RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Røyking er ut

Foto: Sigurdsøn, Bjørn (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Ferske tall viser at nordmenn røyker mindre.

(SIDE2:) På få år er røykingen blant unge halvert, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Færre røykere
Det er nå 15 prosent unge i alderen 16-24 år som sier at de røyker daglig, mot 16 prosent i 2007. Røykingen i denne aldersgruppen er halvert siden 2003. I tillegg til de som røyker hver dag, røyker 13 prosent av og til.

Hvorfor tror du at det er færre ungdommer som begynner å røyke?

- Det er for det første veldig flott at vi i løpet av noen ganske få år har redusert røyking blant ungdom til det halve. I 2002 var det 29 prosent mellom 16 og 24 som var daligrøykende. Tallet er nå 15 prosent. Det er ytterligere én prosent ned fra i fjor. Det er vi glade for. Det skyldes nok at det er mye mer generelt negativ holdning til sigarettrøyking i ungdomskulturen. Det skyldes både trender internt i ungdomsmiljøet og at vi har vært aktive fra myndighetene i det tobakksforebyggende arbeidet. De fleste ungdomsskoleelever i Norge går gjennom dette antirøykeprogrammet som heter «Fri,» sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet til Side2.

Helsedirektoratet jobber kontinuerlig med å gjøre tobakken mindre tilgjengelig.

- Vi jobber også mot røyking gjennom kampanjer, høye priser, markedsføringsforbud og røykfrihet på serveringssteder, for å redusere ungdomsrøykingen. Og vi mener at det er god grunn til å fortsette dette arbeidet. Vi har foreslått for helseministeren at aldersgrensen bør heves til 20 år. Både det og begrense antall salgssteder, er forslag som ligger i helsedepartemenet. Det var et forslag fra legeforeningen som gikk på at man bare bør selge tobakk der man selger alkohol, for der har man bedre trening med å overholde aldersgrensene. Det betyr at bensinstasjoner og kiosker ikke får selge tobakk. Man skal gjøre aldersgrensen mer reell, for den overholdes ikke i dag. De fleste ungdommer får kjøpt røyk selv, sier Larsen.

I forhold til på 70-tallet er det langt færre ungdommer som begynner å røyke nå.

Også blant voksne er røykingen avtakende.

Blant daglige røykere er den største andelen personer i alderen 35-64 år. Den laveste andelen er blant de yngste og eldste.

Helsedirektøren kommer med gode råd til de som har planer om å stumpe røyken i 2009.

- Det er lurt å bestemme seg for at nå skal man slutte. Man lykkes bedre hvis man allierer seg med noen andre, ringer røyketelefonen og får tips og bruker nikotinerstatning i en overgangsperiode. Da har man større sjanse for å lykkes, sier Larsen.

Kan gi depresjoner
Og hvis vi skal tro på amerikansk forskning, så er det lurt å holde seg unna nikotin.

- Denne studien er unik fordi den er den første som viser at å bli eksponert for nikotin tidlig i livet kan ha langvarige nevrobiologiske konsekvenser som er bevist i humør forstyrrelser, sier professor i psykologi Carlos Bolanos til health24.com.

Men helsedirektøren mener man bør være forsiktig med å sammenligne rotter med mennesker.

- Vi har allerede en lang liste med gode grunner til hvorfor ungdom ikke skal begynne å røyke. Det fint at hjerneforskerne prøver å kartlegge sammenhengen mellom røyking og psykiske lidelser. Det aller viktigste perspektivet for oss er å forhindre at ungdom begynner å røyke, sier Larsen.

Larsen synes ikke dette forskningsresultatet bør tas seriøst.

Amerikansk forskning på rotter viser nemlig at ungdom som røyker har større risiko for depresjoner senere i livet. De ga nikotin til rotter i «tenårene» og det ledet til et depresjonslignende stadium i voksen alder. Forskerne tror at nikotin kan ha samme innvirkning på mennesker.

Reagerer forskjellig
Rottene fikk enten nikotin eller salt to ganger daglig i femten dager. Etter behandlingsperioden var over, så ble rottene utsatt for forskjellige eksperimenter, for å finne ut hvordan de ville reagere på blant annet stressende situasjoner. Forskerne fant ut at endringer i oppførselen symptomatisk for depresjon kunne oppstå én uke etter at tilførselen av nikotinen opphørte. Det mest overraskende funnet var at kun én dag med eksponering av nikotin i ungdomstiden kan ha langvarig effekt, ettersom noen av rottene kun fikk nikotin én gang.

Tror du at ved å kun bli eksponert for nikotin én gang i ungdomstiden kan føre til depresjoner i voksen alder?

- Tydeligvis var det tilstrekkelig for rotter, men man skal være forsiktig med å sette for store likhetstegn mellom en rottehjerne og en menneskehjerne. Så selv om det har hatt en bestemt effekt på rotter, så trenger det ikke å ha den samme effekten på mennesker, sier helsedirektøren.

Voksne rotter reagerte ikke med depresjon på nikotinen.

Tror du det er forskjell på hvordan ungdommer og voksne reagerer på nikotin?

- Ja, det vil jeg tro, for det er klart at alle som er i oppvekst og ikke ferdig utviklet er mer påvirkelig for alle typer kjemiske substanser, sier Larsen.

Ettersom signalsubstanssystemene i hjernen fortsetter å utvikle seg gjennom ungdomstiden, så er en av teoriene til forskerne at nikotin kan ha negativ innvirkning på disse systemene og resulterer i endret funksjonalitet senere i livet. Forskerne understreker at det trengs ytterligere forskning for å finne ut hvordan denne prosessen oppstår.

Studien viser at nikotin kan medføre symptomer på depresjon, men paradoksalt også kan være med på å håndtere disse symptomene og dermed også øker sjansene for å bli avhengig.

Det mener helsedirektøren kun er spekulasjoner langt utover det som det er grunnlag for etter en studie på rotter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere