Flere russiske medier og nyhetsbyråer melder mandag morgen om at en ukrainsk angrepsdrone med 17 kilo eksplosiver skal ha landet i Moskva-regionen etter å ha gått tom for drivstoff.

– Jeg kan bekrefte dette. Den landet i skogen. En lokal innbygger gikk tur der, og fant dronen. Det var ingen eksplosjon, og ingen ofre, sier en talsmann for de lokale myndighetene til det russiske nyhetsbyrået RBC.

Også de russiske, statlige kontrollerte mediene Tass og Ria rapporterer om hendelsen:

– En drone med amerikansk motor falt ned nær Noginsk, har Ria som overskrift på sine sider mandag morgen.

Dette angrepet er det andre av sitt slag. Også i slutten av februar sendte ukrainerne av gårde en angrepsdrone i retning Moskva, forteller Lars Peder Haga til Nettavisen.

– Ut fra bildene fra da og nå, så ser dronene helt identiske ut. sier han.

Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og ekspert på luftmakt og teknologi.

Forrige gang Moskva ble utsatt for et droneangrep var det et Gazprom-anlegg i nærheten av nedslagsfeltet, men da så det ut som om dronen krasjet i noen trær. Dronen som krasjlandet mandag landet drøyt 40 kilometer unna sentrum av Moskva.

Dette vil Ukraina med angrepene

Haga sier det er langt fra sikkert at dronen har vært på riktig kurs.

– Men det som er litt spesielt med disse dronene i Moskva er jo hvor langt inn i Russland de går. De fleste angrepene har vært nær ukrainsk-kontrollert territorium, blant annet mot Belgorod i Russland eller på den russisk-okkuperte Krim-halvøyen, sier Haga.

– Hva er ukrainernes tanke bak å sende en angrepsdrone så langt inn i Russland?

– De vil vise russerne at de er sårbare på noen punkter. I tillegg vil de vise for den ukrainske befolkningen at de er i stand til å slå tilbake – at de ikke er hjelpeløse.

Russiske medier i en knipe

Haga drar paralleller til russernes bølger av droneangrep mot strømforsyningen i Ukraina i fjor høst.

– Hensikten med en slik kampanje er jo å skape en følelse av håpløshet og sjanseløshet i sivilbefolkningen, slik at de krever en fredsavtale. Med disse motangrepene så viser man at man ikke er hjelpeløs, og at man får slått tilbake. Jeg tror det har en ganske stor moralsk betydning, selv om den militære effekten ikke nødvendigvis er så stor, sier Haga.

Les også: New York Times endret Ukraina-overskrift: – Dette er virkelig dårlig journalistikk

– Men sånn sett, er det ikke da litt rart at russiske, statskontrollerte medier velger å rapportere om dette?

– De har vel også et behov for å fortelle den russiske befolkningen at ukrainerne er slemme, og at de angriper oss. Men ja, de havner litt i en klemme om de skal være stille om det eller ei, sier Haga.

– Ikke vanntett

Han er ikke overrasket over at russerne ikke klarer å skyte disse dronene – med retning Moskva – ned:

– Dronen er jo såpass liten, at når den først kommer seg forbi fronten så er det ikke sikkert at den blir oppdaget, rett og slett. Alle disse hendelsene viser jo at det ikke er vanntett, det forsvarssystemet som russerne har, svarer Haga.

Haga forteller at ukrainerne har bygd om gamle rekognoseringsdroner til kryssermissiler.

– De mest oppsiktsvekkende og dramatiske angrepene med disse våpnene var rettet mot flystasjonen for strategiske bombefly i desember, sier Haga.

I desember ble Engels-basen til Russland angrepet ved to anledninger. Basen ligger rundt 650 kilometer i luftlinje øst for fronten i Ukraina. Moskva ligger omtrent like langt unna, men i en nordlig retning. Ut fra de første rapportene mandag morgen er det lite som tyder på at det har vært et militær- eller energianlegg i umiddelbar nærhet av der den nyeste dronen landet.