Gå til sidens hovedinnhold

Rotevatn avfeier ulikhetskrise: – Det er overdrevet

– Det er knapt noe land i hele verden som har mindre økonomisk ulikhet enn det Norge har, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.

Inn mot høstens stortingsvalg forteller venstresiden i Norge en historie om økonomiske skjevheter og voksende ulikhet.

Rødt stiller til valg på «kampen mot Forskjells-Norge», SV lover skattesjokk for de rikeste for å få ned forskjellene, mens også Hadia Tajik i Ap har slått alarm om ulikhet.

Les mer: Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom

I den nyeste episoden av tankesmien Civita sin podkastserie Valg 2021 får Rotevatn spørsmål om han er mindre bekymret enn mange andre i norsk politikk for voksende ulikhet.

– Jeg tror i hvert fall at de bekymringene er ganske overdrevne i den offentlige debatten i Norge, svarer han.

– Det er knapt noe land i hele verden som har mindre økonomisk ulikhet enn det Norge har. Det er vel omtrent bare Island som har mindre økonomisk ulikhet enn oss.

Lengre ned: SV lurer på hvilken verden Rotevatn befinner seg i.

Bekymrede velgere

For velgerne er forskjeller mellom folk blant de viktigste temaene inn mot valget. I en Aftenposten-undersøkelse fra april svarte 29 prosent, og flest i undersøkelsen, at «sosiale forskjeller i samfunnet» er den viktigste saken for dem i årets valg.

Les også: Forvarsel på regjeringsskifte. Så mye må du betale i skatt dersom det blir rødgrønn regjering

I en undersøkelse bestilt av den politiske analytikeren Svein Tore Marthinsen i april var «sosial utjevning» den viktigste saken for 13 prosent, eller nest flest av velgerne. En økning fra 6,4 prosent i september 2020.

– Ikke veldig store forskjeller

– Det siste året har gjort samfunnet vårt mer urettferdig, det siste året har gjort alvoret i kampen mot Forskjells-Norge enda større, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre under årets landsmøte.

Under podkasten, som ledes av Civita-rådgiver Eirik Løkke, legger Rotevatn til at det er gunstig å holde forskjellene nede.

– Nå er det jo ikke noe mål at det skal være økonomisk ulikhet. Det er tvert i mot er det - slik jeg leser forskning og historie - bra for et samfunn at du har noenlunde likeverdige økonomiske vilkår for alle, og at det ikke blir for store økonomiske forskjeller.

– Men jeg synes nok mye av den offentlige debatten rundt dette temaet er ganske overdrevet, legger han umiddelbart til.

– Sammenlignet med nesten alle andre land i verden, så har vi en særdeles flat lønnsstruktur i Norge. Vi har ikke veldig store økonomiske forskjeller, og vi klarer også å sørge for at det er lite fattigdom.

– Men for all del, det finnes fortsatt hull i velferdsstaten som vi må tette og det er fortsatt en del som ikke har det så godt som de burde, avslutter Rotevatn.

Les også

Venstre med advarsel: – Venstresiden vil «skatte i hjel» det grønne skiftet

Norge nær bunnen på statistikken

Det er ulike måter å måle sosiale ulikhet sammenlignet mellom land. Det de ulike målemetodene har til felles er at Norge som regel kommer godt ut i forhold til resten av verden.

Bruker man Gini-koeffisienten, en vanlig metode for å måle inntektsulikhet, er det kun åtte land som har mindre ulikhet enn Norge. Alle i Europa.

De siste tallene fra OECD, en økonomisk samarbeidsorganisasjon bestående av 38 land, viser at Norge har lav inntektsulikhet på to andre vanlige målemetoder.

Sjette lavest i OECD på P90/P10, som er forholdet mellom inntektene man finner 10 prosent fra toppen og 10 prosent over bunnen av inntektsstigen.

Måler man S80/S20, som er samme regnemetode, men for de 80 og 20 prosent høyeste inntektene, ligger Norge på åttende plass blant OECD-land.

SSB-tall viser at inntektsulikheten i Norge har gått litt ned de siste årene. Gini-koeffisienten for Norge har gått ned fra 0,271 i 2015 til 0,259 i 2019, mens S80/S20 har gått ned fra 4,0 til 3,9. P90/P10 har stått stille.

Større ulikhet enn antatt

Tidligere i år kom SSB med en rapport som viser at de rikeste har rykket fra på inntekt mer enn tidligere antatt, og de med den øverste 0,1 prosent av inntektene i Norge betaler en snittskatt på 11,5 prosent.

Det er halvparten av de som ligger midt på inntektstreet.

Konklusjonen fra rapporten var at de rikeste har fått betydelig bedre kår enn resten av landet, de siste årene.

Men ulikhet handler ikke bare om inntekt.

De rikeste i Norge har også økt sin andel av den private formuen hvert år under Erna Solbergs regjering, ifølge Aftenposten, som skriver at denne gruppen økt sin andel av den private formuen fra 8,3 til 11,6 prosent de siste åtte årene.

SV: – Hvilken verden lever han i?

Andrekandidat for SV i Hordaland viser til SSB-rapporten når Nettavisen konfronterer henne med Rotevatns kommentarer.

– Det er pinlig å se at Rotevatn synker ned til dette nivået, hvor han knapt nok tar fakta innover seg. Det er mindre enn ett år siden SSB viste at ulikheten er betydelig større enn statistikken viser. Vi har ikke bare en ulikhetskrise, men vi vet heller ikke nok om den.

– Jeg vet ikke hvilken verden Rotevatn befinner seg i, sier hun oppgitt.

Les også: Sofie (19) skal stemme for første gang - tar partitesten her!

– Det kan jo hende åtte år med høyresamarbeid har fått han til å glemme de tusenvis av menneskene har sakket akterut i lønnsutviklingen de siste årene, mistet ytelser de er avhengige av og som må stå i matkø på Fattighuset.

– Det gjør ikke at de ikke finnes, og det er jo greit å vite hvor Venstres virkelighetsorientering er, knappe to måneder før et valg.

Valgdagen for høstens stortingsvalg er 13. september. Ordinær forhåndsstemming starter 10. august.