Av Annette Thunold Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk

Strategien vil medføre fortsatt bruk av faglig omstridte metoder som slår usosialt ned, og hvor hjelpen ikke nødvendigvis når frem til de som trenger det mest.

Tidlig ute

Flere kommuner praktiserer i dag alternativer til straff for ungdom. Ved politiavdekking av ruspåvirkning eller besittelse av små mengder narkotika, får unge under 25 år et tvunget valg; ruskontrakt med rustesting eller bot og prikk på rullebladet.

Les også: Straff forebygger ikke rus

Kontraktsbrudd leder tilbake til straffesporet. Om Rusreformutvalgets forslag vedtas, utløper reaksjonsformen dersom den unge bare har begått avkriminaliserte og derved ikke lenger straffbare, handlinger.

Straffesansksjoner må begrunnes godt

Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å motvirke uønskede handlinger. Straff eller straffelignende sanksjoner må derfor ha en solid begrunnelse.

KorRus Oslo rapporterer at tvungne ruskontrakter er faglig omstridte. Det mangler evidens for at de virker etter hensikten, og kontraktene iverksettes av og til i uegnede lokaler av for dårlig kvalifisert personale. Utvalget påpeker at tvungen rustesting ikke er forholdsmessig, overtredelsen tatt i betraktning.

Les også: Rusreformen svikter de unge

Det er en alvorlig og krenkende inngripen i personsfæren når den unge må urinere foran fremmede.

«Bestilt» av politiet

Det er ofte utekontakten som iverksetter kontrakter «bestilt» av politiet. Utekontakt og kriminolog Mariell Berg Huse skriver på Forebygging.no at tilliten fra ungdomsmiljøene undergraves når utekontakter tillegges roller som kontrollør og straffegjennomfører. Manglende frivillighet kan føre til varig mistillit overfor involverte foreldre, myndighetene og hjelpeapparatet.

Ytterligere utenforskap

Marginalisert ungdom kan ende i ytterligere utenforskap når rusbruken er kriminalisert.

Rusforsker Willy Pedersen har vist at tenåringer fra lav sosial klasse har mer med politiet å gjøre enn høyklasse-ungdom, tross at de bruker mindre. Utvalget vektlegger at straff er et tilsiktet onde som medfører stigma, mens en fersk tvillingstudie (Motz m.fl.) har påvist at kontakt med rettssystemet i ung alder fremmer utvikling av en kriminell løpebane.

Ressurssterke rekreasjonsbrukere

Når lovbrudd er verktøyet for å påvise et hjelpebehov, vil knappe hjelpetilbud bli belastet med ressurssterke rekreasjonsbrukere. Reformutvalget viser til at de fleste ungdommer avslutter ulovlig ruseksperimentering på egen hånd. Å påtvinge disse hjelp går på bekostning av marginaliserte, eller ungdom i ferd med å utvikle alkoholrelaterte- eller andre problemer.

Les også: Kriminalisering står i veien for rusforebygging

Sammen med mor og far

Utvalget foreslår at unge som pågripes for ulovlig, men avkriminalisert rusmiddelbruk, plikter å møte sammen med sine pårørende i en kommunal rådgivingsenhet. De anbefaler å la være å sanksjonere unge som ikke samtykker til videre hjelp. Forslaget er et skritt i retning av avstigmatiserende likebehandling med ungdom som eksperimenterer med alkohol.

Mindre fokus på kostbare særordninger

Vi har allmenngyldige lover og helse- og sosialfaglige instanser egnet til å huke tak i enhver ungdom som ikke selv forstår eget hjelpebehov. Vi trenger å forbedre og styrke disse institusjonene, heller enn fortsatt satsing på kostbare særordninger rettet mot ungdom som ikke nødvendigvis trenger hjelp, men som er tatt for ulovlig rusmiddelbruk.

Les også: Rusavhengige er mennesker, men de dør som kriminelle

Politiet har en rolle i ungdomsmiljøer med å forhindre utagering, vold og kriminalitet som er til skade for andre.

De trenger ikke sanksjonsmuligheter for å melde berettiget bekymring videre til de rette instanser.