RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Safaritips til Kenya

Elefanten er en gigant om du møter den til fots.
Elefanten er en gigant om du møter den til fots. Foto: Arild Molstad (Reiser & ferie)
Sist oppdatert:
En ny type turisme kan gi gevinster for både dyr, mennesker og natur og gir deg som turist på safari en enda bedre opplevelse.

Varsellampene blinker for safariene på Masai Mara i Kenya. Tørke og befolkningsvekst truer den årlige dyrevandringen på over én million villdyr, men den nye typen turisme kan gi gevinster for både dyr, mennesker og natur.

En giraffamilie krysser foran oss, som i sakte film. Solen henger som en illrød, rund ballong, så vidt over Kenyas savanne. Sammen med Dickson Ole Kaelo, en røslig masai, har jeg allerede observert tre løvinner på vei ned til elven.

– Hysj! Stå helt stille! advarer Dickson, og legger sin hånd på skulderen min.

– Elefanter, hvisker han.

Det rasler i en treklynge hundre meter foran oss. To giganter dukker frem fra bushen.

– Hanner er trøbbelmakere, forklarer Dickson.

Hvordan kan så mange tonn bevege seg så stille?

Safari i masaienes rike

Vi er på fotsafari i det knehøye gresset. Morgenduggen fanger opp de første solstrålene. Tre høyreiste masaier kledd i sine røde chukaer og bevæpnet med lange spyd, er min livsforsikring denne morgenen.

Sammen med storviltet har masaiene lenge vært Kenyas turismetrekkplaster, en form for levende prydgjenstander, skreddersydd for eksotiske snapshots i fotoalbumet. Mennene bærer alltid våpen, samt mange av de samme fargersprakende smykkene som kvinnene.

Deres land ser ut som en pastorale. Her beiter gaseller, sebra, gnu og antilope sammen med elefanter og giraffer. Men oppe i luften svever gribber, i elvene venter krokodiller, i krattskogen lusker løver mens hyeneflokker uavbrutt krysser sletten. Idyllen er misvisende. Den sterkes rett hersker.

Masaiene ser på seg selv som krigere – moraner, og under engelskmennenes kolonistyre ble de ansett som trøbbelmakere. Halvparten av deres frodigste beiteland ble tatt fra dem. De fikk forbud mot å drepe storvilt, som de tradisjonelt anså som «sitt annet kveg».

Koloniherskerne så med en kjerne av misunnelse på masaiens levesett. Han manglet ingenting, slo seg ned der han ønsket, hadde erobret savannen og anså seg som dens rettmessige eier. Masaiens forhold til religion og ekteskap var naturmenneskets; hustruer var til for å føde barn, gudene for å velsigne hans liv.

Engelskmennene fikk, ikke overraskende, raskt problemer med å akseptere et folk som bodde i hytter kledd med kumøkk, og smurte håret inn med rød oker og sauefett. Attpåtil drakk de blod.

Skepsisen var gjensidig. Hvite menn ble kalt «de som fjerter med buksene på».

Med årene ble de utestengt fra sitt eget landområde, som ble gjort om til reservater og naturparker. De passet ikke inn i illusjonen om det tapte paradis der løver hersket. At man derved forrykket samspillet mellom masaienes rolle som voktere mot krypskyttere og slaktere av overtallige dyr, forsto man først senere.

I dag har man innsett at masaienes stort sett er safariturismens våpenbror, og at deres stammeidentitet er en like stor attraksjon som storviltet.

Slaget på Kenyas sletteland står dermed mellom fem høyst ulike parter: Beitedyrenes behov for fruktbar jord, bøndenes behov for jordlapper som kan gjøre dem selvforsynt; rovdyrenes behov for kjøtt, masaienes behov for frihet og turismens behov for å holde villdyrbestanden i live.

Giraffene troner over savannen.

Færre dyr på safari

På denne safarien får jeg nok en gang denne følelsen av déjà vu. Den dukker alltid opp hos meg når jeg er i et åpent afrikansk landskap, der gnuer, sebraer, elefanter og bøfler er på evig vandring, fulgt av de store kattedyrene på årvåken søken etter føde i akasiatrærnes skygge.

Underveis har jeg observert underernærte flyktninger langs støvete veier og gulbrune sletter i nord, stammefeider og uro, en befolkning som øker langt raskere enn mattilførselen.

Før kunne masaiene tidfeste regntidens begynnelse og opphør. Nå blir tørkeperiodene lengre, Mara-elven grunnere, vannhullene færre.

