Gå til sidens hovedinnhold

- Rutinene må endres

Truls (23) har ikke fått trygdepenger på seks måneder, og fortviler over rutinene hos NAV-Frogner. Uten familien hadde jeg ikke klart meg, sier unggutten, som har sosial angst.

Majorstuen: Truls fikk akutt angst mens han gikk på videregående. Inntil da levde han et helt normalt liv, med venner og sosial omgang.

Nå forlater han sjelden leiligheten, og hvis han gjør det er det bare rundt kvartalet, eller i forbindelse med behandling på blant annet Vinderen psykiatriske sykehus.

- På grunn av angsten klarer jeg ikke jobbe, og er derfor avhengig av trygd for å klare meg. De første årene var det ikke noe problem, men på grunn av en litt for sen innlevering av søknad, har jeg nå gått seks måneder uten penger, forteller Truls.

I begynnelsen måtte han levere ny søknad hver tredje måned. Etter hvert ble det en gang i året. November i fjor leverte Truls søknaden sin i seneste laget, men at det skulle by på så store problemer hadde han ikke trodd.

- Plutselig må jeg gjennom hele systemet på nytt, i tillegg til at ingen tar ansvar for saken min. Uten hjelp fra mamma, ville jeg ikke en gang hatt en sjanse til å komme igjennom byråkratiet der nede, sier Truls.

Mamma Mette fortviler også over saksbehandlingen og alle de frustrerende telefonene til NAV.

- De har alle papirene de trenger og de har snakket med legen hans flere ganger. Likevel virker det som de ikke klarer å se på saken med klare øyne. Sønnen min blir bare et saksnummer, som flyttes rundt i systemet, isteden for å være ett menneske. Han er i en vanskelig situasjon og trenger hjelp. Jeg får ingen ordentlige svar, sier Mette som til og med har vært i direkte kontakt med øverste sjef på NAV-kontoret.

Truls har nok å tenke på om ikke han skal plages med det byråkratiske rotet på NAV-Frogner. Rutinene må endres. Jeg håper de snart finner ut av det, og setter i gang trygdeordningen hans igjen, sier Mette.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping