I sin nyeste risikorapport som Folkehelseinstiuttet publisert torsdag, har de systematisk gått gjennom de forskjellige smitteverntiltakene som er satt inn for å hindre korona-spredning.

Deres vurdering er at de grunnleggende smitteverntiltakene som ble innført fra starten hadde såkalt «moderat» effekt, men at testing og isolering er det eneste enkelttiltaket som er vurdert å ha stor effekt.

Les også: FHI reagerte på at de måtte gi koronaråd de ikke fant medisinsk grunnlag for

Innreisekarantene fra utlandet antas også å ha hatt en moderat effekt, men oppfordringen til å unngå å reise innenlands har hatt liten effekt.

Kritisk til mange av de kontaktreduserende tiltakene

Når det kommer til tiltakene som er innført for å hindre kontakt mellom mennesker, er Folkehelseinstituttet i utgangspunktet svært kritisk til de tiltakene som har ført til størst ringvirkninger.

FHI advarte mot å stenge skoler og barnehager, og konkluderer i sin oppsummering om at smitteverneffekten av å stenge både barnehager og småskolen har vært liten.

Les også: FHI mener at 16 menneskerettigheter har måttet vike for korona-tiltakene

Når det kommer til stenging av de øvre trinnene i grunnskolen, barn opp til 16 år, mener de at tiltakene potensielt kan ha ført til mer smittespredning. Årsaken er at ungdom i stor grad aktiviserer seg selv, og det å ikke ha de på skolen gjør at man har mindre kontroll.

– Det betyr at når barn i den alderen er hjemme lenge, så er det vanskelig å kontrollere hva de gjør. Det er ikke rutiner rundt dem på samme måte som når de er i skolen. Sammenlignet med det å være i skolen, som har mer struktur, så er det sannsynlig at de begynner å oppføre seg på måter som gjør at det kan bidra til mer smittespredning enn det de ville ha gjort. Men dette er heller ikke dokumentert, sa direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg i Debatten torsdag kveld.

De vurderer derimot at stenging av kulturarrangementer, puber, universiteter, treningssentre og utesteder har hatt en middels effekt.

Regjeringen forsvarte stenging av skoler og barnehager med at det var med på å ta ned aktiviteten generelt i samfunnet, og at de var med på å slå ned viruset.

Les også: Reproduksjonstallet er for første gang under 0,5

Dette er anbefalingene de ga til regjeringen

Anbefalingene som Folkehelseinstiuttet ga til regjeringen er i stor grad at arbeidet med smittesporing og testing skulle styrkes, at hygienerådene skulle bestå - og at stort sett alle andre tiltak enten skulle oppheves eller mykes opp.

Oppfordringen til hjemmekontor er nå delvis fjernet, avhengig av hvor virksomhetene befinner seg og hvilke tiltak som kan settes inn på arbeidsplassen.

Regjeringen har hørt på anbefalingen om å åpne grunnskolene og videregående, men ikke universiteter og høyskoler.

Folkehelseinstiuttet anbefaler også at man opphever karantenetiden ved innreise til Norge fra utlandet «for noen land».

De mener tiltaket er svært effektivt for å hindre nordmenns reiser til utlandet, men at tiltaket ikke er spesielt relevant for land som har en lignende smittesituasjon som Norge. De fremhever blant annet Danmark.

Opplever Sverige som en utfordring

Folkehelseinstiuttet skriver mellom linjene at Sverige for øyeblikket ikke er aktuelt å åpne opp for, men at smittestrategien i landet vi har lengst grense mot gjør at dette kan endre seg raskt:

- I noen nordiske land og andre europeiske land vil sannsynligvis forekomst i en periode være mye høyere enn i Norge. I disse landene vil sannsynligvis immunitet i befolkningen bygges opp. Det kan etter hvert bli vanskelig å vurdere når man skal heve karantenekravet for reisende fra andre land, skriver FHI.

Det har vært spekulert i om Stockholms-området kan oppnå flokkimmunitet i løpet av mai.

Les også: Solberg: Nordiske land samsnakker om åpne grenser