Gå til sidens hovedinnhold

Så mye tar staten i bilavgifter

Bilistene betaler langt mer enn staten til veiformål. Sjekk tallene

Gå til Nettavisen Motor

I Nasjonal Transportplan 2010-2019 leser man at myndighetene har tenkt å bruke statlige midler på 218 milliarder til veiformål under hele NTP-perioden (side 8 NTP).

I NTP står det også at bilistene skal betale 60 milliarder i bompenger. Dette vil i praksis utgjøre rundt 75 milliarder kroner når man tar med rente- og driftskostnader.

Hvor mye skal så bilistene betale i bilrelaterte skatter og avgifter?

Les også:Dette soper staten inn fra din nye bil

Stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Sortevik (Frp) spurte Finansdepartementet om dette.

Hans spørsmål i et brev til finansministeren Halvorsen var følgende:

«I Regjeringens forslag til ny NTP for perioden 2010-2019 er det fremvist et omfattende tallgrunnlag for den nye planperioden. Kan finansminist

eren oppgi Finansdepartementets beste anslag for statens forventede eller antatte inntekter fra årlige bilrelaterte skatter og avgifter for hvert år i samme periode 2010-2019 med utgangspunkt i oppgitt siste anslag for slike inntekter i 2009?»

Svaret han fikk var diffust, uten noen konkrete beregninger:

«Finansdepartementet har ikke utarbeidet framskrivinger av utviklingen i bilavgiftene. Statens framtidige inntekter fra bl.a. engangsavgifter, omregistreringsavgifter og drivstoffavgifter vil avhenge av en rekke forhold, herunder utviklingen i inntekt og befolkning, samt framtidige tiltak rettet inn mot å redusere utslippene av klimagasser fra veitransport. Tiltak i Norge og andre land for å redusere bruken av fossilt drivstoff i veitransport vil stimulere teknologiutvikling og kunne påvirke både kjøretøybestanden, sammensetningen av bilparken og kjøremønstre i Norge».

- Jeg tror nok at Finansdepartementet har sine beregninger på dette. Men de ønsker vel ikke å gi dette ut. Men det gjør det legitimt for andre å prøve å anslå hvor mye staten får inn i bilrelaterte skatter og avgifter under NTPs planperiode, sier Sortevik.

Ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) for 2007, var statens inntekter av biltrafikken på 55,6 milliarder kroner.

- Om vi regner en økning på 7,5 prosent i 2008, det var et godt år med god økonomi, er vi på nesten 60 milliarder. Vi kan så regne videre med 0 i vekst i 2009 og 2010 - på grunn av finanskrisen. Deretter er det rimelig å anta en liten økende årlig vekst siden biltrafikken øker hvert år og også inntektene, sier Sortevik.

Han har derfor fremlagt følgende regnestykke:

Statens inntekter fra biltrafikken: Mulig utvikling 2010 -2019

Mill 2009-kr

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Årlig økning

1,075

1

1

1,02

1,03

1,04

1,05

Sum avgifter

55600

59770

59770

59770

60965

62794

65306

68571

2015

2016

2017

2018

2019

SUM 2010-2019

Årlig økning

1,05

1,05

1,05

1,05

1,05

Sum avgifter

72000

75600

79380

83349

87516

715253

Staten beholder 496 milliarder
Staten får da en samlet inntekt på rundt 715 milliarder kroner i planperioden. I NTP kan man også lese hva staten selv skal bidra med i NTPs planperiode: 218.880 millioner kroner, eller avrundet til 219 milliarder kroner.

Det betyr at staten sitter igjen med et «overskudd» på rundt 496 milliarder kroner.

- Regnestykket har en forsiktig vekstantydning, og likevel viser det at i løpet av NTPs planperiode så vil staten sitte igjen med et overskudd på nesten 500 milliarder kroner, kun fra bilrelaterte skatter og avgifter, påpeker Sortevik.

Han mener at dette skulle være mer enn nok penger til å betale for veiutbygging, vedlikehold og drift.

- Likevel kan man lese i NTP at staten serverer bilistene en regning til: De skal betale ytterligere hele 60 milliarder kun i bompenger i NTPs planperiode 2010-2019, som i praksis utgjør rundt 75 milliarder kroner når man tar med renter og driftskostnader som bilistene også skal betale, sier Sortevik.

LES MER:Du betaler halvparten av veiene

LES MER:Du betaler 30 prosent mer i bompenger under Navarsete

Han påpeker også at EU-bestemmelser også har åpnet for å bruke bompengeinntektene på annet enn vei.

- Vi ser at bompenger allerede er blitt brukt til kollektivtiltak. Bilistene har all grunn til å frykte at den Rød-Grønne regjeringen også vil ta i bruk bompenger til å bygge og drive jernbane, sier Sortevik.

- Regjeringen liker å gi inntrykk av at de nå gir en storstilt satsning til veiformål, men tallene viser at regjeringen raner veitrafikken. Dette er bedrageri og røveri, og bilistene har rett til å få vite hvor mye de faktisk betaler sammenlignet med hva staten betaler, sier Sortevik.

Spar penger med Nettavisen:
Minstrøm:Bytt strømleverandør og spar tusener
Minrente:
Bytt bank og få bedre lånevilkår
Meglerguiden: Finn billigst og best boligmekler
Mittoppdrag: Få tilbud fra håndverkere

- Irrelevant regnestykke
Medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen Torstein Rudihagen (Ap) mener at et slikt regnestykke er irrelevant.

