RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sant og usant om vaksinen

Foto: Hommedal, Marit (Scanpix)
Sist oppdatert:
Tro ikke alt du hører om Pandemrix.

Mens svineinfluensaen sprer seg, er skepsisen til vaksinen stor.

Norske helsemyndigheter distribuerer nå Pandemrix i stort antall ut til norske kommuner. Men skepsisen til vaksinen som skal beskytte deg mot svineinfluensa og bremse spredningen av smitten er stor hos Kari og Ola Nordmann. I en spørreundersøkelse Respons gjennomførte for Aftenposten i uka som gikk svarte 64 prosent at de ikke vil ta vaksinen. 15 prosent hadde ennå ikke bestemt seg, mens bare 21 prosent - én av fem - sa de ville ta den.

Konspirasjonsteorier
Skepsisen til svineinfluensavaksinen kommer blant annet til uttrykk i debattforum på internett og populære ytringskanaler som Twitter og Facebook. En YouTube-hit akkurat nå er rapperen Mike Adams musikkvideo til låten «Don't Inject Me», der budskapet er at hele svineinfluensapandemien er skapt av den farmasøytiske industrien for å tjene penger (se video nederst i saken).

«Sunn skepsis»
Men stort sett er det mer vektige motargumenter enn konspirasjonsteorier som kommer til uttrykk. Overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet kaller det en «en sunn skepsis».

- Det er bra med skepsis, men omfanget av denne skepsisen overrasker meg, særlig når det går på kjente og velprøvde stoffer som skvalen og tiomersal. Vi skal møte dette med god og korrekt informasjon. Når det gjelder de mest ekstreme konspirasjonsteoriene, er jeg ikke så bekymret. Det er bare en liten gruppe som forfekter disse, sier han til Nettavisen.

Nettavisen har sett nærmere på noen av de mest seiglivede påstandene som settes fram og bedt nasjonale helsemyndigheter kommentere dem. Her er resultatet. Svarene kommer fra lege Ellen Furuseth ved vaksineavdelingen ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Påstand 1:

Jeg risikerer ingenting ved å avstå fra vaksinen

FHI: Dette er ikke riktig. Selv om den nye influensaen hos de fleste gir milde symptomer, er risikoen for å bli syk og dermed også for å få et alvorlig sykdomsforløp høyere enn ved vanlig sesonginfluensa. Det er fordi de aller fleste ikke har noen grad av immunitet mot dette viruset fra før. Svineinfluensaen er også annerledes i det at de som får alvorlige komplikasjoner eller dør, både de få i Norge og de mange i land som har hatt større utbrudd, stort sett har vært yngre mennesker under 50 år. Omkring halvparten av dem har ingen risikofaktorer. Det er uvant og skremmende at yngre, friske personer dør av en infeksjonssykdom til tross for at de får den beste tilgjengelige behandling. Derfor er vi opptatt av å tilby vaksine, fordi vi ikke på forhånd kan vite hvem som får alvorlig sykdom. Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot den nye influensaen.

Påstand 2:

Svineinfluensavaksinen inneholder kvikksølv

Svar fra FHI: Fordi vaksinen leveres i glass med flere doser, inneholder den konserveringsmiddelet tiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er nødvendig for å hindre bakterievekst i glasset etter at det er åpnet. Mengden Tiomersal i Pandemrix er langt lavere enn det som tidligere var vanlig i spedbarnsvaksiner, og også lavere enn det man får i seg gjennom maten til daglig. Med et gjennomsnittlig norsk kosthold får man i seg cirka 4 mikrogram kvikksølv daglig, mens en dose Pandemrix inneholder 2,5 mikrogram kvikksølv. Den kvikksølvforbindelsen som er i vaksinen (etylkvikksølv) skilles også raskere ut av kroppen enn den man får i seg gjennom mat (metylkvikksølv). Tiomersal har vært brukt som konserveringsmiddel i vaksiner siden 1930-tallet. Det er gjort grundige studier i store befolkningsgrupper med tiomersal som vaksinetilsetning. Disse undersøkelsene har ikke gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører verken autisme, hjerneskade eller annen helseskade.

Påstand 3:

Vaksinen er dyrket fram på kreftceller

Dette er ikke riktig. Pandemivaksinen Pandemrix er fremstilt på en godt utprøvd måte, ved virusdyrking på egg. Det er samme metode som brukes ved fremstilling av den årlige vaksinen mot vanlig sesonginfluensa.

Påstand 4:

Vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger

Svar fra FHI: Det er ikke vist at vaksinen kan gi alvorlige bivirkninger. Modellvaksinen (prototypen til Pandemrix) ble testet ut på om lag 5000 personer, noe som er en vanlig størrelse på studier ved utprøving av nye vaksiner. Disse studiene viste at vanlige bivirkninger etter pandemivaksinasjon er smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, hodepine, tretthet, feber, ømme muskler og leddsmerter, moderat feber og hovne lymfekjertler. Disse forsvinner normalt i løpet av 1-2 dager. Dataene tyder på at slike bivirkninger forekommer noe hyppigere etter vaksinasjon med pandemivaksinen enn etter vanlig sesonginfluensavaksinasjon.

Påstand 5:

Hjelpestoffet skvalen i vaksinen er omstridt, også blant medisinske eksperter. Det var mistanke om at skvalen i miltbrannvaksine i sin tid førte til golfkrigssyndromet blant amerikanske soldater.

Svar fra FHI: Denne mistanken er avkreftet, blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Miltbrannvaksinen som ble gitt til soldatene i Golfkrigen inneholdt ikke skvalen, og kan dermed umulig ha forårsaket det såkalte golfkrigssyndromet. Skvalen er en naturlig olje som finnes hos alle planter og dyr. I Pandemrix er den fremstilt fra haileverolje. Det finnes mye data om bruk av skavlen i vaksiner. Blant annet er en annen influensavaksine med skavlen gitt til om lag 45 millioner mennesker uten å ha vist å gi alvorlige bivirkninger.

Påstand 6:

En massevaksinasjon mot svineinfluensa i 1976 førte til at mange fikk nervesykdommen Guillain-Barré (GB) før vaksineprogrammet ble stoppet.

Svar fra FHI: Det er riktig at det ble sett en sammenheng mellom vaksinasjon mot svineinfluensa i USA i 1976 og sykdommen Guillain-Barré syndrom (GBS). I løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjon mot svineinfluensaepidemien i USA i 1976 fant man en liten, men likevel økt risiko for å utvikle GBS. Risikoen var på 1 tilfelle per 100 000 vaksinerte.

Det er en rekke forhold som er forbedret siden 1976, både med hensyn til kvaliteten på vaksineproduksjon, og omfanget av dokumentasjonen av pandemivaksiner. Det er derfor lite sannsynlig at det samme vil skje igjen. Studier av andre influensavaksiner etter 1976, med innhold av andre A (H1N1)-stammer, har enten vist ingen eller en svært liten risiko (cirka 1 tilfelle per 1.000.000 vaksinerte) for å utvikle denne sykdommen. Man skal også være klar over at det å gjennomgå influensa er en klar risikofaktor for å utvikle GBS. Risikoen for utvikling av GBS etter influensasykdom er ca. 4-7 tilfeller per 100.000 personer med influensasykdom, altså 40-70 ganger høyere enn ved de vanlige influensavaksinene.

Påstand 7:

Gravide bør ikke ta svineinfluensavaksine

Svar fra FHI: Helsemyndighetene anbefaler vaksine, også til gravide. Bak denne anbefalingen ligger en grundig vurdering fra fagmiljøene, både i Norge og internasjonalt. Dette er også vurderingen gjort i Verdens helseorganisasjon (WHO) og dens ekspertpanel på vaksinespørsmål. Éndosevaksine som ikke trenger tilsetning av konserveringsmiddelet tiomersal, og som inneholder tilstrekkelige mengde med antigen til å gi en beskyttende effekt, ville bli foretrukket til gravide dersom man hadde hatt tilgang til den. Men det viktigste nå er at gravide blir vaksinert med en godkjent vaksine, inkludert den vi har i Norge. Vaksinen er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter, også til bruk hos gravide. Helsemyndighetene har sjekket muligheten for å få kjøpt andre vaksiner. Men hos produsentene er det kø av inngåtte avtaler, så annen vaksine blir ikke å få tak i før langt ut i 2010.

Og så langt unna norske helsemyndigheters informasjonsopplegg som det er mulig å komme, finner du altså denne YouTube-hiten fra rapperen Mike Adams. Dette er bare ett av mange eksempler fra nettet der konspirasjonsteoriene får fritt utløp:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere