RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sand-hetens øyeblikk

Sist oppdatert:
Afrika ligger ikke så mange drivene unna, så det er kanskje ikke så rart at San Roque Golf Club har mer sand enn den vanlige golfer har godt av.

Sotogrande-området rett øst for Gibraltar er indrefileten i europeisk golf. Skottene vil ikke være enig, men baner som Valderrama, Sotogrande og San Roque får det til å rykke i foten til de fleste golfentusiaster.

Hyggelig og god

Nettavisen har tidligere testet Valderrama, og vi ga den 80 poeng av 80 oppnåelige. Men europas dronning er en en-gang-i-livet-opplevelse for de fleste av oss.

De færreste har råd til å legge flere tusen kroner på bordet for en golfrunde - og enda færre nærmer seg scratch i handikapp, slik at de virkelig har glede av gjentatte runder.

For alle andre er San Roque et meget godt alternativ der man i hvertfall rent golfmessig får mer for pengene enn på den berømte nabobanen.

Gode treningsområder

Der Valderrama er iskald og ekskluderende, oppleves San Roque som åpen og imøtekommende. Det er en prestisjebane, bevares, men stemingen er likevel en annen enn Valderrama.

San Roque har utmerket restaurant, klubbhus og pro shop - og treningsområdene er meget bra: Romslige greener, innspillgreener og tre øvingsbunkerer.

Eneste minus er mangel på gress-utslag. Til gjengjeld er drivingrangen overbygget og i to etasjer. Det gir i det minste ly for den sterke solen.

Seves lekegrind

Den lokale nøkkelmannen bak «det gyldne triangel» er den legendariske golfspilleren Seve Ballesteros. Han er codesigner på San Roque og Ballesteros-familien driver eiendomssalg og golfskole i Sotogrande-området.

Med 6.079 meter fra gul tee er ikke San Roque, New course (som vi testet denne gang) spesielt kort, men noen monsterbane er den heller ikke. Derimot er det sand så langt øyet kan se på mange av hullene, og det er kanskje ikke så overraskende når man vet at Seve lærte seg å spille golf på stranden.

Enkel start

Hull en er en barmhjertig start, om enn ikke rørende enkelt. 365 meter par fire, men den største bunkeren er du kvitt allerede etter et greit utspill. Med normale gode slag burde par være innen rekkevidde.

Så begynner runden. Neste hull er bananformet mot høyre (dogleg høyre), med en hundre meter (!) lang bunker i innersvingen. Den er plassert fra 200 til 300 meter fra hvitt utslag, neppe vilkårlig...

Skulle du mot formodning bomme på ørkenen, er det femten andre bunkere å velge mellom på dette hullet. Og da er vi i gang - neste hull har 18 bunkere rundt greenen.

Noen spektakulære hull

Hovedinntrykket fra runden er lange par tre-hull, par fire-hull hvor du stort sett må slite for å nå inn på to slag, og par fem-hull hvor hovedutfordringen ligger i å spille strategisk og unngå sandlassene.

Banen er småkupert, og du har aldri inntrykket av å gå rundt på et jorde. Tvert imot er stenger de mange trærne utsikten til andre fairwayer, mens greenene ofte ligger høyt og åpent med fin utsikt.

Naturmessig er ikke Sotogrande-området så dramatisk, de dramatiske øyeblikkene er det golfen som står for. Eksempelvis når du går opp på greenen på hull åtte. Hullet er 188 meter fra gul tee. Problemet er bare at flagglinjen går over en 170 meter lang bunker.

Lite vann

Skulle man trekke noe på layouten, så er det mangel på vannhindre. To ganske store dammer gir riktignok utfordringer, men i mangel på mye vann, er vannhindrene utnyttet til det maksimale: På fire hull danner de en effektiv vegg på fairwayen og greenen.

For den gode spiller er hovedutfordringen på San Roque litt av det samme som på mer berømte og atskillig vanskeligere Valderrama: Det er mye å tjene på å kunne forme slagene og legge inn skru både mot høyre og venstre.

Gjennomgående er det bunkere og trange passasjer som danner de største vanskelighetene. Greenene er gjevnt over mye enklere enn på Valderrama.

I fantastisk stand

Nettavisens testteam møtte Valderrama i fantastisk stand i fjor sommer, men rapporter mot slutten av året tyder på at banen slet litt med mye spill og løv.

I så måte bød San Roque på en positiv overraskelse. Nettavisens spillere testet banen midt i januar, og selv på denne årstiden var banen i en stand som ville satt samtlige norske juli-baner i skyggen.

Alt i alt får San Roque svært gode skussmål av oss, og vi anbefaler den uten videre for gode spillere som er lei av å gå i kø på Costa del Sols turistbaner - og som vil la hodet og lommeboken bestemme mer enn hjertet i valg av bane ved Sotogrande.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere