Da Russlands president Vladimir Putin besluttet å sette i verk en fullskala invasjon av et land i Europa i slutten av februar, regnet han nok med at Ukraina skulle kapitulere innen kort tid. Men slik gikk det ikke.

Russlands ambisiøse plan slo raskt sprekker, og de støtte på problem etter problem på slagmarken. Planen om å ta over hele Ukraina ser ut til å være skrinlagt, og Russland konsentrerer i dag sin offensiv mot de østlige områdene i Ukraina.

Britisk etterretningsmyndigheter kommer daglig med oppdateringer på hvordan situasjonen er på bakken, og deres analyser slår fast at Russland er betydelig svekket militært. De mener russerne har sviktet både når det gjelder strategisk planlegging og operasjonell utførelse, noe som har gjort at russerne ikke evner å omsette tallmessig overlegenhet til en avgjørende fordel.

– Russlands militære er betydelig svekket, både materielt og konseptuelt, på grunn av invasjonen av Ukraina. Sanksjoner vil gjøre at det tar enda lenger tid å bygge militæret opp igjen. Dette vil ha en varig innvirkning på Russlands evne til å utplassere konvensjonell militærstyrke, slår den britiske etterretningen fast.

Før eller siden er det unektelige utfallet av krigen, at den tar slutt, på en eller annen måte. Som nevnt over har Russland gått på flere nederlag, men hvordan har det endret Putins anseelse i sitt eget hjemland, og hvordan ville et militært nederlag i Ukraina påvirket Putins støtte?

Derfor ble Putin superpopulær

Journalist, forlagsredaktør og forfatter, Bernhard L. Mohr, har bodd i Russland og skrevet bok om hvorfor russerne stemmer på Putin.

– Putin har vært ved makten i 22 år. Forholdet mellom folket og presidenten har endret seg gjennom perioden. Under Putins to første presidentperioder vokste den russiske økonomien voldsomt. Han var populær fordi han skapte en viss orden etter det kaotiske 1990-tallet, og fordi folks disponible inntekter økte, sier Mohr til Nettavisen.

Etter at Putin hadde sittet to perioder i presidentstolen tok Dmitrij Medvedev over embete for én periode i 2008. Økonomien i Russland hadde da blomstret i flere år og middelklassen i landet vokste. Flere og flere hadde det romsligere økonomisk, og folk trodde den nye presidenten vil føre med seg mer liberale tider.

Les også: Russland unnslapp teknisk konkurs - men ekspert mener det kun er et tidsspørsmål

Putin endret kurs

Da det viste seg at Medvedev og Putin bare byttet stoler igjen i 2012, så var det mange som følte seg forrådt. Eliten ga folket beskjed om at deres mening ikke betød noe. Det var bakgrunnen for at mange trakk ut i Moskvas gater og utrykte misnøye i 2011 og 2012, forklarer Mohr.

– Men det som har skjedd etterpå, altså i Putins tredje og fjerde presidentperiode, er at folk har fått dårligere og dårligere råd i Russland og middelklassen har krympet. For å sette det på spissen så er det færre mennesker som har en sterk nok økonomi til å tenke på andre ting enn overlevelse. Da er det ikke rom for å tenke på samfunnsutvikling i like stor grad, sier han.

Motstemmene svinnet i stor grad hen, og Russland tok en mer totalitær vending med Putin tilbake ved roret, sier Russland-kjenneren.

– I starten var Putin opptatt av å ha folkets tillitt. Men etter at han kom tilbake som president i 2012 har regimet steg for steg blitt mer autoritært. Nå, særlig etter utbruddet av krigen, fremstår Russland som et diktatur der regimet fatter beslutningene og deretter prøver å tvinge befolkningen til å akseptere dem, sier Mohr.

Motstemmer knebles

– Støtter russerne opp om krigen og Putins regime?

– Det er vanskelig å komme med noe estimat på det, men det er gjort en del journalistiske undersøkelser og dybdeintervjuer om dette. Slik jeg ser det kan man grovt sett dele Russland opp i to deler: Det liberale mindretallet og det konservative flertallet, sier han og fortsetter:

– De som er i mot Putin føler på sterk skam og på forferdelse for at Russland gikk til krig, men prisen for å protestere er høy. Det har jo for eksempel blitt innført fengselsstraff på tre år hvis man kaller krigen i Ukraina for en krig, sier Russland-kjenneren.

– De fleste russere bryr seg ikke om politikk

Mohr mener det konservative flertallet i Russlands befolkning har til felles at de forholder seg til de makthaverne de har og tenker ikke på at det kan finnes et alternativ.

– Noen støtter varmt opp om beslutningen om å gå til krig i Ukraina, mens andre tenker at siden landets myndigheter har tatt den beslutningen, så er det rett for Russland, sier han og utdyper med at mange russere er nokså upolitiske i den forstand at de innfinner seg med at en liten elite styrer den russiske staten.

Mohr sier også at man ikke skal underspille betydningen Putins propagandamaskineri har å si for Russlands egen befolknings oppfatning av hva som skjer.

– Putin og hans regime har jobbet bevisst med å ta mer og mer kontroll over medielandskapet i Russland. De som er passive medieforbrukere får en veldig ensidig propagandafremstilling, sier han.

Russland-kjenneren sier at de som får tilgang på informasjon på andre måter, via internasjonale kanaler de får tilgang til gjennom VPN-løsninger, er vanskelig å tallfeste hvor mange er.

Krigen har bidratt til steilere fronter

– Har oppfatningen endret seg noe underveis i krigen?

– En trend man ser er at man stadig får et sterkere skille mellom de yngre og mer kritisk innstilte, som ønsker et mer demokratisk Russland, og de eldre konservative, sier Mohr og fortsetter:

– Krigen har befestet kløften. Propaganden i de statligere mediene bidrar sterkt til polariseringen, ved å si mer eller mindre direkte at hvis man ikke støtter krigen, så er man en forræder, sier han.

Les også: Lavrovs Hitler-kommentar skaper sinne i Israel

– Ingen vil ta i dem med ildtang

Mohr sier det beste man nå kan håpe på er at man kommer frem til et eller annet kompromiss som kan få Putin til å gi seg.

– Mest sannsynlig vil følgen være et stadig mer isolert Russland, et Russland som ingen vestlige ledere vil ta i med ildtang. Russland blir kanskje ikke et nytt Nord-Korea, men det kan kanskje bli et nytt Iran.

Selv om krigen ikke har ført til stor misnøye nasjonalt ennå, kan misnøyen vokse om det russiske folks økonomi svekkes.

– Til nå har den russiske økonomien til en viss grad klart å demme opp for tapene sanksjonene har medført. Men, i takt med at Russlands økonomi svekkes på sikt, vil nok det også svekke Putins «standing» i Russland. Synker folks inntekter vil regimet over tid bli mindre populært. På den andre siden, så har Putin alle maktmidler til rådighet, sier han.

Skal mye til for å få et regimeskifte

Russland-kjenneren minner også om at det har vært misnøye med regimene i andre totalitære land tidligere, og at det ikke nødvendigvis fører til endring.

– Hvis man skal sammenligne med Hviterussland, der det var store demonstrasjoner mot myndighetene, der millioner tok til gatene for å demonstrere, så klarte myndighetene å beholde makten, sier han og fortsetter:

– Det skal enormt mye til for at folkelig misnøye fører til et regimeskifte. Men, det har skjedd før. Kommunismens fall kom brått på alle, sier han.