romskrap.

Se video av romheiskonseptet og konkurransens historie:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere