Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det store intervjuet

Samferdselsminister Jon Georg Dale: - Senterpartiet er det verste jeg veit

OPPVOKST PÅ BYGDA: - Det er få ting som jeg blir så forarget over. Jeg oppfatter i mange tilfeller at det Senterpartiet beskriver om distriktene og områdene jeg kommer fra - om hjemmet mitt - er en historie som ikke stemmer. Vi er ikke redde for omstilling, vi er ikke redd for å gjøre ting annerledes - vi er redde for å ikke gjøre det!
OPPVOKST PÅ BYGDA: - Det er få ting som jeg blir så forarget over. Jeg oppfatter i mange tilfeller at det Senterpartiet beskriver om distriktene og områdene jeg kommer fra - om hjemmet mitt - er en historie som ikke stemmer. Vi er ikke redde for omstilling, vi er ikke redd for å gjøre ting annerledes - vi er redde for å ikke gjøre det! Foto: Paul Weaver
Sist oppdatert:
Frp-stjerneskuddet snakker om innvandring, bompenger, taxfree - og hatet mot Senterpartiet.

RØØR (Nettavisen): Jon Georg Dale (34) er mannen alle har noe godt å si om. Han har gjort en fantomkarriere i både FrP og regjeringsapparatet. Nylig tok han over kontrollen i Samferdselsdepartementet - Frps kanskje viktigste posisjon.

Men hvem er denne Frp-eren som du knapt har hørt ta innvandringsordet i sin munn?

- Han er pragmatisk, samarbeidets mann, liberal og ganske lyseblå. Han er en type alle vil dra på puben med. Han er også veldig populær i andre partiet. Men han er også relativt usynlig, sa Tone Sofie Aglen i Adresseavisen da hun skulle sammenligne Dale og Frp-kronprinsesse Sylvi Listhaug.

Nettavisen dro derfor på favorittpubben til statsråden for å la ham snakke ut i Det store intervjuet.

Samferdselsminster Jon Georg Dale er bare Jon Georg når han er på favorittpubben. For ordens skyld: Han vil ha seg frabedt å bli kalt lyseblå. Mørkeblå er fargen han selv vil bruke på seg selv.

Har passert 1500 øl

At det ble en pub er ikke helt tilfeldig. Dale viser frem en app for ølelskere som slår fast at han har smakt på - og gitt karakter til - over 1500 øltyper! I regjering gir han dermed Trine Skei Grande konkurranse. Hun ble for noen år siden kåret til «Årets Ølhund» av Bryggeriforeningen.

- Jeg drikker sjelden den samme ølen flere ganger, sier han, mens han veksler noen ord med barens innehaver om hvilke øltyper som kommer på tap senere på kvelden.

Mange av smaksprøvene er gjort på turer til England, der er den stolte innehaveren av et sesongkort for et Premier League-lag. Han får tilgis for at laget er Tottenham, et lag som knapt har opplevd en triumf de siste 30 årene. Det er mye smerte som Spurs-fan, men han står ved laget han fattet interesse for takket være Erik Thorstvedt.

- Det blir ikke tid til så mange turene over nå som jeg er statsråd, men det er åtte års venteliste for å få sesongkort, så når man først har fått det, så gir man det ikke fra seg, sier han fornøyd.

- Tenker ikke så ofte over hvem jeg er

- Alle har noe positivt å si om deg, men ingen vet noe særlig om deg. Hvem er du?

- Det tenker ikke jeg så ofte over heller, men jeg er en enkel kar fra bygda som etter hvert har fått en del morsomme og spennende jobber. Jeg er ganske godt verdiforankret, opptatt av plassen jeg kommer av - og at det skal være mulig å bo og jobbe i hele landet. Jeg er en fredelig fyr, men jeg er ganske sosialt anlagt, sier han.

Jon Georg Dale i arbeid på hjemgården på Sunnmøre.

- Jeg vokste opp som eldst av fire søsken på et gardsbruk i Dalsfjorden, en fjord på 4,5 mil med tusen innbyggere - det klassiske distrikts-Norge. På barneskolen var vi ni elever på seks årstrinn, før jeg begynte på ungdomsskolen der vi var hele 13 i klassen! Det var en stor klasse hos oss.

Om du tenker mannen som inntil nylig var landbruksminister egentlig burde endt opp i Senterpartiet, tar du veldig, veldig feil. Mer om det senere.

- Jeg var en skoletaper

- Jeg kommer fra en veldig liten plass, der jeg har vokst opp ekstremt trygt og har vært opptatt av de nære tingene. Jeg jobbet så mye jeg kunne ved siden av skolen siden jeg var 13 år. Jeg lykkes aldri på skolen - jeg var en skoletaper på mange vis. Det har jeg vært hele livet, helt til et par gode lærere plukket meg opp på videregående og skjønte hva som måtte til.

- Var det dyskalkuli? Eller dysleksi?

- Jeg har verken blitt sjekket for det eller ADHD, men jeg har aldri fungert på skolen, sier han mens han ikke helt finner roen der han sitter.

- Det handler om at jeg ikke passer inn i en «sånn boks». I ungdomsskolentiden følte jeg at «hvis man ikke passer i en boks, så passer du ikke inn». Da fikk jeg ikke noe ut av skolen.

- Det har preget meg i ettertid, og det har vært et utgangspunktet for mye av mine diskusjoner i politikken: Frihet for enkeltmennesker, individuell tilpasning. Det skal ikke handle om systemet, men om enkeltindivid.

I praksis betyr dette at han er liberalist. Markedsliberalist. Derav den mørkeblå fargen. Ikke lyseblå.

- Jeg kommer fra en kultur på Sunnmøre som handler om at verdier må skapes, jeg kommer fra en kultur og familie som legger sin ære i arbeid. Det er gjennom arbeid og å stå på at en oppnår resultat. Det er noe som har preget meg.

Den strake motsetningen til Sylvi?

- Mange har snakket om at det enten er deg eller Sylvi som kommer til å ta over når Siv en dag går av. Utenifra fremstår dere ekstremt forskjellige, men folk i partiet sier til meg at dere er forskjellige i form, men knapt nok aldri uenig i sak?

- Jeg og Sylvi var 1. og 2. kandidat fra Møre og Romsdal, og vi drev en valgkamp sammen som endte med at vi ble det beste Frp-fylket i landet. Vi er ulike i stil og form - og vi har nok også uenighetspunkter - men vi er valgt fra samme parti, og vi har valgt å kjempe side ved side.

Da Jon Georg Dale ble statsråd for første gang, tok han over jobben til nettopp Sylvi Listhaug.

- Vi er grunnleggende enige om mange spørsmål om samfunnsutvikling og retning. Det er enkelte som har forsøkt å dra opp sterke motsetninger mellom meg og Sylvi - og det er det etter min oppfatning overhodet ikke grunnlag for. Vi er veldig ulike som typer, men vi har det morsomt sammen og jobber godt sammen - og sånn er det.

Velferdsstaten setter en stopper for åpne landegrenser

- Gode rykter skal ha det til at du ikke er så liberal som mange oppfatter deg som? Har du ufortjent rykte der?

- For meg er det et honørord å være liberal, og prinsipielt er jeg liberal, men vi lever i et land der alle får velferdsytelser når de kommer hit. Da kan det ikke være åpne landegrenser. Det kan ikke være det! Vi må integrere dem som kommer hit. Vi trenger en streng og ansvarlig asyl- og innvandringspolitikk i dette landet. Ferdig snakka.

- Er jeg liberal? Ja. Men jeg forholder meg til verden rundt meg også. Jeg er opptatt av ideologi som en ryggmargsrefleks du har med deg når du løser konkrete politiske utfordringer, men du kan ikke la være å forholde deg til verden rundt deg og bare si at «det ryggen sier er rett». Da går det galt avsted på en del spørsmål. Enten du er på liberal eller radikal side.

- Skal jeg tolke det som at dere er for streng innvandring begge to, men du er det på grunn av økonomi, og hun på grunn av kultur?

- For meg handler det om at selv om du prinsipielt har frihet til å bevege deg over landegrenser, så får du også friheten til å klare deg selv, friheten til å bidra, få deg jobb og la deg integrere. Du må komme med et positivt bidrag.

- Men hvis du havner på varige ytelser, ikke lar deg integrere, ikke får til språkopplæring - at folk ikke kommer i arbeid, så kan vi ikke ta imot så mange. Når prinsippene møter praktisk virkelighet, må du finne en avveining i det. Og den avveiningen gjør at Sylvi og jeg er i samme parti, sier han.

Få med deg Det store innvandringsintervjuet:

- Senterpartiet er det verste jeg vet

- Hvorfor havnet du i Frp fremfor Senterpartiet?

- Det finnes tusen gode grunner til det. Senterpartiet er det verste jeg vet - reelt sett. Det er fordi de opptrer med en endringsangst som er helt fremmed for meg. Jeg er oppvokst i distriktet på et lite gardsbruk i en liten fjord på Vestlandet. Grunnen til at det fortsatt bor folk der, årsaken til at vi fortsatt har arbeidsplasser, er at vi har klart å gjennomføre omstilling.

- Vi har klart å følge med i utviklingen, slik at vi ikke blir fraseilt. Suksessen med hele det sunnmørske næringslivet er kjerneeksempelet på dette. Vi har en av landets mest fantastiske næringsklynger på Sunnmøre, og det fordi vi var først ute med å ta omstillingen, ved å tenke at gårsdagens løsninger ikke fungerer for morgendagens utfordringer.

- På dette feltet står Senterpartiet til knes i gamle løsninger og opponerer mot de nødvendige omstillingene som driver landet vårt fremover. Dette er endringer som gjør at vi er et av verdens rikeste land, som gjør at vi har et godt fungerende velferdssystem. Viljen til endringer sørger for at næringslivet i Norge ikke bare handler om olje, men at vi har flere bein å stå på - og vi skal få mange flere.

- Senterpartiet slik vi ser dem i dag, opplever jeg at sitter fast i myra. Der står de helt stille og tror at jo mindre endringer man gjør, jo bedre er det. Men står du i en myr, synker du om du står der lenge nok. Vi må gjøre vanskelige omstillinger, vi må gjøre ting annerledes, vi må organisere oss bedre. Alternativet er å stå der til du synker.

- Distriktene er redde for ikke å gjøre ting annerledes

Senterpartiet har av mange blitt beskrevet som en interesseorganisasjon fremfor et politisk parti, og Dale mener de jobber mot interessene til distriktene.

- Det er få ting som jeg blir så forarget over. Jeg oppfatter i mange tilfeller at Sp beskriver av distriktene og områdene jeg kommer fra - om hjemmet mitt - er en historie som ikke stemmer. Vi er ikke redde for omstilling, vi er ikke redd for å gjøre ting annerledes - vi er redde for å ikke gjøre det!

- Dette landet har vært gjennom en fantastisk omstilling gjennom en generasjon nå. Er det krevende for folk å leve i en kontinuerlig endring? Ja, selvsagt er det det, og alternativet er langt verre. Derfor blir jeg oppriktig trukket opp når jeg ser Sp-retorikken. Jeg blir så gal av det, rett og slett!

Har tatt over kontroll der Senterpartiet har styrt

Dale hatt en rekke regjeringsroller der Senterpartiet har hatt kontroll i mange år. Han startet som statssekretær i Samferdselsdepartementet da Frp kom i regjering, der mye er snudd på hodet. Senere ble han statsråd i Landbruksdepartementet, der han til høylytte protester gjennomførte store endringer.

Les også: Landbruksministeren vil ha mer konkurranse

Nå er han tilbake i Samferdselsdepartementet - denne gangen som sjef.

- Din forgjenger Ketil Solvik-Olsen har lagt planene for hva man skal gjøre 12 år fremover gjennom en utvidet Nasjonal transportplan (NTP) og han har gjennomført store reformer. Er du kommet inn som administrator eller har du noen prosjekter?

Ny statsråd i Samferdselsdepartementet.
Ny statsråd i Samferdselsdepartementet.
Nøkkeloverrekkelse i Samferdselsdepartementet. Jon Georg Dale (Frp) blir den nye Samferdselsminister og får nøkkelen av avtroppende Ketil Solvik-Olsen (Frp).

- Jeg er definitivt ikke en administrator. Ketil har gjort en fantastisk jobb, og jeg var med som statssekretær det første året hvor vi startet opp noen viktige prioriteringer som fortsatt står seg. Vi skulle redusere vedlikeholdsetterslepet på norske veier etter at det hadde økt i flere tiår - det gjør vi nå. Vi skulle etablere et veiselskap ingen hadde tru på. Nå ser vi strålende resultater. Vi skulle reformere jernbanen, det er på plass.

Les også: - Nye Veier har spart en halv milliard

- Men det gjenstår en rekke problemstillinger: Vi må få mer infrastruktur for pengene. Det er i dag for lite kostnadsstyring og det er for dyrt å bygge en del prosjekter. Vi må jobbe smartere og bedre.

Les også: Kommunen krever at E6 skal bygges saktere, 70 millioner dyrere, mer trafikkfarlig og mer miljøskadelig

- Vi kan tenke infrastruktur på en helt annen måte

Det er derimot andre ting som virkelig kan føre til store endringer på hvordan staten tenker på samferdsel:

- Vi skal nå inn i et teknologisk skifte som vi sjelden har sett maken til. Det er ikke bare at du skal slippe rattet og la bilen kjøre selv, det er et teknologiskifte i selv selv - men den teknologien sørger for at du kan tenke infrastruktur på en helt annen måte. Du kan operere med sanntidsdata som gjør at du kan flytte trafikken der det er plass i infrastrukturen. Du kan planlegge bedre, og du kan endre kjøreruter basert på sanntidsinformasjon. Du kan opplyse bilistene, enten direkte eller på skilt langs veien, i mye større utstrekning enn tidligere. Du kan få mye mer utnytting av den kapasiteten du har i infrastrukturen, sier han.

Selvkjørende buss
Selvkjørende buss

Uttesting av første generasjon selvkjørende buss i Oslo.

I dette ligger det blant annet at hele måten NTP blir utformet på skal endres. Med bare tre måneder som sjef i departementet har han enda ikke alle svarene.

- Hvis du kommer inn og tror du vet alt, så kommer du til å gå på trynet. Det er lurt å teste hva som er svakhetene i systemet og hvor det er forbedringspotensiale - så vil det komme løpende grep fremover.

Flowplayer
Slik blir nye E18 gjennom Bærum
{"images":{"thumbnail_url":"https://lw-amedia-cf.lwcdn.com/i/v-i-478724d9-d843-4f6a-9503-ee98de974718-110500124x70.jpg","normal_image_url":"https://lw-amedia-cf.lwcdn.com/i/v-i-478724d9-d843-4f6a-9503-ee98de974718-110500.jpg"},"categoryid":"74ce69df-1df8-4be2-a1f8-ea777ac45339","id":"478724d9-d843-4f6a-9503-ee98de974718","description":"Slik blir nye E18 gjennom Bærum. Se strekningen fra Lysaker til Blommenholm.","name":"Slik blir nye E18 gjennom Bærum","siteid":"eecabeca-ec0c-4426-aacb-545e82a31278","userid":"a43588fe-6d99-4581-a30f-6ed3e80efb7a","duration":115,"created_at":"2017-09-08T08:07:15+0000","published_at":"2017-09-08T08:07:15+0000","updated_at":"2018-04-05T19:03:57+0000","tags":"","customfield1":"","customfield2":"","customfield3":"","customfield4":"","customfield5":"","likes":0,"dislikes":0,"views":6500,"additionalCustomFields":null,"episode":false,"dpconfig":{"title":1,"profile":0,"share":1,"shareBtn":0,"showCount":1,"autoplay":0}}

Åpner for mer firefelts motorvei

Et av tiltakene som kan komme er mer firefelts motorvei, der det i dag bygges 2- og 3-felt.

- Jeg har bedt Vegdirektoratet se på utbygging av veier som har en trafikk på6-12000 biler i døgnet (ÅDT) - for å se om det er en idé å bygge smal firefelt i stedet for 2- og 3-felt. Det har blant annet Nye Veier sagt gir vesentlig høyere nyttekostnad på investeringene, uten at prosjektkostnaden blir vesentlig høyere.

- På bakgrunn av det har vi satt igang et utredningsoppdrag for å se hva som eventuelt må til. Jeg har ikke konkludert på det, men det er et eksempel på at nye måter å organisere seg på utløser ny dynamikk.

Bompenger
Bompenger

Frp lovet å fjerne bompengene i Norge. Det har på ingen måte blitt en realitet.

Bompengespøkelset

Før Frp havnet i regjering, var et av løftene til partiet at bompengene skulle bort. 5 år senere har regjeringen derimot satt stadig nye bompengerekorder.

- Dere var flinke på å snakke om at med 16,3 prosent av stemmene fikk dere ikke gjennomslag for å fjerne bompengene. Men det er partier som er vesentlig mindre enn dere som har fått gjennomslag for saker de er helt alene om gjennom forhandlinger. Dere kunne vel vunnet denne saken om dere virkelig la makt bak kravet?

- Nei, det kunne vi ikke. Vi har stått hardt på bompengespørsmålet i de regjeringsforhandlingene vi har vært gjennom. Både på Sundvolden og Jæløya.

Slik har bruken av bompenger økt i Norge.

- Det er jo ikke mer enn 10 milliarder i året - og mye mindre uten rentekostnader?

- Det er riktig, men realiteten er at selv de forslagene vi har kommet til Stortinget med, har vært krevende å få gjennom. Den halve milliarden i kompensasjonsordning for bompenger utenfor byområdene var vanskelig. Vi har måttet passe på den halve milliarden som noen hauker.

- Det er ikke rett at dette er noe vi bare kunne fikset. Det har ikke vært flertall på Stortinget for vår bompengepolitikk, det har ikke vært flertall gjennom de regjeringsforhandlingene vi har vært gjennom.

- Når et metningspunkt for hva folk aksepterer

- Men det er flertall for å bygge ut olje utenfor Lofoten, uten at det skjer - og det er ikke flertall for å stramme inn i abortloven, og det ser ut til å kunne skje… Det er mange saker som små partier får gjennomslag for mot flertallets vilje.

- Det er korrekt, og nå skal vi potensielt igang med nye forhandlinger. Jeg er sikker på at partiledelsen kommer til å være opptatt av bompengesaken, nettopp for å sikre maksimalt gjennomslag med et utgangspunkt i det valgresultatet vi har.

Nye bompengetall: To av tre mener vi betaler for mye bompenger

- Den siste tids bompengediskusjoner tyder på at det er flere enn Frp som forstår at bompenger er sensitivt for folk. Det synes jeg er bra, og vi har redusert bompengeandelen i den nye NTP-en, og vi skal fortsette å redusere kostnadene for innkreving. Derfor har vi gått fra 60 til 5 bompengeselskap. Det vil fortsatt skje ting på bompengeområdet i årene som kommer, men det vi ser nå et metningspunkt for hva folk aksepterer.

Bompenger forsvinner - erstattes med veiprising?

Det er stadig flere som snakker om å fjerne dagens bompengeløsning, og i stedet innføre en GPS-overvåket veiprising.

Ideen er at du kan ha mer dynamiske priser, og ikke minst mer rettferdig fordeling av kostnadene. I dag kan det være ganske tilfeldig hvem som må betale mye, og hvem som slipper helt unna.

Les også: Bomstasjonene kan bli erstattet av GPS-teknologi

Dale er åpen for en slik løsning, men ikke udelt positiv.

Jon Georg Dale er kritisk til at veiprising kan bli en ny måte å melke bilistene på.

- Det kommer en utredninge på tungbil iløpet av neste år. Jeg har ikke sterke meninger om saken før jeg ser de rapportene. Jeg er ikke så opptatt av hvilken teknologi vi bruker, det har jeg lave skuldre på.

- Jeg er derimot livredd for å havne i en situasjon der vi innfører veiprising på gamle veier som ikke skal oppgraderes, om det kommer på toppen av bompengene i de etablerte prosjektene og toppen av trafikkforsikringsavgiften, drivstoffavgiften og så videre. Jeg tror at en del som argumenterer for veiprising gjør det for å få opp inntektsgrunnlaget.

- Når forslaget kommer fra Ap og SV, er jeg grunnleggende opptatt av hva som er motivasjonen. Hvis motivasjonen er å få inn mer penger fra bilistene, så er mitt svar at det trenger vi ikke veiprising til. Hvis det er mer rettferdig betaling på de nye veiene, er jeg mindre skeptisk. Men da må det være en forutsetning.

- Den vanskeligste jobben vi har

- Du styrer et felt som står for en betydelig del av ikke-kvotepliktig sektor på CO2. Det skal kuttes 40 prosent innen 2030. Hvordan skal du få til det?

- Det er en kjempetøff jobb, kanskje den vanskeligste vi har. Samtidig har vi gode resultatet. I 2017 gikk utslippene fra transportsektoren med rundt 10 prosent - så det er mulig.

Utslippskuttene kom i stor grad fra en kontroversiell økning av biodrivstoff.

- Teknologien må løse utfordringene

- Men dette handler ikke bare om biodrivstoff, det handler om å få tungbiler over på andre typer drivstoff, der blant annet hydrogen kan være en mulighet. Det er også et spørsmål om hvor lenge det er til også tyngre biler kan drives av batteripakker som for eksempel ligger i trallene på bilene.

Nikola One
Nikola One

Det amerikanske selskapet Nikola satser hardt på å levere trekkvogner som benytter hydrogenbrenselceller. Tesla tester på sin side ut nettopp batteridrevne trekkvogner,

- Teknologi har løst utfordringer for oss før, både på miljø- og klimaspørsmål, og teknologi må løse det igjen. Elbilpolitikken har fungert, i den forstand at positive incentiv har endret kjøpsmønstrene til folk og har fått igang teknologiutvikling. Vi redder ikke klimaregnskapet i Norge med å bygge bare ekspressykkelveier. Vi må løse utfordringene på tungbiltrafikken.

Tenker annerledes om jernbane

- Det er da Lars Haltbrekken og SV sier at vi må bygge mer jernbane?

- Det er en klassisk SV-tilnærming: «Kan vi ikke bare flytte godset over på jernbane?» Jo, men vi eier ikke dette godset, det er private som må gjøre det. «Men kan vi ikke bare subsidiere det da?» Skal vi betale godseiere for å flytte godset? Hva blir da igjen til velferdstjenester? spør han retorisk mens han rister på hodet.

Oversiktsbilde fra Oslo S mot Ekebergåsen viser hvor Follobanen skal gå - en viktig del av InterCity-utbyggingen.

- Vi må lage fornuftig infrastruktur, og vi bygger jernbane som aldri før. InterCity er en formidabel satsing, vi er inni en ei tid for jernbane vi ikke har hatt siden 1962 da vi var ferdig med å bygge Nordlandsbanen. Det satses massivt på jernbane, men vi kommer ikke til å bestemme hvor godset skal gå. Men vi vi vil prøve å stimulere til godsoverføring ved å få ned kostnadene, særlig slik at man på de lange strekningene velger jernbane.

Les også: SV vil gjøre det dyrere å kjøre lastebil

Norges dyreste veistrekning

- I Asker og Bærum skal man bruke 40-50 milliarder kroner for å bygge en ny E18 som ikke har noe særlig mer kapasitet, og som blir så dyr at folk ikke har råd til å bruke den. Er det en god idé?

- Jeg vet ikke om det er oppsummert E18 Vestkorridoren, men det er et godt forsøk. Om det er en god idé? Det er en nødvendighet. Slik trafikksystemet er rundt Oslo så må en huske på at E18 ikke bare er en lokalvei inn og ut av Oslo, det er hovedveinettet i Norge. Veien går her, og det er påkoblinger til både E6 og E16. Vi må ha kapasitet til å håndtere folk og næringsliv. Det betyr at vi bygge ut.

For E18 Vestkorridoren blir Norges desidert dyreste veiprosjekt. Prisen er anslått å bli rundt 40 milliarder - kanskje enda mer.

- Men den skal jo ikke ha noe særlig mer kapasitet?

- Jo, den skal ha mer kapasitet! Selv om man bruker noe av kapasiteten til kollektivtransport og andre ting, så frigjør man kapasitet i infrastrukturen. Det er poenget. Det er årsaken til at byrådet i Oslo er imot, det er eneste grunn til at de er imot.

- Det er et paradoks, for jeg får jo kritikk for bompenger, men det eneste bompengeprosjektet byrådet i Oslo er mot er det som gir mer vei! Den ekstra kapasiteten trenger vi. Så er det en god idé? Det er en nødvendighet. Vi trenger å bygge dette landet og ha en kapasitet i infrastrukturen for å frakte folk og god, ikke bare inn og ut av Oslo - men på hovedveistrekningene gjennom landet.

Omkampenes tid er over

- Grunnen til at jeg spør er at en av dine forgjengere nevnte at Ring 4 var en bedre løsning, men det var E18 man fikk til - og da kastet man på seg den løsningen, fremfor å risikere å få ingenting. Er Vestkorridoren den optimale løsningen?

Ring 4 er et alternativ til utbygging av ny E18, som vil få trafikken rundt både Oslo og Bærum - men som også vil skape mer redundans i trafikksystemet.

- Det er den løsningen vi har. Det er sikkert fordeler og ulemper ved alle trasévalg, og alle vurderinger blir gjort i konseptfase. Det vi vet er at vi kan holde på med omkamper til evig tid. Resultatet er at vi ikke bygger noe - og det er det jo noen som faktisk ønsker.

- Dette landet trenger mer infrastruktur, og da må vi av og til si at vi har tatt et valg, og stå ved det valget.

Les også: Vil fjerne Norges mest trafikkerte vei: - MDG vil skape høyere utslipp og flere ulykker

Kontroversiell togreform

En av regjeringens mindre profilerte, men svært omstridte reformer, er opphevelsen av NSBs monopol og konkurranseutsetting av togstrekninger. Staten skal fortsatt eie både selve infrastrukturen og togene, men NSB får konkurranse på selve driften av togstrekningene.

I første runde vant omstridte Go Ahead anbudet på å drifte Sørlandsbanen.

Les også: Samlet opposisjon krever svar om toganbudet

- Hvor kan man spare inn når staten skal eie både materiell og infrastruktur?

- Det viser anbudet på Sørlands- og Jærbanen ganske godt: Vi skal spare inn gjennom anbud på å operere togstrekninger. Med den trafikkpakken vi har hatt ute nå, så sparer vi i størrelsesorden tre milliarder kroner de neste ti årene. Det er på én pakke! Det er betydelige innsparinger på det.

I løpet av de neste årene skal alle togstrekninger i Norge gjennom samme prosess - inkludert lokaltrafikken rundt Oslo.

- Tog i Norge er ikke lønnsomt

- Når jeg ser på den diskusjonen som går kan man nesten tro at det er lønnsomt å kjøre tog i Norge, men staten kjøper togtjenestene alle steder. Vi bruker 3,7 milliarder kroner i året på å subsidiere togtilbudet rundt om i Norge. Vi skal fremover bruke mindre penger på det, fordi det er flere aktører som leverer tilbud og konkurransen virker. Så skal vi bruke de pengene på å oppgradere tilbudet - enten ved å kjøpe flere avganger eller oppgradere infrastrukturen slik at det blir kommersielt lønnsomt.

Jon Georg Dale

- Hva har NSB kastet bort penger på?

- Jeg vil ikke si at de har gjort det, men det er krevende å bryte monopol som gjerne har fått sin egen kostnadsutvikling. Vi så at NSB halverte sitt tilbud da de ble utsatt for konkurranse. Jeg tror NSB lærte mye av det og det viser at konkurranse virker. Det at vi i det hele tatt har det ute på anbud gjør at du får igang noen endringer i strukturer som er gjennomgående sunne.

Mye av bakgrunnen for britiske Go Aheads vinnerbud, var at de har budsjettert med betydelig høyere inntekter som følge av flere reisende.

- Det som er fint med Go Ahead, er at de jobber målrettet for å få mer trafikk inn på tilbudet. Ved å få flere til å reise, så øker du egeninntektene, og da slipper man så mye subsidiering fra staten. Så enkelt, så vanskelig. De oppgraderer tilbudet, de får flere avganger. På Jærbanen for eksempel øker de antall avganger i helgene - og plutselig ble toget et alternativ også i helg.

Taxfree-knipe: - Det vil være ekstremt krevende

- Apropos finansiering av etatene dine: Det strammes nå inn i taxfree-ordningen. Pengene utgjør halvparten av inntektene Avinor. Hvordan skal du finansiere flyplassene i fremtiden?

- I første omgang er det vel bytteforholdet mellom tobakk og vin som er endret, men så vet jeg at Stortinget vurderer endringer også utover det. Det vil være ekstremt krevende hvis det skjer, advarer Dale.

- Utgangspunktet er at vi har noen flyplasser som har taxfree som bidrar til å finansiere distriktsrutene våre. Distriktsrutene på fly er en sentral del av kollektivtilbudet i distriktene. Hvis Stortinget river bort finansieringsgrunnlaget for det, så vil det være ekstremt krevende - ikke for meg, men for alle som skal reise fra distriktene og har flyet som sitt naturlige kollektivtilbud.

- Hva blir konsekvensen?

- Vi har sagt at det potensielt kan være store. Det kommer litt an på hva slags innretning Stortinget velger å ha på det, eller om de legger det vekk. Mitt råd er at de legger det vekk.

- Staten må holde seg unna så ofte som mulig

- Hva er det store politiske prosjektet ditt på lang sikt?

- Det må være å forenkle hverdagen for folk: Det betyr at staten må være der når den må, og holde seg unna så ofte så mulig. Mindre stat, mer personlig frihet. Jeg tror det gjør noe med et land. Det gjør noe med et folk, sier den selvtitulerte liberalisten.

Jon Georg Dale

- Hvis du vet at staten er der hvis du trenger den, men ikke før, så tar du andre valg. Du føler mer personlig ansvar og personlig frihet. Jeg tror det henger sammen og at det øker skaperkraften, initiativviljen og innovasjonsevnen i et land. Det øker dermed verdiskapingen og felles velferd.

Mener vi stiller oss dette spørsmålet altfor sjelden

- Hvor skal du redusere staten?

- Hadde det vært opp til meg hadde det vært mange områder som ville vært åpent for private markeder, også på samferdselsområdet.

- Det spørsmålet vi stiller oss altfor sjelden, gjennomgående på tvers av partier, er følgende: «Hvorfor skal staten ha ansvar for dette?»

- Jeg tror nesten ingen tenker på det. Selv de av oss som ønsker større frihet og mindre stat, vi tenker fort “hvor er staten?” den dagen et eller annet ikke fungerer. Det er den grunnleggende utfordringen vi har, derfor trenger vi flere liberalister i verden.

- Dette synes jeg er aller mest synd i Norge

- Hvis vi hadde stilt oss det spørsmålet oftere, tror jeg landet vårt ville blitt bedre. Vi har en fantastisk frivillig sektor i Norge, vi er fortsatt landet som er stolt over dugnad og vaffelsteking - det er noe fantastisk. Jeg tror det ville vært en enda sterkere drivkraft i den retning om ikke staten hadde vært der først.

- Jeg tror vi hadde hatt større grobunn for at folk brukte sine egne penger i å investere i sine egne verdier, fremfor at staten skulle trekke inn så mye skatter for å finansiere så mange tjenester som vi egentlig kunne gitt til det private markedet.

- Dessverre handler ikke den ideologiske kampen om dette i dag, men den går på å hindre at staten tar over der private allerede er. Det er det jeg synes er aller mest synd i Norge. I Oslo er det private sykehjemsplasser som er drevet av frivillige eller kommersielle, med brukerne som er godt fornøyd, som forsvinner over natten.

- Dessverre er ikke dagsorden i Norge hvordan vi får en mindre stat, det er hvordan vi kan få mer av den.

- Det er godt å ha en ytre fiende

Han mener staten får litt for mye av æren av de gode tingene i Norge.

- Det er det norske folk som har bygget opp det gode Norge, med vekslende politiske regimer. Både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer. Vi har hatt en moral som har handlet om at vi går på jobb, vi bidrar og utfordrer hverandre - og henger vi sammen om vi trenger det. Vi har en identitet. Det er en grunn til at vi er mot EU - og jeg er mot EU. Det er godt å ha en ytre fiende og vi har det godt her på berget, sier han og ler.

- Det norske folk er de som har bygget dette landet, politikken har sin del av fortjenesten. Men i sum bygges ikke et land av en stat, men det bygges av et folk. Det er folk som ligger i bunn, og så legger man politikken på toppen, for vi må ha samfunnsstrukturer som som fungerer.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!