*Nettavisen* Nyheter.

Rykteflom: - Ikke frist meg til å stille igjen, Trump!

Tidligere utenriksminister, senator og førstedame Hillary Clinton under en av presidentdebattene med Donald Trump i 2016.

Tidligere utenriksminister, senator og førstedame Hillary Clinton under en av presidentdebattene med Donald Trump i 2016. Foto: Timothy A. Clary (AFP)

Rykteflom om Hillary Clintons mulige comeback som presidentkandidat.

Hillary Clinton ble sjokkert og lamslått da hun tapte mot eiendomsmogulen Donald Trump i presidentvalget i 2016. Nå vil ryktene ha det til at Clinton faktisk vurderer å stille nok en gang neste år.

Selv om det var Trump som gikk av med seieren for tre år siden, har han ikke glemt sin gamle erkerival. Han fortsetter å poste nedsettende Twitter-meldinger om Clinton, hvor han gjentar beskyldninger om korrupsjon.

Les også: USA-ekspert: - Hillary Clinton er politisk tonedøv

- Ikke frist meg, Trump

Tidligere denne måneden postet Trump en oppfordring til Clinton om å stille i presidentkappløpet, etterfulgt av flere korrupsjonsbeskyldninger.

«Ikke frist meg. Gjør jobben din,» kontret Clinton under samme melding.

Stemningen i Det demokratiske partiet preges av angst og bekymring for utsiktene til neste års presidentvalg, skriver The Washington Post.

Avisen skriver at mange demokrater frykter de ikke har en god nok kandidat til å vinne mot Trump, og at flere av dem ønsker nye kandidater velkommen.

Clinton er midt i en bokturne i forbindelse med en barnebok hun har skrevet med sin datter Chealsea. Enkelte mener hun bruker bokturneen til å sondere terrenget, før hun tar en endelig avgjørelse om å hive seg inn i Demokratenes nominasjonsprosess.

Hold i ryktene?

USA-ekspert Hilmar Mjelde tror ikke det er hold i ryktene om Clintons mulige comeback.

- Folk på det øverste nivået i amerikansk politikk lukker aldri døren helt for et mulig presidentkandidatur. Spesielt ikke hvis de allerede har prøvd en gang eller to før. Men det forutsetter at en rekke ekstraordinære hendelser hypotetisk slo inn – hvis for eksempel både Biden og Warren imploderte av en eller annen grunn, og partiet åpenbart manglet enn profilert og sentrumsorientert kandidat. Noe det er ingen grunn til å tro vil skje, sier Mjelde til Nettavisen.

- Hillary mener åpenbart at hun ble urettferdig behandlet i 2016. Hun er overbevist om at hun ville vært godt egnet som president, og i alle fall bedre enn Trump. Men hun vet også at det ikke er noen politisk etterspørsel etter henne lenger, sier han.

Mjelde er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Demokrater heller bensin på bålet

Vanity Fair skriver at det er hovedsakelig Republikanerne som har hvisket mest om Clintons mulige «comeback». Trumps tidligere omstridte rådgiver, Steve Bannon, uttalte nylig at «Hun skal stille. Hun forsøker bare å finne ut hvordan hun passer inn».

Men også demokrater har bidratt med ryktespredningen og helt bensin på bålet.

- De (Demokratene) har ingen kandidater som kan vinne presidentvalget, sa Clinton-bidragsyter John Coale i et intervju med storavisen The Washington Post.

Anonyme kilder opplyser til samme avis at Clinton ikke helt utelukker å stille igjen, men at det er lite sannsynlig.

Les også: Trump får skylden for det meste, men hvem har skylden for Trump?

Tidligere Clinton-rådgiver Phillipe Reines har også uttalt at hun ikke har slått fra seg tanken.

- Hun stilte som presidentkandidat fordi hun mente hun ville bli den beste presidenten. Hvis hun fortsatt mener det, og hvis hun tror hun har de beste oddsene til å slå Donald Trump, tror jeg hun vil tenke gjennom dette lenge og grundig, uttalte han nylig i et intervju.

Klikk på bildet for å forstørre. Hilmar Mjelde er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hilmar Mjelde er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Gerhard Flaaten

Hvem har mest utbytte av ryktene?

Ektemann og tidligere president Bill Clinton kunne heller ikke utelukke at kona kom til å stille igjen, noe som styrket comeback-ryktene ifølge den svært høyrevridde nettavisen The Gateway Pundit.

«Hun kommer kanskje eller kanskje ikke til å stille til noe som helst igjen, men loven hindrer meg fra å stille som presidentkandidat igjen, sa Bill Clinton onsdag denne uken.

- Hvem har mest utbytte av å spre rykter om Clintons mulige comeback, Mjelde?

- Media. Dette er et klassisk mediafoster. Dette er sammensmeltingen av politikk og underholdning - «politainment», som det heter. Media elsker tanken på dramatiske, uventede hendelser som snur opp-ned på valgkampen, og en god «comeback»-historie. Clinton-Trump 2 ville vært lett og morsomt å selge inn til publikum for enhver nyhetsprodusent, sier Mjelde.

- Media grep her fatt i Clinton-støttespillere som sa at de under et gitt scenario kunne se for seg at hun var åpen for en re-match med Trump. Men selv de understreket at de anså det som uaktuelt, så godt som. Og fra Clintons side er det ingen tegn til at hun gjør forberedelser for et nytt kandidatur, eller at det er en velgerskare av betydning som vil ha Clinton på banen igjen, sier han.

Kan Clinton vinne mot Trump?

Dersom Clinton faktisk vurderer muligheten for å stille mot Trump igjen, må hun først kare til seg Demokratenes nominasjon. Da vil hun i så fall måtte kjempe mot andre veteraner som Joe Biden og Elizabeth Warren.

Les også: Hillary Clinton: - Et kvalmt forræderi av Trump

Under presidentvalget i 2016 var det Clinton som fikk flest stemmer - snaut 66 millioner stemmer mot Trumps 63 millioner stemmer. Men det er antall valgmenn som avgjør vinneren av presidentvalget. Clinton fikk 227, mens Trump fikk 304 valgmenn.

- I et tenkt scenario hvor Clinton vinner Demokratenes nominasjonsvalg, og stiller mot Trump i 2020, hadde hun hatt en reell sjanse til å vinne, Mjelde?

- Ja, fordi hun ved å vinne nominasjonen på nytt ville ha bevist at hun hadde bred appell. Det er flere demokrater enn republikanere i USA, og Clinton er foruten Joe Biden den eneste demokraten med nevneverdig støtte blant svarte velgere, sier han.

- Hun var jo svært nær å vinne i 2016. I en slik situasjon kan en rekke enkeltfaktorer være tungen på vektskålen. Det ble stang ut for Clinton i 2016, men kunne fort tippet «riktig» vei i et nytt, tett race mot Trump, sier Mjelde.

- Og Clinton ville neppe gjort de samme strategiske feilene som i 2016, som å forsømme et par avgjørende vippestater, legger han til.

E-post-skandalen

Avsløringen om at Clinton hadde sendt sensitive e-poster på en privat server da hun tjenestegjorde som USAs utenriksminister, fikk enorm oppmerksomhet i innspurten av presidentvalgkampen i 2016. Nå nylig har en etterforskning utført av amerikansk UD konkludert med at det ikke er noe bevisgrunnlag for at UD-ansatte bevisst håndterte hemmelig informasjon på en uforsiktig måte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag