Av Jon Helgheim, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Det er en klønete og unødvendig uttalelse, men den er også ganske riktig.

Vi har innrettet oss på en slik måte at rettigheter i Norge ganske ukritisk deles med andre lands borgere - og det skal lite til for å bli norsk statsborger.

Erna Solberg og Høyre har de siste årene gått langt i å dysse ned nasjonalstatens fortreffelighet, og heller fremhevet FN og EU som bærebjelker for fremtidens utvikling.

Les også: Over 5 mill. i støtte til kunst med mensenblod, sæd og avføring: – Drittlei av drittkunst

Nordmenn som bøssebærere

Statsministerens nyttårstale dreide seg i all hovedsak om bistandsarbeid, om FNs bærekraftsmål og globale klimautfordringer. Visjonene for det norske folk og den lille mann var vanskelig å få øye på. Den vanlige mann i gata får nøye seg med å bidra til å oppfylle Ernas klimamål ved å ha det litt kjipere.

Statsministeren fremstår noen ganger mer som leder av en kjempestor frivillig organisasjon, enn som statsleder for en nasjonalstat. Nordmenn er bøssebærere, som gjør at statsministeren kan reise verden rundt å dele ut penger, bidrag og lovnader.

En statsminister for et av verdens rikeste land blir selvsagt populær i utlandet når hun kan love at alle, ikke bare de med røtter i landet, har like rettigheter til Norge som nasjon. Uttalelsen, som kom på en sikkerhetskonferanse i München, var sikkert ikke ment akkurat slik, men var heller neppe tilfeldig.

Sikkerhetsrådet i sikte

Norge kjemper om en plass i FNs sikkerhetsråd. Da er man avhengig av å få stemmer fra nasjoner man ikke nødvendigvis deler mål og verdier med.

Norge har de siste årene inntatt noen underlige standpunkter i internasjonale spørsmål. Kritikk av våre nærmeste allierte, som USA, gjør deg populær i en del stater man trenger stemmer fra. Det kan også være beleilig å dysse ned kritikk av åpenbare menneskerettighetsbrudd fra diverse udemokratiske og ufrie stater, som man kanskje burde kritisert.

Å gi en del ressurssvake stater inntrykk av at menneskene derfra har rettigheter i Norge på lik linje med nordmenn, er kanskje populært, men spesielt smart er det ikke.

Les også: Nettavisen-måling for februar: Frp suser forbi Senterpartiet

Fra før har Miljøpartiet De Grønne, som enkelte stortingsrepresentanter fra Høyre kaster lengtende blikk etter, programfestet noe slikt som at våre naturressurser tilhører hele verden. Det var vel ikke det Erna mente?

Men hvorfor skal ikke det å ha sine røtter i et land, gi deg noe som helst av rettigheter?

Røtter og rettigheter

Sannheten er at man faktisk har noen særrettigheter dersom foreldrene er norske statsborgere. Er du født i utlandet av en norsk mor eller far, har du automatisk krav på norsk statsborgerskap, selv om du aldri har vært i Norge. Dette kan høres ut som noe de med røtter i Norge kan dra nytte av, men så vel er det nok ikke.

Det mest kjente eksempelet på noen som drar nytte av denne rettigheten, som ble innført i 2006, er den Norske IS-kvinnen som ble hentet med sine barn til Norge.

Nettavisen Pluss: Kathrine (31) skulle klage på bilkjøpet – endte med date, gård og bryllup

Fordi mor er norsk statsborger, har barna også krav på norsk statsborgerskap, selv om de aldri har vært i Norge. Men moren har ikke særlig lange røtter i Norge. Etter hva jeg vet har hun selv innvandret og senere vendt vårt samfunn ryggen ved å slutte seg til IS. Dette er altså ikke en rettighet for de med lange røtter i landet, men snarere en ordning som sikrer flere med løs tilknytning til riket, bedre rettigheter i Norge.

- Rettigheter basert på etnisitet er en særdeles dårlig idé

Spørsmålet er om de med lange røtter i landet, de som blir ansett som det norske folk, eller etniske nordmenn, burde hatt noen ekstra rettigheter?

Å gi rettigheter basert på etnisitet er en særdeles dårlig idé. Men det pussige er at de samme partiene som vanligvis er rause med å dele ut rettigheter til folk utenfra, og motstandere av særrettigheter til nordmenn, støtter varmt opp om særrettigheter til den samiske befolkningen.

Les også: Frp-profilen fikk hjerteinfarkt få uker etter frieri: – Helt uvirkelig

I sameloven står det at den som oppfatter seg som same og har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, har tilgang på de rettighetene samene har. Her spiller altså røtter, eller etnisitet vil kanskje noen si, en vesentlig rolle. Selvsagt er det flere faktorer som spiller inn i samepolitikken, som at samene tidligere ble svært dårlig behandlet. Men kanskje er ikke tanken på særrettigheter til de som har vært her lengst så dum likevel?

Eller skal vi legge ned sametinget og alle deres særrettigheter?

Like rettigheter gir mange fordeler

Selv tror jeg det er best å gi like rettigheter til alle statsborgere. Da må vi øke kravene for å bli norsk statsborger betraktelig, nærmest til det uoppnåelige dersom du ikke har røtter her. Det kunne bidratt til mange fordeler.

For eksempel unngår vi å gi statsborgerskap til personer som senere viser seg at ikke burde hatt det. Asylinstituttet kunne begynt å fungere som midlertidig beskyttelse en periode for de som trenger det - slik det var ment. Ikke som et system for permanent flytting av store menneskemengder på jakt etter fulle rettigheter, slik det har blitt. Vi ville rett og slett hjulpet flere som trenger det, og samtidig beskyttet nasjonen mot belastninger den ikke kan bære.

Selv om det er noe uklart hva Erna mente, så kommer vi nok aldri til å få høre statsminister Erna Solberg si at nordmenn har mer rett på Norge enn andre - dessverre.