Tredje dag skjønte jeg hvor grundig feil jeg tok.

I det avsluttende panelet fikk vi en spektakulær demonstrasjon av ett av Nord-Norges karaktertrekk:

Godt, gammelt munnhuggeri og rivalisering mellom representanter fra byer, kommuner og fylker. I svarte natta symboliserer nordnorsk hofteskyting, ærlig rett-fra-brøstet indignasjon.

Sammenslåing og sinne

Lite annet setter sinnene i den nordnorske befolkningen mer i kok enn Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark.

Les også: Donald Tusk: – EU enig om å utsette brexit i inntil tre måneder

Duellen mellom Erna Solbergs tidligere våpendrager, Sigbjørn Aanes, og leder av ForFinmark Arne Pedersen, leverte varene.

Aanes’ tapre fokus på det nye storfylkets og innbyggernes ve og vel, og muligheter til å få de beste tjenestene, bet ikke på Pedersens opphisselse over at sammenslåingen vil bety tap av lokale offentlige rom - arenaer som danner rammen om politisk, forvaltningsmessig og kulturell identitet.

- Identiteten forsvinner, tordnet Pedersen og strakk en d’Aartagnan-lignende pekefinger mot Aanes, kjapt parert av Aps stortingspolitiker Cecilia Myrseth.

Skattelistene

Se hvem som tjener mest på ditt postnummer

Dem og oss

Følelsen av dem og oss var til å ta og føle på.

Nettopp den tradisjonelle forventningen om at nordlendingene må få krangle fra seg og bli enige om hva de vil, før de tar turen helt til Oslo for å fremlegge budskapet.

Det minner litt om forholdet Norge og EU. Fordi vi ikke er medlem av EU tror vi at vi på død og liv må enes om vår nasjonale politikk før vi tar turen til Brussel.

Og hver gang vi legger frem budskapet pakkes det inn i en naiv stolthet om at vi er verdens beste - eller ledende på et og annet.

Slik misforstår vi EUs funksjon som politisk arena, og slik misforstår kanskje Nord-Norge politikken i Oslo. Skal politikere ta de riktige beslutningene må de heller ansvarliggjøres - enn informeres.

Les også: EU-domstol: Produkter fra israelske bosetninger må merkes

Et langstrakt land

Landet vårt er langt. Hvert år sendes 12 milliarder kroner til regionen i følge doktorgrad-avhandlingen til Jonas Stein, som ble presentert fredag før konferansen.

Har det gavnet regionen å fokusere på hvor mye de kan få utbetalt i økonomiske tilskudd fra staten?

Eller viser det at vi «søringer» ikke innehar nødvendig kunnskap om rettferdig fordeling av statens ressurser ut i fra inntekter og verdiskapningen regionen virkelig skaper? Tenk bare på de enorme inntektene fiskeri- og sjømatnæringen gir felleskapet.

Klarer ikke Nord-Norges offentlige rom - som Arne Pedersen så intenst forsvarer - å løfte opp lokale problemstillinger og løsninger på nasjonalt nivå fordi distansen er for lang og skepsisen, les fordommer, er for stor?

Les også: Norsk økonomi går så det griner - men eksperter venter nedtur

Kanskje er det på tide at vi i Oslo-boblen tar en kollektiv mea culpa og innser at vi ikke tilstrekkelig tar inn over oss at de nordnorske problemstillingene faktisk også er vår egne.

Bare fordi de kommer fra nord setter vi på oss fordomshetens solbriller og avfinner oss med at det er deres egen skjebne og feil.

Hurtigtog til nord

Så hvordan bøte på dette? Problemstillingen er kompleks og sammensatt. Men to initiativ forekommer meg helt nødvendig.

Hurtigtog nordover er en no-brainer. Dyrt blir det. Men hvordan kan vi snakke om et helt land om vi ikke engang har en velfungerende infrastruktur for transport av mennesker og produktene til og fra hele landet?

Jeg lurer på hva befolkningen i Troms og Finnmark tenkte når Oslo-gryta kranglet så busta føyk om å bygge Operaen, Munch-museet og Nasjonalbiblioteket - eller svelget unna de enorme kostandsoverskridelsene under byggingen av Holmenkollen?

Her trumfet både kultur og landets stolthet klima- og sosialøkonomiske vurderinger.

Se landet nordfra

Det andre initiativet går ut på å ansvarliggjøre regjering, storting og vår politiske elite om forholdene i Nord og gi dem bedre anledning til å se Norge fra et annet sted.

Les også: Nord-norske politikere overbyr hverandre i gigantisk jernbanegalskap til 133 mrd.

Hvorfor ikke flytte Stortingets møter én uke i måneden til Tromsø?

Da kan stortingsrepresentantene komme seg ut av kontorene og de lange korridorene, tilbringe regelmessig tid i vår nordligste landsdel for å sette seg bedre inn i hvordan samfunn ser ut utenfor Oslo-gryta.

Det vil også bidra til å skape et alternativt maktsenter - hvor Dagsnytt 18 kan sendes fra, ikke bare som en «one-shot» fra Svarte Natta.

Europaparlamentets månedlige plenumssesjoner i Strasbourg blir ofte kritisert, særlig av oss som ikke er med, fordi det skaper unødig klimagassutslipp og høye kostnader.

Men erfaring viser at representantene på reise får et bedre beslutningsgrunnlag når de tar inn andre politiske impulser, omgås flere folk og slik blir mer mottakelig for alternative perspektiver.

Det mangler helt klart i EU, men det gjør det tydeligvis også i Oslo.