- Bilrelaterte skatter og avgifter skal ikke gå tilbake til vei. Det er kun bompenger som skal gjøre det, påpeker Rudihagen overfor Nettavisen.

Han legger til: - Staten må ha inntekter, og det får den gjennom for eksempel bilavgifter. Dette skal dekke nødvendige utgifter, som helse og eldreomsorg. Vi kan eventuelt stille spørsmål ved om man bør senke bilavgiftene, men det fører kun til avgift på andre ting.

Rudihagen påpeker også at staten har utgifter i forbindelse med veitrafikken som den skal dekke.

- Staten har utgifter relatert til støy, luft og ulykker. Bare ulykker alene koster staten rundt 25 milliarder kroner i året. Så statens inntekter via bilavgifter og skatter går nesten opp i opp med kostnadene knyttet til veitrafikken, sier Rudihagen.

Dette reagerer Sortevik på.

- Frp mener jo ikke at alle inntektene skal gå til vei. Men vi reagerer på det store misforholdet mellom statens inntekter fra bilistene og hva staten faktisk bruker til veiformål, og vi reagerer også på at staten bruker bilen som en omfattende skattekilde, sier Sortevik.

Han understreker også at statens kostnader knyttet til veitrafikken hadde blitt kraftig redusert dersom man bygget ut veiene hurtigere.

- Da ville næringslivet ha fått en større verdiskapning ved at det ble enklere å frakte varer og tjenester. Dessuten skyldes ulykker på veiene 3 ting. For det første på grunn av dårlige veier, som staten har ansvar for. For det andre på grunn av bilparken, hvor staten gjør det dyrere å eie en nyere og sikrere bil på grunn av avgiftene. Og det tredje er førerfeil. De to første faktorene storyer staten, hvor bedre veier vill føre til vinn-vinn situasjon både økonomisk og miljømessig sett, mener Sortevik.

- Staten bør bidra med mer
- Dette er tankevekkende tall, og jeg syntes staten kunne ha bidratt med mer, sier medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Borghild Tenden (V) til Nettavisen.

Hun mener at det trengs mer penger til utbedring av veiene, spesielt med tanke på trafikksikkerhet.

- Dette er også tall vi har krav på å vite. Spesielt med hensyn til bompenger er det viktig for bilistene å få vite hva pengene faktisk går til, ellers mister folk motivasjonen, sier Tenden.

LES OGSÅ:Slik forsvinner bompengene dine

LES OGSÅ:Du betaler for mer enn hele veien

Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Øyvind Helleraker (H) sier til Nettavisen at i Høyres forslag til NTP har de lagt til 15 milliarder kroner ekstra til veiformål.

- Staten må absolutt bidra med mer, og dette ønsker vi å rette på. Vi er nødt til å heve rammen til ordinære veiformål, sier Helleraker.

Han forteller at Høyre ønsker også å opprette et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kroner.

- Det vil gi 20 milliarder kroner til veiformål i NTPs planperiode på ti år, forteller Helleraker.

Han oppgir også at i løpet av det første året, ville Høyre ha iverksatt inntil 5 OPS-prosjekter.

- Med den farten regjeringen bruker, så vil det ta 30 år før alle deres prosjekter er blitt gjennomført. Med vår løsning med bruk av OPS, vil vi få utbyggingstiden halvert til 15 år, forteller Helleraker.

Han mener at regjeringen burde absolutt ha gitt mer til veiformål i disse tider.

- Det finnes nå et tidsvindu innenfor bygg- og anleggsbransjen, samtidig som at det finnes et behov for et kjempeløft av veistandarden. Om 10-15 år vil få press på andre sektorer som helse og omsorg når etterkrigsgenerasjonen blir eldre, og dette vil kreve mer ressurser enn veiformål, påpeker Helleraker.

Helleraker påpeker det økende etterslepet. - Regjeringen kommer med forslag som ikke gjør at problemene bare vokser, mener han.

- Betaler for en vare man ikke får
Direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker, sier til Nettavisen at bilkostnadene kan utgjøre flere tusen kroner i året for en bileier.

LES MER:Så mye koster bilden deg

LES MER:Så mye koster en stående bil

- Bilistene får ikke den infrastrukturen som de betaler for. Med den veistandarden man har i dag, bør pengene primært gå tilbake til veiformål, sier Glomsaker.

Han mener at staten bør være mer villig til å yte ekstra.

- Bilistene har her betalt for en vare gjennom avgifter, skatter og bompenger. Men ender opp å ikke få den varen man har betalt for. Det blir som å kjøpe en melk, og betale for hele melken på nytt hver gang man tar en slurk av den, mener Glomsaker.

Han vektlegger spesielt trafikksikkerheten. - Veiene våre trengs å bygges ut, og rustes opp. Staten bør også gjøre andre tiltak, som å øke vrakpanten, og endre engangsavgiften slik at folk kan få bedre råd til nyere og sikrere biler, sier Glomsaker.

LES OGSÅ:- Hvorfor må bilistene blø?

Sortevik påpeker at staten mottar skyhøye inntekter fra bilistene. - Men vi har redselsfullt dårlige veier. Hadde vi enda hatt en av verdens beste veistandarder, så hadde det vært forståelig at så lite av bilrelaterte inntekter gikk tilbake til veiformål. Men slik det er i dag, så ligger rike Norge nederst på listen når det kommer til veistandard, sier han.

LES OGSÅ:- Tidenes ran av norske bilister

Det siste fra Nettavisen Motor:

Så mye koster en stående bil

Dette soper staten inn fra din nye bil

- Øk vrakpanten med 15.000

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Kommentarer til denne saken