Mimir Kristjánsson gikk nylig av som nyhetssjef i Klassekampen i det han kaster seg for fullt inn i politikken. Han flytter fra Oslo til Stavanger og er partiet Rødts ordførerkandidat ved høstens kommunevalg.
Den siste uken har han reagert på avsløringene i Nettavisen om hvor tette bånd det er mellom profilerte politikere og «vaktbikkjene» som er satt til å passe på dem, journalister og kommentatorer i de største redaksjonene.
Flere av de mest profilerte kommentatorene har overfor Nettavisen avvist at det er problematisk å gå i private bursdagsfester samtidig som man i det daglige skriver om vertenes liv i politikken.
Dette er journalistene og Giske-kritikerne som festet med Hadia Tajik
- Jeg synes det er skammelig at journalistene og kommentatorene selv ikke ser at samrøret er problematisk. Det er betenkelig å ha et så nært forhold til dem du skal ettergå, og måten pressefolket uttaler seg på i etterkant tyder på at de ikke forstår problemstillingen. De har en «sånn er livet»-tilnærming, og jeg synes det er dobbelmoralsk av pressen å ikke ha forståelse for at Nettavisen setter et kritisk søkelys på festen, sier Kristjansson.
Og skynder seg å legge til:
- Jeg må si, og dette må du skrive, at jeg ikke har noe rent rulleblad i denne sammenhengen. Som journalist har jeg jevnlig vært sammen med politikere, og som politiker omgås jeg journalister.
Tok ikke selvkritikk
Dagsavisens kommentator Hege Ulstein var etter den brennhete pølsefesten i Oslo sentrum ikke selvkritisk da Nettavisen snakket med henne. Hun kjenner Tajiks kjæreste Kristian Skard som tidligere kollega.
- Jeg har det samme forholdet til Tajik som jeg har til en lang rekke andre politikere i alle partier. Jeg har bare profesjonelle, og ingen personlige, relasjoner til verken henne eller noen andre politiske aktører, sa hun.
VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken så heller ikke noe kritikkverdig ved at hennes politiske reportere deltok på Kristian Skard og Hadia Tajiks bursdagsfest, samtidig som de dekket Giske-saken og maktkampen i Arbeiderpartiet.
- VGs politiske journalister er til stede på mange type arrangementer der politikere og andre samfunnsaktører befinner seg, og derfor var noen av dem også til stede på gårsdagens samling, sa Håndlykken til Nettavisen etter pølsefesten.
Forskjell på Oslo og resten av landet
Kristjansson ser en klar forskjell mellom Oslo og sin egen hjemby Stavanger.
- Jeg vil absolutt si at det er forskjell på Oslo og resten av Norge i samrøret mellom politikere og journalister. Det er et paradoks, fordi Oslo er en så stor by. Man skulle heller tro at politikerne og journalistene i Stavanger var nærmere hverandre, fordi miljøet er relativt lite i forhold til i Oslo - men slik er det ikke.
- Hvis man er glad i å ta seg en øl i Oslo, er det mange andre steder man kan gå. Ingen trengte å gå på den festen. Jeg langt ifra uskyldig på dette området, men utenfra ser dette pinlig ut, sier han til Nettavisen.
Den mye omtalte pølsefesten i Oslo sentrum ble arrangert samtidig som VGs redaktør sto på direktesendt TV og beklaget avisens første fremstilling av Giske-videoen som slo ned som en bombe for halvannen uke siden.
Mens VG-redaktøren beklaget direkte hos NRK, var journalistene hennes på fest med Hadia Tajik
- I lys av Giske-situasjonen som oppstod omtrent samtidig, burde flere takket nei til å dra. Og selv om de valgte å dra likevel, burde de hatt vett nok til å i alle fall reflektere over forholdet mellom politikere og journalister generelt. Når forholdet mellom journalister og politikere blir tettere, øker avstanden til befolkningen. Jeg frykter vi er på vei mot amerikanske tilstander, der pressen og politikere kan sies å være tettere enn det vi har i Norge i dag, sier Kristjánsson til Nettavisen.
Vil ha debatt
Nå håper han på en intern debatt i mediebransjen om hvordan journalister omgås mektige politikere privat.
- Vi må få en debatt om hva som er rimelig omgang. Er det rimelig at journalister skal gå i bursdagen til en politiker de dekker på jevnlig basis? Hvor mange slike samlinger skal man gå på? Dette bør pressen selv løfte opp gjennom Norsk journalistlag og i større grad reflektere over hva som er greit og ikke. Journalister bør rydde opp når det er mistanker om koblinger til sentrale politikere - særlig i en tid der journalistikken er truet av alternative medier og 'trolleblogger'. Det er en gavepakke til alternative stemmer langt ute på høyresiden, tordner han.