Så mye vil det koste å fjerne alle bompenger over natten

Motstanden mot bompenger er økende i Norge, men kostnaden for å fjerne dem blir stadig større.

Motstanden mot bompenger er økende i Norge, men kostnaden for å fjerne dem blir stadig større. Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)

Vi betalte over 10 milliarder i bompenger i fjor - likevel økte gjelden til bompengeselskapene.

Bompengemotstanden i Norge er i ferd med å bygge seg kraftig opp. De årlige innbetalingene i bompenger har passert 10 milliarder kroner.

I Bergen har opprettelsen av nye bomstasjoner ført til at anti-bompengepartiet Folkeaksjonen Nei til Bompenger har blitt byes tredje største parti. I flere andre byer meldes det at lignende lister er på vei oppover. Og det er før flere dusin nye bomstasjoner skal settes i drift i Oslo.

Så mye vil det koste å fjerne bomstasjonene

Men hva vil det koste å fjerne alle bomstasjonene i Norge?

I de aller fleste bompengeprosjekter er bompengene en ren nedbetaling av gjeld, der innkrevingen av bompenger opphører når gjelden er nedbetalt.

Helt ferske tall Nettavisen har fått fra Samferdselsdepartementet viser at den samlede gjelden til norske bompengeselskaper ved nyttår var på 58 milliarder kroner - noe som er en økning på 2,7 milliarder kroner fra året før.

Gjelden til norske bompengeselskaper fortsetter å øke. Ved nyttår var den passert 58 milliarder kroner, og den er ventet å øke også i årene som kommer.

Det betyr i praksis at prisen for å avvikle den vanlige bompengeinnkrevingen i Norge er 58 milliarder kroner.

Da tar man ikke hensyn til vedtatte, kommende og planlage utbygginger. Prosjekter som Ferjefri E39, E18 Vestkorridoren og E6 Manglerudtunnelen har en samlet kostnadsramme på rundt 400 milliarder kroner, der majoriteten skal finansieres av bompenger.

Til sammenligning får politiet rundt 18 milliarder kroner i året - men forsvarsbudsjettet er på rundt 50 milliarder kroner.

By-bomringene kommer i tillegg

En fullstendig nedbetaling av gjelden til bompengeselskapene vil likevel ikke fjerne alle bomstasjonene i landet. Det er fordi bompengene som betales i byene i liten grad går til å betale nettopp gjeld.

For eksempel hadde Norges største bompengeselskap Fjellinjen i 2017 en gjeld på 5 milliarder kroner, og bompengeinntekter på 3,1 milliarder kroner.

Hadde alle pengene gått til å nedbetale gjeld, ville bomringen kunne avvikles i løpet av et par år. Det skjer derimot ikke, fordi mesteparten av pengene som betales i bomringene rundt de største byene går til å finansiere kollektivtrafikken og andre samferdselstiltak som sykkelveier

Opp til 93 prosent går til andre ting enn vei

I Oslo går 93 prosent av bompengene som betales i den vanlige bompengeringen i Oslo går til kollektiv- og sykkelformål.

I avtalen for Oslopakke 3 er det beskrevet følgende:

«I avtalen er det lagt til grunn at om lag 73 prosent av de samlede bompengemidlene fra Oslopakke 3 benyttes til kollektivtiltak, om lag 13 prosent går til sykkeltiltak mens om lag 15 prosent brukes til rene vegformål. I Oslo er bidraget fra bompenger til kollektivtrafikk 93%, inklusive tiltak for sykling og gåing i avtaleperioden.»

Les også: Bilistene har punget ut 42 milliarder i bompenger

I praksis betyr det hvis man fjerner gjelden til bomselskapene, og avvikler bompengeinnkrevingen, vil man samtidig kutte milliardinntekter til andre formål. Det betyr i praksis langt dårligere kollektivtilbud eller mye dyrere billettpriser.

I Oslo-regionen betyr det at de rundt 2,3 milliarder kroner til kollektiv- og sykkeltiltak må finansieres på en annen måte.

Til sammenligning hadde kollektivselskapet Ruter billettinntekter i 2018 på 4,5 milliarder kroner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.