– I fjor var den verste tørken på mange generasjoner, forteller Dickson.

– Den tok livet av både kyr, villdyr og mennesker.

Mange frykter at siste års sterke klimasvingninger er en forsmak på den globale oppvarmingen. Ikke bare her, men over hele Afrika.

På samme tid er kontinentets befolkningseksplosjon på kollisjonskurs med safariturismen vekst. Også på Mara-sletten er de fattigste på søken etter mat eller et lite jordstykke – shamba – som kan brødfø familien. Mange av dem er blitt krypskyttere.

Tradisjonelt har villdyrtettheten vært høyere på Mara-sletten enn noe annet sted i Afrika. Nå er man vitne til en nedgang. To tredjedeler av villdyrbestanden i naturreservatet Masai Mara er forsvunnet de siste 33 årene, ifølge en studie publisert i «Journal of Zoology». Der beskrives situasjonen utenfor reservatene som enda mer truende.

Safariturismen må svelge sin del av skylden. Det er ikke uvanlig å se et tjuetalls safaribusser omringe en løvefamilie, eller at geparden, som jakter om dagen, får sine rutiner ødelagt av larm og eksos.

Kenyas korrupsjon har også ført til at hoteller og safaricamper etableres i villdyrenes ferdselsområder. Kinesernes tilsynelatende umettelige behov for neshorn og elfenbein spiller også inn, og har i den siste tiden ført til en oppgang i illegal jakt på savannen.

– Savannen betyr alt for oss, poengterer Dickson.

Masaien er bare noen måneder unna sin doktorgrad i biologi, og kan uttale seg med tyngde.

– Mister vi savannen, har ikke lenger noe liv, noe kultur.

Masaiene er savannens turistressurs.

Safari - en verdensarv i fare

Masai Maras berømte dyremigrasjonen er truet. Den er blitt beskrevet som ett av verdens underverk.

– Finnes det noe mektigere syn enn å bivåne over én million gnuer, antilope og sebraer – ofte med sultne løver og leoparder i kjølvannet? spør den kjente amerikanske TV-journalisten Scott Relley.

Han er også bekymret for den årlige dyrevandingens fremtid.

Mau-skogen ved Mara-elvens kilde blir mindre år for år, med den følge at livsnerven for hele økosystemet nå sakte tørker ut. Uten elven er hele Serengeti-Masai Mara korridoren i faresonen. Hvis elven skulle gå tørr, mener erfarne forskere fra Verdens naturfond at over en halv million dyr vil dø i løpet av en få måneder.

– Når den siste løven forlater savannen i mangel på byttedyr, er det ikke bare en unik verdensarv og én av Afrikas største attraksjoner som blir borte. For Kenya vil det bety tap av arbeidsplasser og ytterligere fattigdom, uttaler Svein Wilhelmsen, en av grunnleggerne av norske Basecamp Explorer.

Den norske turoperatøren har vunnet mange priser for sitt engasjement for bevaring av savannens kultur og økologi.

I et titalls generasjoner har masaiene vært savannens herrer. Nylig ble de også selveiere av sin jord. Nå har de begynt å diskutere seg imellom om nomadetilværelsen – der kvegbølingen både er en del av deres tradisjonelle levemåte og deres pensjon – har en fremtid. Når hveteprisene fyker i været, hvorfor ikke bli kornbonde?

Ballongsafari er en spennende måte å se dyrelivet på.

En ny type safari

Dikson forklarer at i Narok-distriktet, der vi befinner oss, tjener man godt på korndyrking.

– Hittil har vi satt vår lit til safariturismen, forklarer han.

– Den gir oss jobber, samtidig som vi kan fortsette å leve vårt frie liv. Alternativet er plogfurer på savannen, og med dem et farvel til Maras storvilt. Det har vi ikke råd til.

Turismen, som nå er landets største inntektskilde, sysselsetter over 600 000 kenyanere.

Masaiene har henvendt seg til Basecamp Explorer for å få hjelp. De innså at de trengte en erfaren partner å stole på for å utvikle en ny modell for afrikansk safariturisme.

Slik ble Naboisho Conservancy til. Naboisho betyr «å komme sammen», og prosjektet er et slags safariprotektorat både for mennesker og miljø. I fjor år undertegnet over fem hundre masai-jordeiere høytidelig en avtale for å sikre randsonene rundt naturreservatet Masai Mara. Basecamp på sin side garanterer arbeidsplasser, faste inntekter og grønne løsninger i samarbeid med lokalbefolkningen og fire andre turoperatører i det 20 000 hektar store Naboisho-området.

Støtte fra norske myndigheter, stiftelser og privatpersoner gjør det mulig å finansiere graving av brønner, planting av trær, utdanning av guider, forskning, reduksjon av illegal jakt og miljøfiendtlig landbruk for en ny generasjon masaier. Mange år frem i tid er hver landeier garantert en månedlig inntekt på 10 000 shilling – 660 norske kroner.

Dickson er prosjekteder for Naboisho Conservancy, som drives etter en modell som tidligere er utprøvd i mindre skala i Øst- og Sør-Afrika. Nå er omfanget større, og det haster. Reiser til utviklingsland øker dobbelt så fort som globalt reiseliv. I Afrika er turisme én av de raskest voksende næringer, og ofte den største kilden til valutainntekter i de fattigste landene.

Turister som har besøkt Conservancy-territoriet i det siste, kan allerede rapportere om en ekstra bonus: Området myldrer av ville dyr, som har søkt tilflukt i det vernede området.

– Det er som å vandre i Edens have, forteller en nordmann nylig hjemvendt fra fotosafari.

Hva mener løvene om de besøkende på savannen?

Safarigjestenes ansvar

Masaiene er nøkkelen til Masai Maras fremtid. De kjenner hele det gigantiske økosystemet som strekker seg fra Kenyas Mara reservat til Tanzanias Serengeti, som sin egen lomme.

Tidligere forsøk på å drive dem ut fra nasjonalparkene førte til ubalanse i det skjøre samspillet mellom villdyrenes, menneskenes, beitedyrenes og naturens behov.

– Fremdeles oppfører mange safarigjester seg som om de eier savannen, sier Dickson.

Men hva mener løvene?

Dickson forteller meg smilende at masaiene synes hannløvens nattlige brøl på swahili høres ut som «hii nchi ya nani» – «hvem er det som eier dette landet?», og at løvens påfølgende hese grynt «yango, yango» gir svaret: «Det er mitt, det er mitt»¿

Over leirilden går praten om at turismen neppe kan redde de tusener av miljøflyktninger som for tiden krysser Kenyas sletter på søken etter vann og føde. Storslagen natur og eksotisk kultur er og forblir likevel på sikt blant kontinentets aller største aktiva. Bærekraftig turisme, slik den bedrives ved Masai Mara – og på stadig flere steder i Afrika – viser hvordan naturen kan gi avkastning på bedre og betydeligere måter enn før.

Fakta om Masai Mara

Land Kenya
Innbyggere 40 millioner
Valuta 100 kenyanske shilling = 6,80 NOK
Nødnumre Ambulanse 999, sykehus Nairobi (02) 722160, politi i Nairobi (02) 728888
Offisielle språk Swahili og engelsk

Turistinformasjon

Slik kommer du til Masai Mara

En flyreise til Kenya koster fra ca. 7000 kr, og du kan fly til Nairobi fra Europa med både KLM, Lufthansa, BA, Swiss, Kenya Airways og Turkish Airlines. Småfly Nairobi–Mara t/r kommer på ca. 1700 kr. Kjører du bil denne strekningen tar det rundt fem timer.

Det er blitt relativt vanlig å kombinere safari med litt badeferie langs kysten, for eksempel på øya Lamu, noe de fleste turoperatører kan ordne.

Norske Basecamp Explorer driver i dag tre safaricamper i Masai Maras randsone, og er av National Geographic berømmet for å være blant verdens ti beste savanneopplevelser. Dyreparken i Kristiansand har nylig inngått et samarbeid med Basecamp-stiftelsen, og formidler informasjon om hva som truer Afrikas firbente.

Escape Travel tilbyr familiesafarier til Mara, blant annet i samarbeid med Dyreparken i Kristiansand.

Jambo Tours har vunnet priser for sitt miljøengasjement. Sjekk også tilbudene fra Kenor Safaris og Albatros Travel.

Verdt å vite om safari i Masai Mara

* Du kan ordne visum ved ankomst på flyplassen i Nairobi.

* Regn med å betale omkring to tusen kroner per person for et safariopphold med mat, utflukter og transfers inkludert. Dette er typisk prisnivå for en safariopplevelse av høy kvalitet, men ikke i luksusklassen.

* Den beste tiden å reise er juli til oktober og desember til mars.

* Malariatabletter anbefales. Begynn et par dager før avreise.

* Appen Audobon African Wildlife anbefales. Den gir fakta om Afrikas villdyr, reservater og klima, samt kart. Dekker 47 land og ti øygrupper.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på nett

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere