Den spente situasjonen mellom Russland og Vesten forsetter med uforminsket kraft. Selv om Russland og Vladimir Putin hele tiden avviser angivelige planer om å invadere Ukraina, er det en kjensgjerning at russerne har posisjonert seg militært med over 100.000 soldater på grensen til den tidligere Sovjet-staten.

Amerikanske myndigheter lekket i forrige uke etterretning om at en invasjon kunne finne sted 16. februar tidligere denne uken. Men en invasjon har uteblitt enn så lenge.

USA og NATO fortsetter i samme spor og sier en invasjon kan skje når som helst. Enkelte røster hevder Putin har gått for høyt ut og har dermed malt seg selv inn i et hjørne.

Les også: Ukraina avviser russiske påstander om angrep

Nettavisen har intervjuet en Russland-ekspert fra NUPI og Norges tidligere forsvarssjef, og spurt dem om Putin har en exit-strategi.

- Har Putin egentlig en exit-strategi?

- Jeg tror exit-strategi er feil ord å bruke. Jeg tror Russland og Kreml vil si det de allerede har sagt i klartekst. Og det er at de vil presse Vesten til å ta hensyn til de kravene om sikkerhetsgarantier som Russland la fram i desember. Kreml har nå sagt at NATO og Vesten ikke har imøtegått dem på kravene, og at de da må iverksette «militærtekniske grep», sier Russland-ekspert og seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen, til Nettavisen.

- Nå fremstår Kreml som ekstremt kompromissløse. De er vanligvis ikke villig til å ta risiko uten grunn. Men akkurat nå tror jeg de oppfatter at det er så mye som står på spill, og de har bygget seg retorisk opp som om Russlands eksistens står på spill. De er villige til å ta i bruk militærtekniske grep, sier Wilhelmsen.

- Utenriksminister Sergej Lavrov har blitt spurt om hva de mener med militærtekniske grep, og da har han svart «military hardware». Military hardware kan være alt fra etablering av militære baser nærmere grensen mot Europa, øke det militære nærværet i Øst-Ukraina til utplassering av atomraketter. Det tar for seg hele det militære spekteret, sier hun.

- Putin vet meget godt at det vil aldri skje

Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), tror ikke at konflikten vil ende med en russisk invasjon av Ukraina.

- Har Putin egentlig en exit-strategi, og hva er den i så fall, Diesen?

- Det er det store spørsmålet. Det er naturlig å tenke seg at Putin har visst på forhånd at Vesten og NATO ville avvise de kravene han stilte i utgangspunktet. Det ville fra Vestens side være å fraskrive seg suverenitet og la Russland få diktere sin egen innflytelsessfære i Europa. Det er nærliggende å tro at Putin aldri har trodd at disse kravene ville bli innfridd, sier Diesen til Nettavisen.

- Da er spørsmålet: Hva har han tenkt å bruke denne avvisningen til som han har sett komme? Han må ha hatt en idé om dette. Jeg tror ikke han vil bruke det som et påskudd til å invadere Ukraina. Det vil være altfor kostbart, både politisk og økonomisk, sier den tidligere forsvarssjefen.

Les også: Stoltenberg frykter «ny normal»: Russerne svarer med å latterliggjøre Nato-sjefen

- Så hva er da hans exit-strategi? Han kan selvfølgelig si at «nå har jeg skremt Vesten så ettertrykkelig, så nå blir det lenge til noen våger å ta opp Ukrainas NATO-medlemskap, selv om de har sagt at det er prinsipielt mulig». Men Putin vet jo godt at Ukraina aldri blir medlem av NATO. Og han vet godt at NATO ikke vil fire på prinsippet om at enhver stat bestemmer selv om de ønsker medlemskap. Men det er ikke det samme som at NATO vurderer å ta opp Ukraina eller Georgia som medlemmer. Putin vet meget godt at det vil aldri skje. Hvis det hadde vært målet, hadde han aldri trengt å sette i gang hele dette sirkuset for å unngå det, sier han.

