Gå til sidens hovedinnhold

Rømte med sønnen: Siktet for kidnapping - mottar lønn fra Norge

Mens Ricky Pedersen kjemper mot mor og greske myndigheter for å få sønnen tilbake til Norge, mottar moren lønn fra norsk utdanningsinstitusjon.

- Det klinger svært dårlig at en siktet og etterlyst barnebortfører får lønn fra et universitet finansiert av skattebetalernes penger for et arbeid som ikke utføres i Norge, sier advokat Sjak R. Haaheim, som er Ricky Pedersens advokat i Norge.

I september skrev Nettavisen om Ricky Pedersen som nærmest har flyttet til Hellas for å få sin sønn tilbake til Norge, og for å ha kontakt med ham mens han er i Hellas.

Sommeren 2020 tok moren med seg gutten til sitt hjemland. Før den tid hadde Pedersen hatt hovedomsorgen for deres sønn. Nå er moren siktet for kidnapping i Norge, og politiet har etterlyst gutten internasjonalt. Norsk domstol har også gitt Pedersen foreldreretten alene for gutten.

Les også

Sønnen kidnappet: Har «flyttet» til Hellas for å hente ham hjem

I Norge var hun ansatt i en mindre stilling ved en utdanningsinstitusjon. Da hun og sønnen forlot Norge i 2020, var Norge midt inne i en pandemi der hjemmekontor og hjemmeundervisning var vanlig. På det tidspunktet hadde hun heller ikke status som siktet.

Gjennom skoleåret 2020/2021 mottok hun dermed lønn, samtidig som hun kunne utføre arbeidet sitt over internett på lik linje med mange andre studenter og ansatte.

- Da vi møttes i 28 mai 2021, ble vi gjennom dokumenter fremlagt i retten, kjent med at hun mottok lønn og andre godtgjørelser for skoleåret 2020/2021, fortalte Pedersen da vi først fikk kontakt med ham i september.

Han reagerer sterkt på at moren blir finansiert fra Norge, og opplever at disse institusjonene på den måten hjelper moren å holde deres sønn ulovlig borte fra ham.

- Da vi ble kjent med dette, klaget vi blant annet utdanningsinstitusjonen inn for Utdanningsdepartementet for brudd på statens etikkregler. Det førte ikke fram, sier Pedersen.

Han sier at personer ved arbeidsstedet har vært informert om barnebortføringen siden starten av skoleåret 2020/2021. Han viser til at de første undersøkelsene gjennomført av politiet sommeren 2020, ble stoppet fordi moren opplyste at hun ville returnere til Norge før skolestart.

- Vi begynte da å kontakte utdanningsinstitusjonen for å finne ut om hun fortsatt var tilknyttet dem. Vi hadde et håp om at hun ville returnere vår sønn frivillig. I ettertid har det vist seg at dette var villedning fra hennes side, for å forsinke retursaken og dermed styrke hennes egen mulighet for å vinne frem i gresk domstol, sier barnefaren.

Les også: Mor kidnappet barnet til utlandet - nå tvinges Fredrik til å betale barnebidrag

Ansatt

- Utdanningsinstitusjonen har en sterk oppfordring til å kutte pengestrømmen til hennes konto i utlandet, som ledd i det offentliges bestrebelser på å hindre bortføring av barn. Noe annet vil være svært umusikalsk, sier advokat Sjak R. Haaheim. Han har jobbet med en rekke barnebortføringssaker, og er godt kjent med problematikken i disse sakene.

Først i juni 2021 ble barnemoren formelt siktet for omsorgsunndragelse (straffeloven 261). Politiadvokat Cecilie Pedersen Hille sier til Nettavisen at kvinnen blir etterforsket for barnebortføring.

- Etterforskningen er ikke ferdig, så det er for tidlig å konkludere hva som har skjedd, men politiet har etterlyst barnet internasjonalt og etterforsker saken fortsatt, sa hun til Nettavisen i september.

Siden september har Nettavisen vært i kontakt med utdanningsinstitusjonen for å høre om kvinnen ble lønnet mens hun var i Hellas.

En talsperson for utdanningsinstitusjonen opplyste først at kvinnen hadde hatt timelønnskontrakt, og at den gikk ut i juni 2021.

- Omfanget i siste kontrakt var seks timer i uka, pluss forberedelser og etterarbeid. Lønn er utbetalt som vanlig etter gjennomført arbeid i henhold til innleverte og godkjente timelister. Vi har ikke hatt kjennskap til siktelsen og vi kan ikke se at den er relevant for arbeidet vedkommende har gjort, sa talspersonen.

Ved nærmere undersøkelser viste det seg imidlertid at kvinnen fortsatt jobber ved utdanningsinstitusjonen.

- Vedkommende har nå en avtale om å jobbe inneværende semester.

- Grunnet forutsigbarhet har vi besluttet at timeplanen står uendret ut høstsemesteret 2021. Dette gjelder også gjennomføring av eksamen. Dette innebærer at enkelte undervisningsrekker fortsatt gjennomføres digitalt, sier talspersonen.

Utover dette ønsker talspersonen ikke å kommentere saken.

Les også: - Bare menn må betale barnebidrag til kidnapper

Sterkt vern om ansettelsesforhold

Førsteamanuensis Tine Eidsvaag ved Universitetet i Bergen sier til Nettavisen at det er et sterkt vern om ansettelsesforhold, og at det skal mye til før en siktelse påvirker et ansettelsesforhold. Eidsvaag har hovedforskningsinteresse inkluderende arbeidsliv, vern av arbeid og inntekt for marginale grupper på arbeidsmarkedet. Norsk rett sett i lys av EU-retten og menneskerettighetene. Hun uttaler seg på generelt grunnlag, ut fra de opplysninger Nettavisen har gitt.

- Det er strenge krav til hva som kan være grunnlag for oppsigelse, særlig hva angår handlinger som er foretatt utenfor tjeneste, sier hun.

- En statlig ansatt kan imidlertid gis avskjed (opphør uten oppsigelsesfrist) dersom hun «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.» sier Eidsvaag, men påpeker at det her gjelder strenge krav.

- Oppsigelse kan eventuelt begrunnes i selve fraværet fra arbeidsplassen. Her kompliseres saken ved at arbeidstaker etter det oppgitte utfører sine tjenesteplikter digitalt, sier Eidsvaag.

Hun påpeker også at domstolspraksis sier at ansatte ikke bør bli sagt opp når de er siktet, men at arbeidsgiver bør vente til det foreligger fellende dom.

- I saker som gjelder oppsigelse ved fravær på grunn av varetektsfengsling har domstolene lagt til grunn at arbeidsgiver burde ha ventet med å si opp vedkommende til det forelå fellende straffedom. Det kan ha en viss overføringsverdi til denne saken, sier hun.

Les også

Rappet nøklene fra låst kasse på bilverksted: – Sendt ut på tjuvraid

Ny runde i Hellas

Denne uken behandlet gresk domstol på nytt kravet om tilbakeføring av barnet etter Haagkonvensjonen. Hellas er én av mange nasjoner som har tilsluttet seg denne internasjonale avtalen som sier at bortførte barn skal så fort som mulig returnere til sitt hjemland.

I den første rettsrunden erkjente domstolen at barnet hadde blitt ulovlig tatt ut av Norge, men bestemte at gutten likevel ikke skal tilbakeføres. Domstolen mente det vil være psykisk skadelig for gutten å bli returnert, siden han har vært i Hellas siden sommeren 2020. Ankesaken er foreløpig ikke avgjort.

Da Nettavisen var i kontakt med moren i forbindelse med den første saken om Ricky Pedersen, anklaget hun ham for vold og seksuelle overgrep mot seg selv og barnet.

Dette er påstander som har blitt undersøkt og henlagt av politiet. Nettavisen har også brev som hun har sendt til Pedersen, der hun ber ham bosette seg med henne og barnet i Hellas, og forsøke å reparere forholdet.

Etter at Nettavisen spurte hvorfor hun ville forsøke å reparere forholdet til en person hun mener har seksuelt misbrukt og brukt vold mot henne og barnet, sluttet hun å svare.

Nettavisen har i forbindelse med denne saken spurt om hun ønsker å kommentere at hun jobber for utdanningsinstitusjonen mens hun er i Hellas, eller eventuelt andre sider av saken. Vi har ikke fått svar på meldinger.