- Så hvis heller ikke det er Putins hensikt, kan det være at Putin har tenkt å bruke dette innenrikspolitisk. Han kan si til sin egen befolkning at han har satt et punktum for ukrainsk NATO-medlemskap fordi NATO ikke våger å gjøre det etter at han har satt seg og Russland i respekt. Det er mange russere som ikke forstår forskjellen på at NATO ikke vil fire på kravene om at suverene stater bestemmer ønske om NATO-medlemskap selv, og at NATO faktisk ikke vil ta opp Ukraina som medlem, sier Diesen.

Les også: Professor mener USA har bidratt til krigsfrykt

Avviste krav fra Russland

• Det var i desember i fjor at Russland stilte en rekke skiftelige krav til NATO og Vesten, og la også med utkast til eventuelle nye sikkerhetsavtaler. Et gjennomgangstema i kravene er at NATO ikke skal fortsette sin utvidelse østover til tidligere Sovjet-stater.
• Russland krever også at NATO trekker en formell uttalelse om at Ukraina kan få bli medlem av alliansen på sikt. Det var i 2008 at NATO, med USA i spissen, åpnet døren for at både Georgia og Ukraina kunne bli medlemmer på sikt.
• Frankrike og Tyskland var imidlertid skeptiske til denne uttalelsen den gang. Vesten har svart og avvist de viktigste kravene fra Russland.

Russiske kjernevåpen i Hviterussland?

Wilhelmsen trekker fram enkelte eksempler på hva slags «militærtekniske grep» Russland kan tenkes å iverksette. Hun viser blant annet til en uttalelse fra den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko, som er en nær alliert av Putin og hans regime.

- Lukasjenko sa i går at han er villig til å huse russiske atomvåpen på hviterussisk jord. Det er et typisk militærteknisk grep. For noen dager siden ba den russiske Dumaen Putin om å anerkjenne utbryterregionene Lugansk og Donetsk i Øst-Ukraina som uavhengige republikker. Hvis han gjør det kan Russland på fiktivt legalt vis plassere soldater og våpen i Øst-Ukraina etter invitasjon fra utbryterrepublikkene. Det kan være et annet militærteknisk grep, sier Wilhelmsen.

Diesen utelukker ikke trusselen om utplassering av kjernevåpen på hviterussisk jord som et mulig ledd av en exit-strategi for Putin.

- Det er én av de muligheten Putin har for å komme seg ut av dette uten at det fremstår som et prestisjenederlag. Da kan han bruke en eventuell utplassering av kjernevåpen til å tvinge frem nedrustningskontroll eller en nedrustningsavtale som Russland kan ha en fordel av. Den eneste grunnen til at Russland tidligere har vært villige til å inngå nedrustningsavtaler, er fordi de grunnleggende ikke har råd til verken et kjernefysisk eller konvensjonelt rustningskappløp. På en annen side, da kunne han bare latt være å bryte INF-avtalen, sier Diesen.

Les også: Putin: – Vi ønsker selvsagt ikke krig

Diesen viser til atomnedrustningsavtalen INF (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty), som ble inngått mellom USA og Russland under Den kalde krigen. Avtalen forbyr amerikansk og russisk utplassering av landbaserte, kjernefysiske mellomdistanseraketter, men Donald Trump og Vladimir Putin trakk seg offisielt fra avtalen i 2019.

- Vil presse Vesten til å inngå et kompromiss

Wilhelmsen mener Russland skjønner at Vesten og NATO ikke vil innfri alle kravene som er blitt fremsatt.

- Men for meg som leser russisk retorikk over lang tid, insisterer Russland nå og er villig til å true med alle midlene de har for hånden for å presse Vesten til å inngå et kompromiss når det gjelder spørsmål som ukrainsk NATO-medlemskap, oppbygging av NATO-styrker langs grensen i øst eller utplassering av angrepsvåpen i Europa. Jeg vet ikke om en invasjon er det militærtekniske grepet de kommer til å ta, fordi det er typisk «Putin-play» å velge noe annet når vestlige etterretning har utpekt dette så spesifikt, sier hun.

NUPI-forskeren sier det er vanskelig å si hvor store innrømmelser, fra Vesten og NATO, Russland trenger for å bli fornøyd.

- Men det er åpenbart at det som kom i svaret fra NATO og Vesten, ikke var nok. Men jeg tror Ukraina i NATO og NATOs militære bistand til Ukraina er en rød strek, sier hun.

Les også: Europa på randen av krig: - Putin er malt inn i et hjørne

- Putin kan ha beregnet feil

Diesen sier en heller ikke kan utelukke at Putin kan ha gjort en grov feilvurdering.

- En annen mulighet er at Putin har beregnet feil, at han faktisk har trodd at Vesten vil gå med på en sånn ordning bare han rasler nok med sablene. Da har han i så fall malt seg selv inn i et hjørne. Men er det sannsynlig at en dreven politiker som Putin gjør en sånn feilvurdering? Det ville riktignok ikke være første gang en statsleder gjør en sånn feil. Det har skjedd før. Saken med autokratiske ledere som Putin, er at de etter hvert omgir seg med ja-mennesker som aldri presenterer motforestillinger. I et sånt klima kan det tenkes at en gjør en grov vurderingsfeil. Det vil bety at det han gjør nå, er improvisasjon og at han holder dette gående for å se om noen muligheter åpner seg, sier han.

Les også: Dette er myten om NATOs brutte løfter overfor russerne

- Skuffelsen i Ukraina kan bli stor

Wilhelmsen sier også at Vesten og NATOs massive og uttalte støtte til Ukraina ikke nødvendigvis er så reell som en får inntrykk av.

- Et problem for fremtiden i Vestens relasjon til Ukraina er at NATO sannsynligvis ikke kommer til å invitere Ukraina til medlemskap, og at denne retorikken om at NATO og Vesten støtter Ukraina last og brast ikke er reell. Det er ikke reelt at NATO-land vil sende sine soldater for å dø på ukrainsk jord i en krig mot Russland, slik retorikken har gitt inntrykk av. Skuffelsen i Ukraina kan bli stor, sier Wilhelmsen.

- Det er vel egentlig heller ikke sannsynlig at europeerne ønsker å besvare en eventuell russisk utplassering av atomraketter som truer Europa med utplassering av flere amerikanske kjernevåpen hos seg. Da kan Europa bli et mål for russiske raketter i en oppbyggingsfase, de europeiske landenes egen grunnleggende sikkerhet kommer i spill, noe de ikke er interessert i å risikere for Ukrainas skyld, sier hun.

- Man kan få en ytterligere eskalering mellom USA og Russland med Europa som skueplass, og det er skummelt, sier Wilhelmsen.

Les også: Graham Nortons spøk om Ukraina utløste seerstorm

- Amerikansk retorikk kan være myntet på Vesten

USA og NATO kommer med sterke uttalelser om at Russland kan finne på å iverksette konkrete iscenesatte tiltak som et påskudd til å angripe Ukraina. Diesen sier at USA også bruker retorikken for det den er verdt i den pågående konflikten.

- Hvilke tanker har amerikanerne med å fremstille det som om krig kan bryte ut når som helst? Jeg tror ikke et øyeblikk at amerikaneren tror på det selv. Denne retorikken kan være myntet på hjemmemarkedet her i Vesten, at Europa må begynne å innse at Russland ikke er å spøke med, og at europeerne må bruke mer på forsvar og stå mer samlet. Det kan være et amerikansk motiv. Et annet motiv kan være å sende et signal til russerne om at USA tar dette ytterst alvorlig, og at de ikke må tro at handlingsrommet deres er større enn det faktisk er, sier Diesen.

Det er ingen hemmelighet at også president Joe Biden, og ikke bare Donald Trump, mener at de øvrige NATO-medlemslandene bruker altfor lite ressurser på forsvar.